Erinnerung, av Johann Wolfgang von Goethe

Om dette korte diktet av Johann Wolfgang von Goethe hersker litt forvirring. På dette er det troverdige kilder som sier diktet ble skrevet i 1789, og trykket i 1827, i samleutgaven Ausgabe letster Hand. Både Lieder.net og Wikisource skriver dette. Men i min utgave står det at diktet er skrevet på slutten av 1760-tallet, og trykket første gang i 1769.

For ytterligere å komplisere står det i Goethe Handbuch sitert fra diktet:

Goethes etische Mahnung an sich selbst aus dem Jahr 1777: «Sieh, das Gute liegt sso nah» (Erinnerung; FA I, 1, S. 286), galt auch im Poetischen.

Goethe Handburch, s. 2.

Der står året 1777. Jeg tror ikke jeg får sjekket dette definitivt opp før diktet blir postet, men dette er sånn som tyskerne har orden på. Det finnes tilgjengelig, jeg vet bare ikke hvor å lete. Søkeordet Erinnerung er for vidt til at jeg kan treffe meg inn rett i blinken. Kyndige lesere må gjerne opplyse meg hvor det går an å finne originalutgaver eller utfyllende oppslagsverk tilgjengelig, så det går an å finne definitive svar på slike spørsmål.

Uansett er det et kort, greit og enkelt dikt, med en stor tanke og et klart budskap: Lykken er bestandig like i nærheten. Lærer du bare å gripe den, så har du den.

Erinnerung

Willst du immer weiter schweifen?
Sieh, das Gute liegt so nah,
Lerne nur das Glück ergreifen,
Denn das Glück ist immer da.

1769

Erindring

Vil du alltid vandre videre?
Se, det gode ligger så nær,
Lær bare å gripe lykken,
Så er lykken alltid der.

Språk, form og innhold

Formen er standard firfotet troke med kryssrim. Første stavelse er tung, så går det annenhver, tung-lett, tung-lett, tung-lett, tung-lett. Utgangen av 1 og 3 linje er lett, utgangen av 2 og 4 tung. Dette er også veldig vanlig. Skjemaet for rimene er AbAb, der stor bokstav tilsier at siste stavelse er trykklett, liten bokstav at den er trykktung. Merk også i dette diktet at de trykktunge stavelsene er betydningstunge, mens de trykklette utelukkende er bøyningsendinger, pronomen underforstått i verbet, artikler (das) og små forsterninger (so). Det er et skoleeksempel på hvordan det skal gjøres.

Willst du immer weiter schweifen?
Sieh, das Gute liegt so nah,
Lerne nur das Glück ergreifen,
Denn das Glück ist immer da.

Goethe: Erinnerung (trykkfordeling))

I dette diktet ligger språket tett opp til norsk, så det er ikke noe vanskelig å oversette og gjendikte. Man kan nesten gjøre det ord for ord. Innholdet er også enkelt og forståelig. Dikteren spør retorisk om du alltid vil gå videre, det gode ligger jo så nær. Og så formaner han bare å lære å gripe lykken, så vil lykken alltid være der.

Kommentar

Det er et dikt med livsvisdom, dette. Du skal ikke alltid jage videre i livet, skal ikke søke å oppnå noe, ikke lete etter lykken andre steder enn der du er. Lykken finnes i det livet du lever nå. Det er bare å gripe den. Omtrent sånn kan det sies.

Min gjendiktning

Det var ingen spesielt vanskelig gjendiktning denne gangen, det var omtrent bare å ta ordene i originalen og sette dem over i norsk. Det eneste er rimene i linje 1 og 3, de faller lett og naturlig på tysk, men må tvinges til på norsk. Jeg liker derfor best den første versjonen, der disse rimene er fjernet. Skal de være med, tilbyr jeg versjon 2.

Påminnelse

Vil du alltid vid’re vandre?
Se, det gode ligger nær,
Lære kun å gripe lykken,
Så er lykken alltid der.

Versjon 2 – Påminnelse

Vil du alltid vandre vid’re?
Se, det gode ligger nær,
Lær du kun å lykken gripe,
Så er lykken alltid der.

ES2019

Beherzigung, av Johann Wolfgang von Goethe

Beherzigung. Ordet Beherzigungswert betyr å legge seg noe på hjertet. Vi kan lett se det, «verdt å legge på hjertet», tyske wert er norske «verdt», eller «-verdig». Så hvordan skal vi oversette et dikt til norsk med den tittelen? Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) skrev diktet i 1766/77, og fikk det publisert første gang i 1789. Det er kort etter Sturm und Drang han skriver det, rett etter han er utnevnt til embetsmann i Weimar, og så er det kort etter Italia-reisen (1786-88) han får det publisert. Det handler om jaget mennesket har, og konflikten mellom å jage etter noe å oppnå noe, og det å slå seg til ro i rolige omgivelser.

