Mailied, av Johann Wolfgang von Goethe

Det er mars, midten av mars, men turen er kommet til en liten Mailied av Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Han har skrevet flere, den mest kjente er allerede postet her i desember (Wie herrlich leuchtet/ mir die Natur). Den er skrevet i 1771, da Goethe var ung, og på vei inn i Sturm und Drang-perioden. Denne vi skal poste i dag er skrevet i 1810, da Goethe var 60 år gammel. Det er av en annen karakter.

Mailied

Zwischen Weizen und Korn,
Zwischen Hecken und Dorn,
Zwischen Bäumen und Gras,
Wo gehts Liebchen?
Sag mir das!

Fand mein Holdchen
Nicht daheim;
Muß das Goldchen
Draußen sein.
Grünt und blühet
Schön der Mai,
Liebchen ziehet
Froh und frei.

An dem Felsen beim Fluß,
Wo sie reichte den Kuß,
Jenen ersten im Gras,
Seh ich etwas!
Ist sie das?

Maisang

Mellom hvete og korn
Mellom hekk og torner
Mellom trær og gress
Hvor går den lille elskling
Si meg det?

Fant min lille yndige
Ikke hjemme
Må det lille gullet
Være ute
Grønnes og blomstrer
Skjønne mai
Elskling lokker
Glad og fri

På klippene ved elven
Hvor hun rakte kysset
Det første, i gresset
Ser jeg noe!
Er det henne?

Språk, form og innhold

Diktet er satt opp i tre strofer, der første og siste er lik i formen, og midtstrofen skiller seg ut. Første og siste har 3+3 takter, og består av fem linjer. De tre første er like i formen, og så endrer det seg i de to siste, men de tre taktene er beholdt. Det starter med en troké, så følger en daktyl, i stavelser blir det tung-lett, tung-lett-lett, tung, i de tre første linjene. Så blir det tre trykktunge stavelser etter hverandre, vil jeg si, i de to siste. Rytmen endrer seg markant. Det passer med betydningsinnholdet, for det er der han ser etter henne.

Rimmønsteret i første og siste strofe er aabOb, små bokstaver tilsier trykktung utgang, store bokstaver er trykklett. Bokstaven o tilsier at linjen ikke har rim.

I midtstrofen går det raskere med 2+2 takter. Her er rytmen konsekvent, trokeisk, med annenhver trykktung og trykklett stavelse. Oddetallslinjene ender med en trykktung stavelse, mens partallslinjene har en trykklett til slutt.

Rimmønsteret her er kryssrim: AbAbCdCd.

Jeg setter opp trykkfordelingen for hele diktet denne gangen, siden det varierer sånn. Trykktunge stavelser står i fet skrift, bitrykk er fetkursiv..

Zwischen Weizen und Korn,
Zwischen Hecken und Dorn,
Zwischen Bäumen und Gras,
Wo gehts Liebchen?
Sag mir das!

Fand mein Holdchen
Nicht daheim;
Muß das Goldchen
Draußen sein.
Grünt und blühet
Schön der Mai,
Liebchen ziehet
Froh und frei.

An dem Felsen beim Fluß,
Wo sie reichte den Kuß,
Jenen ersten im Gras,
Seh ich etwas!
Ist sie das?

Goethe: Mailied (Trykkfordeling)

Språket og innholdet er stort sett greit. Det er diktets jeg-person som er på jakt etter sin elskede. I linje 4 er det geht das Liebchen, som er poenget med den s-en etter geht, det er forkortelse for das. Midtstrofen sier at den elskede ikke er hjemme, så må hun være ute, hvor hun trekker ham til seg, glad og fri.

I siste strofe er det på klippene ved elven det foregår. Der var det hun rakte ham kysset, det første av dem, i gresset. Der ser han noe, og lurer på om det er henne.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett. no.

