Gleich und gleich, av Johann W. von Goethe

Etter er par uker med noen monumentale dikt det er mye å si om, kommer vi i dag til det kortere og enklere Gleich und gleich. Goethe skrev dette i 1814, og fikk det publisert i 1815. Diktet er på to setninger fordelt over 8 korte linjer, og fungerer nærmest som en aforisme. Den første setningen i første halvdel av diktet, er om blomsten, den andre er om bien. Ideen er at de to er laget for hverandre.

Gleich und gleich

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

1814/1815

Like og like

En liten blomsterklokke
Fra jorden herfrem
Var tidlig spiret
I deilig flor;
Da kom en liten bie
Og knasket i vei.
De må vel begge
Være for hverandre.

Språk, form og innhold

Diktet har 8 linjer med to takter i hver. Versefoten blir introdusert som jambisk (tung-lett) i oddetallslinjene 1 og 3, med en daktyl (tung-lett-lett) i partallslinjene 2 og 4. Men mønsteret blir brutt i andre halvdel av diktet, der daktylen mangler i linje 6, finnes i linje 7, og at det er en ekstra opptakt i linje 8. Denne ekstra opptakten gjør at det kommer to stavelser før den første med trykk i denne linjen, og det har betydning, fordi trykket da faller på –andre. Så bien og blomsten er til for hverandre. Jeg har lagt til diktet med trykket markert i fet skrift, under

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

Trykkfordeling, Gleich und gleich, Johann W. von Goethe

Rimmønsteret i diktet er OaOa, ObOb, der bokstaven o indikerer at det ikke er rim, og like bokstaver rimer med hverandre. Stor bokstav indikterer trykklett utgang på linjen, kvinnelig kadens, liten bokstav er trykktung, mannlig. Rimmønsteret er balladens, og folkediktningens, så her ligger kanskje en ide om at dette er en gammel, folkelig sannhet.

I oversettelsen er det tittelen som er vanskeligst. Gleeich und gleich blir brukt i uttrykket gleich und gleich gesellt sich gern , tilsvarende norske
like barn leker best. Jeg oversetter tittelen med Like og like i oversettelsen, Like barn i gjendiktningen.

Ellers er det å tenke gjennom hvordan å oversete frasen Vom Boden hervor (Fra jorden herfrem), et lite innskudd uten verb. Jeg oversetter også uten verb, selv om tyskerne mye flittigere enn oss bruker sammensetningene hitinn, herut, herfrem, og så videre. Kanskje er det også et spørsmål hva man skal gjøre med Und naschte fein (og nasket fint). Dere ser selv i gloselistene alternativene for å oversettte naschen, og det er et valg om man skal oversette fein med fin, eller bruke en omskriving.

Innholdet i diktet er veldig greit. Det er en liten klokkeformet blomst som stikker seg frem, den har spiret tidlig i nydelig flor, nydelig blomstring. Så kommer en liten bie, og forsyner seg av den, som bier gjør. Poeten tenker da at disse da må være laget for hverandre. I overført betydning er det vel kjent hva blomsten og bien er for noe, på Goethes tid, som i vår.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no

Glöckchen das, -s/-; liten klokke, bjelle.
Boden der, -s/Böden 1. jord, mark, jordbunn (Erdboden jordbunn, jordoverflate) 2. bunn, grunn 3. gulv, golv 4. loft, loftsrom 5. (overført) sikkert grunnlag, fast grunn.
herˈvor (adv.) fram, hit ut.
gesprosset – partisipp -> sprossen (sv. itr.; høytidelig, gammeldags) spire, skyte, sette nye skudd.
lieblich (adj.) 1. deilig; yndig, søt, bedårende, fortryllende; 2. vennlig, lyst. 3. herlig; etwas duftet lieblich noe lukter herlig 4. (vin) halvtørr.
Flor der -s/-e; flor (blomsterflor, sørgeflor); im Flor stehen stå i flor.
Biene die, -/-n; bie.
naschte -> naschen (sv. tr. itr.) snope, snaske, knaske, spise, småspise godter/søte saker.
fein (adj.) fin (i ulike betydninger);

