Sonett 82, av Francesco Petrarca – Io non fu d’ amar voi lassato unquanco

Jeg prøver meg igjen med å poste en sonetto av den italienske renessansedikteren Francesco Petrarca, selv om forrige gang jeg prøvde, så resulterte det i den sinteste kommentaren jeg har fått her på bloggen. Italiensk er ikke mitt sterkeste språk, og min livssituasjon hindrer meg i å holde det lille jeg kan ved like annet enn med det sporadiske arbeidet med bloggene mine.

Sonetto 82

     Io non fu’ d’amar voi lassato unquanco

madonna, né sarò mentre ch’io viva;

ma d’odiar me medesmo giunto a riva,

e del continuo lagrimar so’ stanco;

      e voglio anzi un sepolcro bello e bianco,

che ’l vostro nome a mio danno si scriva

in alcun marmo, ove di spirto priva

sia la mia carne, che po’ star seco anco.

      Però, s’un cor pien d’amorosa fede

può contentarve, senza farne strazio,

piacciavi omai di questo aver mercede.

      Se ’n altro modo cerca d’esser sazio,

vostro sdegno erra; e non fia quel che crede;

di che Amor e me stesso assai ringrazio.

Min oversettelse

Jeg var aldri trøtt av å elske deg

madonna, jeg skal aldri bli det mens jeg lever;

men å hate meg selv ma d’odiar me medesmo giunto a riva,

e del continuo lagrimar so’ stanco;

      e voglio anzi un sepolcro bello e bianco,

che ’l vostro nome a mio danno si scriva

in alcun marmo, ove di spirto priva

sia la mia carne, che po’ star seco anco.

      Però, s’un cor pien d’amorosa fede

può contentarve, senza farne strazio,

piacciavi omai di questo aver mercede.

      Se ’n altro modo cerca d’esser sazio,

vostro sdegno erra; e non fia quel che crede;

di che Amor e me stesso assai ringrazio.

Kommentar til oversettelsen

Unquanco betyr

Odiare er «å hate».

.

Komentar til sonetten

Kommer…

Reklamer

Sonett 1, av Francesco Petrarca

Jeg går litt hardt ut i dag. Italienern Francesco Petrarca skrev 365 til sin utkårede Laura, én sonett for hver dag, og jeg begynner her med å poste nummer 1. Så får vi se om hvordan det går med alle de andre.

Posten er under arbeid, og vil bli fylt ut bedre etter hvert.

Sonett 1

Voi ch’ascoltate in rime sparse il suono
di quei sospiri ond’io nudriva ‘l core
in sul mio primo giovenile errore
quand’era in parte altr’uom da quel ch’i’ sono,

del vario stile in ch’io piango et ragiono
fra le vane speranze e ‘l van dolore,
ove sia chi per prova intenda amore,
spero trovar pietà, nonché perdono.

Ma ben veggio or sì come al popol tutto
favola fui gran tempo, onde sovente
di me medesmo meco mi vergogno;

et del mio vaneggiar vergogna è ‘l frutto,
e ‘l pentersi, e ‘l conoscer chiaramente
che quanto piace al mondo è breve sogno.

Min oversettelse

Dere som hører i spredte rim, lyden
av disse sukk hvorfra jeg nærer hjertet
i min første ungdommelige feil
når jeg var delvis en annen enn den jeg er nå,

av forskjellige stiler som jeg gråter i
mellom fåfengt håp og fåfengt sorg,
som vil prøve intensjonen av kjærlighet,
håper å finne medlidenhet, og ikke tap.

Men jeg ser fint nå at for folket
har jeg lenge vært en fabel, hvor fra ofte
jeg skammer meg;

og for meg å fantasere skammen er frukten,
og angeren og gjengjennelsen er klar
hvor mye tilfredshet i verden er en kort drøm.

Kommentar til oversettelsen

Jeg ville ikke stolt alt for mye på den, slik den ser ut nå. Jeg har rukket å slå opp litt og undersøke litt, men har også tatt en del sjanser og gjettet meg frem til betydninger. Jeg skal forklare hvordan jeg har tenkt, og tar gjerne i mot råd og innspill for forbedringer. Det er foreløpig tiden som hindrer meg i å oversette bedre.

Sparse er passato remoto av spargere, som betyr «utbre» eller «spre». In rime finner jeg ikke ut av, ordet står verken oppført i kunnskapsforlagets blå ordbøker, eller i min italienske ordbok Dizionario italiano di, base utgiftt av Giunti. Jeg antar det rett og slett har med «rim» å gjøre. Ond’io regner jeg som satt sammen av onde (=hvor fra) og io, mens nudriva er impferktum (imperfetto) av nutrire, som betyr «ernære». Linje 4 er klønete språklig, men skal være et forsøk på ordrett oversettelse av hva sonetten sier.

Popol regner jeg med betyr «folket».Veggio tror jeg er en eldre form av vedo, av vedere = å se. Jeg lurer også på om or er en slags poetisk kortform av ora, som betyr «nå», hvis ikke har jeg vanskelig for å finne mening i linjene 9 til 11. Medesmo meco har jeg elegant utelatt fra oversettelsen, siden jeg ennå ikke har funnet ut hva det betyr.

Kommentar til sonetten

 Sonettene til Petrarca skiller seg ut fra Shakespeares i rimmønsteret. Her i denne sonetten er det: abba abba cde cde, mens Shakespeare følger abab cdcd efef gg. Ellers har jeg ikke tid til å skrive så mye mer ennå.