Weizen der, -s/; hvete.
das Korn -(e)s/Körner; korn, såkorn, gryn
Hecken -> Hecke die, -/-n 1. hekk 2. hekketid.
Dorn der, -(e)s/ 1. (flt.: Dornen, Dörner) torn, tagg; 2. (flt. Dorne; verktøy) dor.
Holdchen -> hold (adj.) hengiven, vennligsinnet, elskelig, yndig, huld, hull.
das Goldchen (koseord) lille skatt; mein Goldchen gullet mitt
daˈheim (adv.) hjemme;
draußen (adv.) der ute, utenfor, utomhus; utenlands, ute på havet;
grünen (sv. itr.) grønnes, bli grønt; (overført) blomstre, trives.
blühet -> blühen (sv. itr.) blomstre, florere, stå i blomst; hende, skje;
froh (adj.) glad, fornøyd; gledelig; fro
Kuß -> Kuss der, -es/Küsse; kyss; jemandem einen Kuss geben gi en en kyss.

Kommentar

Det er et elskovsdikt, dette. Poenget er å få frem forventningen og lysten til jeg-personen som leter etter sin lille elskling. Dette er vårkåt elskovslyst, for å si det i rene ord. Han vil ha henne. Og diktet er skrevet som om letingen foregår i sanntid, som vi sier det i våre dager. Det går mellom de forskjellige planter, den drivende rytmen får frem at det liksom haster, at han jager. Og så spørsmålet: Hvor er det hun går hen? Hvor er hun?

Det er en elskovslek, dette, vil jeg si, sunn forelskelse. Hun var ikke hjemme, der han prøvde først, og så var det ut for å lete. I midtstrofen forsterkes de forelskede følelsene gjennom den livgivende våren, det grønne og blomstringen, alt er så frodig. Da lokker også Liebchen, glad og fri.

Hun rakte ham kyss på et bestemt sted, på klippene ved elven. Enda mer enn på norsk bruker tysk verbet å rekke (reichen) også i betydningen servere (der Kaffee wird im Nebenzimmer gereicht). Det er hun som gir ham kyss.

Og han vil ha mer. Da føler han ser noe der, lurer han på om det er henne. Diktet slutter i den forventningen.

Min gjendiktning

En mild omskriving her og der, og gjendiktningen er på plass.

Maisang

Mellom hvete og korn
Mellom hekker og torn
Mellom gresset og tre
Hvor går elskling
Si meg det?

Fant den hulle
Ei i hus
Lille gullet
Er gått ut
Grønne kvister
Skjønne tid
Elskling frister
Glad og fri

Der hvor elven i kryss
Hvor hun rakte meg kyss
Det første, i lund
Ser jeg noe!
Er det hun?

ES2020

Mailied, av Johann Wolfgang von Goethe

Det er tjukkeste desembermørke. Dagen blir ikke mørkere, enn den er i dag, 21. desember. Klokken 0519 i morgen snur solen, og vi går igjen mot lysere tider. Der fremme ligger måneden mai, med den månedens stemning, og selv om det ikke er lett å tenke på det nå, så er det et slikt dikt vi i dag skal poste.

Diktet Mailied satte Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) som dikt nummer 51 blant Liederne i samlingene fra 1815, også Aufgabe letzter Hand, som jeg poster fra. Der er det ikke tenkt på at noen skal utgi et av diktene i uken, som jeg har gjort dette året, og derfor kommer dette lette, lyse vårdiktet helt merkelig plassert.

Det er maidikt og vårdikt på veldig mange måter. Våren er livets og forelskelsens tid, den bærer i seg løfter om sommer, og det er tiden blader og blomster spretter, og livet yngler. Goethe skrev diktet i mai og juni 1871, den gang han selv var 21 år gammel, og selv befant seg i livets vår. Det bare spruter livsglede av diktet, og jeg skal for denne stunden glemme at det er desember og mørkt og midtvinters.

Knopper spretter! Det er vår! (Goethe: Mailied)

Diktet er skrevet mens Goethe befant seg i Sesenheim, og hører til blant Sesenheimer-diktene. Sesenheim er en liten landsby i nærheten av Strasbourg, der Goethe studerte juss i årene 1770-71. I Sesenheim bodde prestedatteren Friedrike Brion, som Goethe forelsket seg i, og som er du-personen i dette diktet og flere av Goethes kjærlighetsdikt i perioden.