Kommentar

Dette er et koselig og søtt dikt Goethe skrev i godt voksen alder. Han er 64 år, har gått inn i alderdommen med verdighet, og har funnet seg et livssyn om at alt i verden er meningsfullt og forståelig. Mange av diktene fra denne tiden er preget av harmoni, og visdom. Slik er det også her. Bien og blomsten er laget for hverandre. Det er som det skal være, når bien flyr til blomsten, og spiser av den, samtidig som han befrukter den. Blomsten trenger bien for å formere seg. Og bien trenger blomsten.

Sånn er det også med oss mennesker, menn og kvinner. Vi er laget for hverandre. Det er naturens gang at vi finner frem til hverandre, og at alt spirer og gror. Det er seksuelle konnotasjoner under her også, men Goethe holder det på et anstendig nivå. Det gjør også denne bloggen.

Diktet kan utmerket ses i sammenheng med Gefunden, som jeg postet forrige uke. Rimmønsteret er det samme, begge er totaktere, og begge er en allegori over samme tema.

Neste uke er det Wechsellied zum Tanze som skal gjennomgås. Det første diktet jeg poster av Goethe, med dialog. Den går mellom den likegyldige og sarte, og det er bare å følge med på bloggen for å vite hva den dialogen handler om.

Min gjendiktning

Vanskeligheten i gjendiktningen ligger i å få sistelinjen skikkelig. Det må være trykk på –andre i hverandre, og det er bare plass til en stavelse etterpå, Jeg har måttet omskrive for å få det til.

Like barn

En blomsterklokke
Fra jorden stakk ut
Var tidlig spiret
I nydelig skrud;
Da kom en bie
Og knasket blid.
De er vel laget
For hverandre, de.

ES2019

Bie, blomst, epletre
Bien og blomsten.

Forrige: Gefunden Neste: Wechsellied zum Tanze Alle: Goethe

Du og De, av Aleksander Pusjkin

Et enkelt dikt avslutter serien med dikt av den russiske poeten Aleksander Pusjkin (1799-1837) i dag. Det er et dikt som gjør litt moro ut av høflighetsformene ty og vy, eller du og De. I det gamle Russland var det en selvfølge at alle øvrighetspersoner ble tiltalt med De, og det skulle ikke mye til å bli øvrighetsperson. Kun de nærmeste venner og drikkekamerater og bondetamper var du. Ennå blir alle fremmede tiltalt med De, til like med læreren, tannlegen, politikere, notariuser, alle du går inn i et underlegenhetsforhold til. Jeg tiltaler min kones mor med De, men med søsteren er det litt frem og tilbake. Russerne har til og med et slags ordtak for den utstrakte bruken av De: Idu na vy!, direkte oversatt «jeg går (over) til De!», eller «nå skal jeg begynne å kalle deg med De». Meningen er «nå skal vi ikke lenger være venner», «vi er ikke lenger dus», «jeg er sint og fornærmet».

Russernes nasjonalpoet gjør det til stor litteratur hvordan skillet mellom høflighetsformen og vennskapsformen skiller mellom formelt vennskap og kjærlighet. Det er også åpent for alle som leser russisk litteratur i original, da endringer i personers vennskapsforhold kommer til uttrykk i hvordan den andre personen tiltales. Siden verbene også konjugeres etter subjektsformen (eller man bøyer verbet etter hvem som utfører handlingen, slik det også er i latinske språk som fransk, spansk og italiensk) kan man ikke vri seg unna med å utelate pronomenet. På norsk blir det kunstig nå med De, og på engelsk eksisterer ikke formen i det hele tatt. Pusjkin er en god del år før de store russiske romanforfatterne, da han skrev dette diktet, i 1825, ble det ennå ikke skrevet romaner. Men høflighetsformene var så absolutt til stede.

