Oktobermørke

Oktobermørke. Et helt nytt dikt, i måneden der man må skifte dekk på bilen, fyre opp i peisen, reise på jobb i mørket, se bladene falle av, og vente på at det bare skal bli mer av dette. Vi var jo så vant med sommeren, så kom

Så beveger vi oss mot slike dager
Der mørket mot lyset får overtaket
I min opplyste stue sitter jeg
Mens verdens mørke omslutter meg

Og jeg ser på livet mitt, som det er
Og jeg ser på min kone, som sitter der
Jeg tenker på høsten som går sin gang
Og tenker på vårens fuglesang.

Sånn er det i livet akkurat nå
Tiden som er, og bare langsomt vil gå
I en underlig følelse av stemningstørke
Pakket inn i oktobermørke.

ES2018

Oktoberdikt

Det er oktober, høstferie og fint vær. Dagen er tilbrakt på terrassen, i kortbukse, som var det sommer.
Å velge seg april er enkelt, mai er den skjønne milde som kommer, det er å velge seg en av høstmånedene som teller. Jeg har allerede skrevet et Septemberdikt og – et veldig kort – desemberdikt. Jeg har snev av synestesi, og oktober er som april for meg en blå måned (april er mørkere blå, oktober lysere). Her er oktoberdiktet.

Det er en glede å være til
Naturen er full av smil
Jorden snurrer rundt og rundt
og tipper over
mot oktober
Dagene og nettene
er omtrent like lange
Og bladene og regnbuen
har omtrent samme farge
Det er sol og regn
om hverandre.
Jeg har laget meg en kopp te
Jeg har så lyst til å være med
I alt hva naturen steller i stand
Det er oktober over det ganske land
Og naturen smiler seg i søvn
Snart hviler alt som før var grønt
Og sommeren går over
i oktober
Det er deilig å være til
Smil!

ES2013

Bildet er tatt oktober, 2011, med FujiFinepix100.