Diktet er fullt av energi og av liv, men Goethe selv var syk med en vond hoste denne tiden, og måtte holde seg innendørs. Det samme var Friederike Brion. Det er artig å ha i bakhodet, når man leser og tenker diktet som en vital forelskelseshistorie, fullt av liv og livsglede. Forelskelsen deres ble heller aldri noen ordentlig romanse. I 1771, samme år som Goethe skrev dette diktet, vendte han tilbake til Frankfurt som utdannet jurist, og forholdet til Friedrike Brion tok slutt.

Utgivelseshistorie

For et dikt som dette spanderer jeg et lite underkapittel på tilblivelseshistorien, hvordan diktet kom til å bli seende ut som det gjør i dag.

Det er endringer i diktet fra det originalt ble skrevet til senere utgivelser. Goethe skrev diktet i pinsen, og kalte det Maifest, i datidens skrivemåte Mayfest, og det var først med utgivelsen i 1789 det ble endret til nåværende Mailied (eller Maylied). Diktet kunne godt hete maifest, som en hyllest til festen mai måned er, men tittelen Mailied – eller: Maisang – gjør seg også godt. Det er et verdig dikt å gjøre krav på den tittelen.

Mailied

Wie herrlich leuchtet
Mir die Natur!
Wie glänzt die Sonne!
Wie lacht die Flur!

Es dringen Blüten
Aus jedem Zweig
Und tausend Stimmen
Aus dem Gesträuch,

Und Freud und Wonne
Aus jeder Brust.
O Erd, o Sonne!
O Glück, o Lust!

O Lieb, o Liebe!
So golden schön,
Wie Morgenwolken
Auf jenen Höhn!

Du segnest herrlich
Das frische Feld,
Im Blütendampfe
Die volle Welt.

O Mädchen, Mädchen,
Wie lieb ich dich!
Wie blickt dein Auge!
Wie liebst du mich!

So liebt die Lerche
Gesang und Luft,
Und Morgenblumen
Den Himmelsduft,

Wie ich dich liebe
Mit warmen Blut,
Die du mir Jugend
Und Freud und Mut

Zu neuen Liedern
Und Tänzen gibst.
Sei ewig glücklich,
Wie du mich liebst!

1771, trykket 1775

Humle, frukttre, vår (Goethe: Mailied)

Maisang

Hvor herlig lyser
Meg naturen!
Hvor glinser solen!
Hvor ler marken!

Det trenger seg på med blomstring
Fra hver grein
Og tusen stemmer
Fra krattet.

Og fryd og glede
Fra hvert bryst
O jord, o sol!
O lykke, o lyst!

O kjærlighet, O kjære!
Så gyllen skjønn,
Som morgenskyer
På den høyden der.

Du velsigner herlig
Den friske mark
I blomsterdamp
Hele verden.

O jente, jente,
Hvor elsker jeg deg!
Hvor blinker ditt øye!
Hvor elsker du meg!

Så elsker lerken
Sang og luft
Og morgenblomsten
Himmelduften

Hvor jeg deg elsker
Med varmt blod
Som du meg ungdom
Og glede og mot

Til nye sanger
og danser gir
Vær du evig lykkelig
Som du elsker meg!

Språk, form og innhold

Diktet har 9 strofer, hver på fire linjer. Hver linje har to takter, og versefoten er jambisk. Det går altså lett-tung, lett-tung, nedover. Linje 1 og 3 har trykklett utgang, linje 2 og 4 trykktung, veldig typisk. Rimene er i linje 2 og 4, of halvrim er tillatt, som i strofe 2 med ZweigGesträuch. Det er knapt nok halvvrim. Men det passer for perioden Sturm und Drang, som i det dette diktet blir skrevet er i ferd med å bli innledet.

Wie herrlich leuchtet
Mir die Natur!
Wie glänzt die Sonne!
Wie lacht die Flur!

Goethe: Mailied (trykkfordeling)

Det er noen strofer som trenger litt forklaringer for oversettelsen.

I strofe to brukes konstruksjonen Es dringen Blüten, direkte oversatt «det trenger [seg på] blomstring». Sånn formulerer vi oss ikke på norsk, så jeg omskriver med «Blomstringen trenger seg på».