Russiske skolebarn er satt til å pugge dette diktet, og russiskspråklige med utdannelse vil kunne sitere det ordrett. De tar vare på sine poeter og på sine store dikt i det store landet i øst, slik blir også språket lært inn og bevart som det blir brukt best.

Utgaven jeg trykker limer jeg inn fra russisk Vikiteka.

 

Ты и вы

Пустое вы сердечным ты
Она, обмолвясь, заменила
И все счастливые мечты
В душе влюблённой возбудила.
Пред ней задумчиво стою,
Свести очей с неё нет силы;
И говорю ей: как вы милы!
И мыслю: как тебя люблю!

Du og De

Pustoje vy serdetsjnym ty
Ona obmoljas, zamenila
I vsje stsjastlivyje metsjty
V dusje vliubljonnoj vozbudila.
Pred nej zadumtsjivo stoio,
Svesti otsjej njejo njet sily;
I govorju ej: kak vy mily!
I mysliu: kak tebja liubliu!

Min oversettelse og gjendiktning

Ты и вы

Tomme De med hjertelige du
Erstattet hun i en forsnakkelse
Og alle lykkelige drømmer
vekket hun i min forelskede sjel.
Foran henne står jeg tankefull,
Å ta øynene fra henne er ikke i min makt;
Og sier til henne: hvor De er søt!
Og tenker: hvor jeg elsker Deg!

Du og De

Plutselig sa hun du for De
En forsnakkelse, som var nok
Til at jeg i min sjel ble lykkelig
Og alle drømmer i den vekket opp.
Foran henne står jeg tankefullt der ,
Krefter til å se bort har ikke jeg;
Og sier til henne: hvor skjønn De er!
Og tenker stille: hvor jeg elsker deg!

 

 

Kommentarer til språket og oversettelsen

I oversettelsen har jeg omskrevet litt og endret rekkefølgen på noe for å gjøre det forståelig på norsk. I gjendiktningen har jeg tatt bort og lagt til for at det skal fungere som et dikt. Med det har min stil blitt vel så synlig som Pusjkins, noe leseren nok må leve med. Med å gjøre det på den måten får jeg i det minste flere gjendiktninger ferdige, og forhåpentligvis kan det gjøre flere interesserte i disse diktene og kanskje åpne en ny verden for noen.

Ordet Пустой (pustoj) kan i tillegg til «tom» også bety «lettsindig» eller «ubetydelig», som man ser av glosene under. обмолвясь (omolvjas) er gerundium (adverbialpartisipp) av обмолвиться, som betyr «å forsnakke seg». Det er altså en slags «forsnakkende seg» erstattet hun De med Du (заменила betyr «erstatte»). En slik måte å formulere seg på er unaturlig på norsk. Vi omskriver med substantivisering, og så en preposisjon (å forsnakke (seg) -> en forsnakkelse, og så «i forsnakkelsen»). Ordene В душе влюблённой (v dusje vliubljonnoj) hører sammen, preposisjonen В (i) styrer lokativ, og душе влюблённой er lokativsformer for душа влюблённая.

Ellers skulle det ved hjelp av glosene under være ganske greit å finne ut av hva de ulike ordene betyr, og hvordan jeg har tenkt i mine oversettelser. силы betyr krefter, det står i genitiv, siden нет (njet) er nekting (russisk bruker genitiv ved nekting), så her har jeg omskrevet litt. Som man ser av glosene betyr Свести mye forskjellig, det meste i betydningen  ta med seg noe et sted, som oftest ned eller bort. Det skulle være greit å oversette med «å ta øynene bort», eller «se vekk», som jeg har valgt i gjendiktningen. Originalen har imidlertid det poetiske ordet очей (otsjej) for «øyne». Det vanlige ordet for øye og øyne er глас (glas) og гласа (glasa).

Gloser

Fra kunnskapsforlagets store blå russisk-norsk ordbok.

