Faller sammen

Etter at jeg giftet meg ble diktskrivingen min ganske ustabil. Jeg fikk et liv å leve, mer enn et liv å skrive. Dette diktet her, nummer 6 i den uhøytidelige samlingen, Lyrikk12, ble aldri helt skrevet ferdig, og er kanskje ikke ferdig i den versjonen det er postet her heller. Men livet, det fortsetter, og enda jeg tilbakeposter dette fra mars 2015, til juni 2014, så er vi ikke falt helt sammen ennå, verken huset eller jeg.

 

Faller sammen

Lampen i taket har løsnet i skruen

Det er rot og støv og skitt

Overalt

Mitt liv har en kone som ikke vil ha meg

Og sier det til meg

Det er ugress i hagen

Og lampen i taket

Og mugg og sopp og vått

På badet

Gjennom veggen

Hun går og forlater meg

Jeg er ikke bra nok

Det er ikke bra nok

Det er åpenbart, kjære

At med meg vil huset aldri bli bra nok

Og holde seg slik det ikke skal være

Og aldri bli bedre, heller bli verre

Det faller sammen

samme vei

sammen faller vi

Huset og jeg.

Lyrikk12

ES2012

Et vinterdikt (hold ut)

Da jeg så gjennom samlingen Lyrikk 12 for å poste dikt nummer 4, så jeg rett og slett at dette diktet var fjernet. Det fantes ikke noe dikt nummer 4. Og så Lyrikk2012, da, det året jeg var så aktiv, og skrev så mye. Heldigvis hadde jeg et ekstra dikt liggende, eller et uferdig dikt, som lå der i brokker, løsrevne setninger. Som så mange ganger før – lot jeg det bare være diktet. Og det ble jo fint. Diktet skildrer en skjør stemning, og kan godt selv være skjørt.

 

Et vinterdikt (hold ut)

Og min kone Olia er borte

Jeg heller i mitt glass

Utenfor vinduet er natten

 

 

Det er kaldt i verden i dag

Hjemme er jeg alene

 

Det er vinter i verden i dag

 

Og gardinene henger så tungt

Ingen vegger smiler til meg

De står der tause rundt

Det liv man kaller jeg.

 

Det er jeg.

 

Min kone er ute i verden.

Det er vinter og mørkt overalt

Og kaldt.

Her inne sitter jeg.

Og smiler tappert til meg.

 

Hold ut, min venn

Hold ut

Nr. 4

Dikt og matematikk

Det tredje diktet i samlingen Lyrikk12 er et morsomt dikt som handler om dikt og matematikk.

Dikt og matematikk

Jeg har tenkt ut noen setninger:

Den største gleden du kan ha
det er å regne algebra.

Den har aldri vært skikkelig lykkelig
som ei har vært det med geometri
(det måtte i så fall være med tallteori).

Fiskene kan svømme som ingenting
Fuglene fly som de bare vil
Men den største gaven fra vår skaper, vår Gud
var det vi som fikk –
lov å begripe matematikk.

Sånn, der er det skrevet ned som et dikt.

Nr. 3

ES2012