Det er dette Goethe vil at leseren skal legge seg på hjertet, det er dette han vil uttrykke. Å slå seg til ro med en offentlig stilling i Weimar er jo litt å slå seg til ro, etter jaget og de kunstneriske ambisjonene under Sturm und Drang. Goethe hadde hele livet behov for avklaring, han trengte klarhet og full erkjennelse, og måtte hele tiden skrive tingene nøyaktig som de var.

Her konkluderer han med at det er ikke alt som passer seg for alle, og at uansett om man jager eller behager, så er det viktigste å se til at man ikke faller, at man ikke faller. Det er verdt å ta til seg.

Beherzigung

Ach, was soll der Mensch verlangen?
Ist es besser, ruhig bleiben,
Klammernd fest sich anzuhangen?
Ist es besser, sich zu treiben?
Soll er sich ein Häuschen bauen?
Soll er unter Zelten leben?
Soll er auf die Felsen trauen?
Selbst die festen Felsen beben.

Eines schickt sich nicht für alle!
Sehe jeder, wie er’s treibe,
Sehe jeder, wo er bleibe,
Und wer steht, daß er nicht falle!

1776/77, Trykket 1789

Til å legge på hjertet

Akk, hva skal mennesket forlange?
Er det bedre å forbli rolig,
Klamrende holde seg fast
Er det bedre å drive på?
Skal han bygge seg et lite hus?
Skal han leve under teltduken?
Skal han stole på klippene
Selv de faste klipper bever

En ting passer seg ikke for alle!
Se hver enkelt, hvoran han driver
Se hver enkelt, hvor han blir
Og hvem som står, at han ikke faller.

Språk, form og innhold

Diktet finnes i to versjoner, en med tre strofer på fire linjer, en med de to første strofene slått sammen. Jeg velger den versjonen, og det er også den versjonen Goethe valgte i sin siste samleutgave av 1828. Rimmønsteret er først kryssrim, med ABAB, før siste strofe har omsluttende rim, EFFE. Alle utgangene er trykklette, altså alle verselinjer slutter på en trykklett stavelse. Versefoten er jambisk, tung-lett, og det er fire trykktunge stavelser i hver linje. Her er første fire linjer med trykkene markert.

Ach, was soll der Mensch verlangen?
Ist es besser, ruhig bleiben,
Klammernd fest sich anzuhangen?
Ist es besser, sich zu treiben?

Goethe: Beherzigung, trykkfordeling

Når diktet er organisert i en strofe på 8 linjer og en strofe på 4 blir det en ubalanse mellom dem. De 8 første med, spørsmålene, veier tyngre, enn de 4 siste, med svaret. Diktet blir bra slik.

Jeg har oversatt diktet så det blir forståelig på norsk, og lagt til noen hjelpeord for klarhet. I tysk som på norsk er det en motsetning mellom bleiben og treiben, å bli og å drive, og det er de to ordene som uttrykker motsetningene mellom å ta det med ro eller forfølge ambisjonene. Jeg oversetter og gjendikter med bli og drive, tett på originalen, selv om ordene «jage» og «forfølge» og «presse på» også kunne vært brukt for «treiben».

Til tittelen velger jeg å bruke: «Til å legge på hjertet».

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no

beherzigungswert (adj.) verd å merke seg, legge seg på hjertet.
Zelten -> Zelt das, -(e)s/-e; telt; Hauszelt hustelt.
trauen (sv. itr., refl. tr.) 1. (itr.) stole på, tro på; 2. (refl.) våge,tore; 3. (tr.) vie;
es schickt sich nicht det passer seg ikke.

Kommentar

Det er de store spørsmålene dette diktet tar opp. Det er skjebnen, og det er spørsmålet hva et menneske vil med livet sitt. Det er valgene det tar, og konsekvensene det får. Dette er spørsmål Goethe var opptatt av hele livet, og som mange store diktere har vært opptatt av. Vår egen Henrik Ibsen skrev også mye om dette.

Dette diktet er for kort til at problemene og spenningen i spørsmålet blir ordentlig utfordret, det går bare rett til konklusjonen, at uansett hva man velger, så må man sørge for at det går bra. Det kan leses opp mot Goethes livssituasjon, da han skrev diktet, og har valgt å slå seg til ro med å være embetsmann i Weimar. Det er å slå seg til ro sammenlignet med å være bare forfatter, som embetsmann har man sikker inntekt, og faste gjøremål om dagene.

Min gjendiktning

Takten og rimene må være riktige, og så må innholdet tilpasse seg litt. Jeg har anstrengt meg litt ekstra for å unngå halvrim. I stedet grenser det mot nødrim, men dette var så langt jeg kom akkurat nå.

Til å legge på hjertet

Akk, hva skal en mann så lenge?
Er det bedre rolig blive
Klamre seg så fast å henge
Er det bedre seg å drive?
Skal han seg et husbo bygge?
Skal han under teltet leve?
Skal han stå på klippen trygge
Kan de faste klipper beve?

Noe passer ei for alle!
Se enhver, hvordan han driver
Se enhver, hvor nå han bliver
Og å stå, så ei å falle.

ES2019