Пустое -> Пустой 1. tom; folketom, mennesketom; hul; ledig; fri- 2. lettsindig; tom; overflatisk 3. tom, løs; nytteløs, bortkastet; tom, innholdsløs 4. ubetydelig, bagatellmessig

сердечным -> сердечный 1. (относящийся к сердцу) hjerte-; сердечная мышца; сердечный припадок  2. (добрый, отзывчивый) varmhjertet, hjertelige 3. (любовый) kjærlighets-; сердечная драма

обмолвясь -> обмолвиться 1. (оговориться) forsnakke seg 2. (приговориться) forsnakke seg, nevne i forbigående

заменила -> заменить 1. (кем-л, чем-л) erstatte 2. (занять место; стать равноценным) erstatte; vikariere for 3. (сменить) avløse

влюблённой-> влюблить gjøre {få} noen forelsket i seg: fordreie hodet på

задумчиво -> задумчивый tankefull, ettertenksom

Свести II (1) 1. føre ned; leie ned; hjelpe ned; føre vekk 2. bringe, føre, leie; hjelpe 3. (вывести, устранить) fjerne; få bort; ~ пятно  4. hogge ut 5. redusere til, bringe ned til

очей -> око <мн очи> поэт. øye, øyne

Kommentarer til diktet

Jeg kjenner jeg er direkte innhabil når det kommer til russiske dikt, og særlig til Pusjkin. Jeg kommer på gråten ved slutten, enda så enkelt det er, og enda så i farten det kanskje er skrevet. Det har en veldig gjenklang i meg, disse russiske følelsene, og alt som ligger bak dem og i dem.

Jeg blir også slått av hvor økonomisk, rikt og poetisk det russiske språket er. Det er ikke mulig å få inn alle meningene og alle assosisasjonene på norsk, uten å bruke en mengde ord. I mine oversettelser er ord overflødige, de kan tas bort, setningene kan omformuleres. I originalen er hvert ord nødvendig.

Det begynner veldig forsiktig, Пустое вы сердечным ты, det tomme De for det hjertelige Du. сердечным er satt i dativ, det vil si at det er dit det går. Så er det «hun erstattet», med «i en forsnakkelse» eller «forsnakkende seg» (обмолвясь) i mellom. Deretter er det som om alt åpner seg, denne enkle forsnakkelsen setter i gang er rikdom av følelelser og drømmer i jeg-personen. «Og alle lykkelige drømmer i den forelskede sjelen ble vekket hun» er den direkte oversettelsen. Verbet возбудила står i fortid, og da indikerer russiske verb kjønnet og tallet (entall eller flertall) på den som utfører handlingen.

Russerne har ofte dette med at mannspersonen står tankefull eller på annen måte foran kvinnen han elsker. Også Lermontov skildrer denne situasjonen i diktet Til A. O. Smirnova. Der er det imidlertid slik at han foran henne ikke får til å gjøre det han tenker når hun ikke er der. Hos Pusjkin er det forskjellen mellom hva han sier og gjør, og hva han tenker, som er poenget.

Det er en dobbeltbetydning til slutt, med at han elsker Deg, som kan bety ordet deg i plassen for Dem, altså at de er venner og dus, men det kan også bety at han elsker henne, altså personen.

Kanskje er det dette med at man står foran en mulighet man ønsker å gripe, men ikke helt vet hvordan å få det til, eller ikke klarer å overvinne følelsene til å få gjort det man vet man må, kanskje er det dette som griper meg så veldig. Kanskje er det det at jeg alltid leser og tolker russiske dikt som om følelsene der er helt troverdige og ekte. Det er ingen ironi, ingen forsøk på å være kul, det er mennesker med sterke følelser, og som strever med å få utløp for dem og få dem tilfredsstilt. Akkurat dette diktet slutter kanskje optimistisk, det er opp til leseren. Kanskje er tanken om at han elsker henne det som skal til for å innlede et forhold, for at det skal bli til henne. Og kanskje er forsnakkelsen hennes «en forsnakkelse» i hermetegn, en invitasjon til at også hun er interessert i noe mer.

I alle fall er det et nydelig dikt som har overlevd snart tohundre år, og er godt kjent av millioner av mennesker. Eller som det heter her på bloggen: Helt grei poesi!