Jeg er ikke sikker på om jeg får helt grep om finessen i strofe 4, med først Lieb uten -e, så Liebe, med -e på slutten. Ordet for kjærlighet er die Liebe, og en kvinnelig kjæreste er også Liebe. Jeg oversetter med o kjærlighet, o kjære, men jeg er ikke sikker på om det er det som står i originalen. Ordet lieb blir helst brukt med liten bokstav, som adverb, og ikke med stor bokstav som substantiv. Det tyske ordet höhn hadde jeg lenge problemer med, før jeg skjønte det måtte være en poetisk forkortelse for höhen, høyder. Det er ord Goethe bruker ofte, men det er vanskelig å finne noen forklaring noe sted. Her står det i forbindelse med et annet vanskelig ord å få tak, for en som har tysk som fremmedspråk og ikke bruker det i dagligtale. Det er ordet jene, her Auf jenen Höhn. Duden skriver det er høystil, særlig skriftspråk, og at det er et demonstrativpronomen. Jeg oversetter med «Som morgenskyer/ på den høyden der».

Det tyske verbet blicken har jeg satt opp i gloselisten, selv om det har samme opprinnelse som vårt blikk. Hos oss blir det imidlertid brukt som substantiv, og bare helt nylig som verb, «å blikke», og da helst i betydningen «se stygt på». Men her i diktet handler det direkte sagt om det utelukkende positive å se forelsket på noen, det glimter, blinker og skinner i øynene, alle de tre verbene kunne vært brukt. I originalen, førsteutgaven av diktet, brukte Goeths også ordet blinken. I gjendiktningen er denne strofen sterkt omskrevet for å få takten til å gå opp.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no.

leuchten (sv. itr.) lyse, stråle, skinne; jemandem leuchten lyse for en.
die Flur -/-en; dyrkbar mark, jorde(r).
dringen (dringt, drang, ist gedrungen, itr.) bane (seg) vei; trenge (inn, på, fram), bryte fram (av noe).
Blüte die, -/-n; blomst, blomstring(stid), flor; (overført) glansperiode, høydepunkt.
Zweig der, -(e)s/-e 1. gren, kvist 2. (overført) gren;
Stimme die, -/-n; stemme, røst;
Gesträuch das, -(e)s/-e; buskas, kratt.
Wonne die, -/-n; fryd, lykksalighet.
segnen (sv. tr.) velsigne, signe;
volle -> voll (adj.) 1. full (i ulike betydninger) 2. hel, fullstendig; hel (klokke)time 3. fyldig, rund.
blicken (sv. itr.) se, titte fram, være synlig, skimte; lyse
Jugend die, -/; ungdom, unge mennesker;
Liedern -> Lied das, -es/-er; vise, sang; åndelig sang, salme.

Kommentar

Dette er et av diktene nevnt på SNL, der det kraftfullt stod skrevet at «Diktenes rytmer og bilder er underlagt en spontan språkkraft som legger alle regler og alt kunstig koketteri bak seg«. Det er veldig sterkt sagt, og jeg tar opp det samme i behandlingen av Wilkommen und Abschied, som er skrevet i samme periode. Nå er formuleringen redigert bort, men de to diktene står ennå nevnt sammen med Heidenröslein, som eksempler på kjente dikt fra Sesenheimer-perioden.

Min gjendiktning

Dette er en gjendiktning i ordets rette forstand. En god del av innholdet er skrevet om, for å få det til å passe til norsk.

Maisang

Hvor herlig lyser
Meg vår natur!
Hvor glinser solen!
For mark og ur!

Det bryter blomstring
Fra hver en grein
Og tusen stemmer
Fra kratt og hei.

Og fryd og glede
Fra hvert et bryst
O jord, o sol!
O fryd, o lyst!

O kjær, O kjære!
Så gyllen skjønn,
Som morgenskyer
På høyden grønn

Du velsigner herlig
Den friske mark
I blomsterdamp
Hele verden.

O jente, jente,
Jeg elsker deg!
Ditt øye skinner!
Du elsker meg meg!

Så elsker lerken
Sin sang og luft
Og morgenblomsten
Sin himmelduft

Hvor jeg deg elsker
Med varme blod
Som du meg ungdom
Og fryd og mot

Til nye sanger
Og danser gir
Vær evig lykke
Som du meg blir!

ES2019