Lengsel

Jeg giftet meg ganske sent og levde store deler av livet uten en kvinne. Derfor handler mange av mine dikt om lengsel. I 2006 het diktet Stor lengsel, her er det bare lengsel. Men det går i mye av det samme.

Lengsel

Det er uvær

Dere kan se bølger rulle med skumtopper

i alle retninger

vilt og uhemmet

som lengselen min

cirka.

 

Jeg lengter nå.

På bunnen av havet

Over meg

millioner på millioner

av tonn vann

lengsel.

Dikt 5

ES, 2008

Kunne jeg finne det ord

Dikt nummer 6 er slags senterdikt i samlingen lyrikk 07. Det handler om det jeg ønsker å uttrykke når jeg skriver dikt, og kan vel bare leses riktig når man tar høyde for at mitt liv for det meste består av helt andre ting enn å skrive dikt. Men det er altså dette uttrykksbehovet, som særlig oppstår når man ikke har det så veldig bra, når tingene går dårlig, og man så gjerne vil at andre skal forstå, og så inderlig gjerne ønsker å få det sagt så det blir forståelig. Det er et umuilg ønske, så diktskrivingen blir å få oppfylt det som aldri kan bli oppfylt, lengselen er uttømmelig, man vil aldri få det til. Og må bare skrive bedre og bedre for likevel å forsøke.

Kunne jeg finne det ord

Kunne jeg finne det ord

som forklarte alt

hvordan jeg har det

det spiller ingen rolle, forresten

om det er ett eller flere ord

bare det forklarte

hvordan jeg har det

forklarte alt

og så skrev jeg det ordet

jeg skrev det her

akkurat her

her har det stått

å, så hele verden ville grått

å, så mye sympati jeg ville fått

å

som det ville gjort meg

veldig, veldig

godt.

ES2007, Nr 6.

Hvis hun ringte på

Dikt nummer 3 i samlingen Lyrikk07 introduserer kvinnemotivet. Det skal være et gjennomgangstema i samlingen. Introduksjonen gir en god pekepinn også på hvordan det siden kommer til å gå. I det hele tatt er Lyrikk07 en samling som henger sammen.

Hvis hun ringte på

Hvis hun ringte på

og jeg for eksempel

satt og spiste

så ville jeg

med alle mine krefter

spist ferdig.

Og om hun kom igjen

og igjen

og igjen

og igjen

så ville jeg igjen

og igjen

og igjen

og igjen

latt være

å åpne.

Og aldri latt være

å ønske

det skulle fortsette

fortsette

fortsette

fortsette

og fortsette

for også jeg

lever i håpet

om at jeg

en gang

vil ombestemme meg.

ES2007, Nr 3

Sonett 7 – Min leilighet er 35 kvadrat

Lørdager poster jeg sonetter av Shakespeare. De hører til den største poesien i verdenslitteraturen. Jeg prøver meg selv i genren, som i dag kanskje blir litt høystemt i forhold til tidsånden, men som er gøy å prøve seg i. Det er godt å være bundet av formen også, av og til, i en verden der alt ellers skal være så fritt. Jeg har postet 6 sonetter tidligere, som dere finner ved å klikke på «diverse dikt» under kategorier, eller «Egne sonetter» under tags. Hvis dere skriver inn sonett i søkefeltet kommer for det meste sonettene til Shakespeare. Det er en annen verden. Nettopp det jeg forresten skriver om i min sonett nummer 7.

Sonett VII

Min leilighet er 35 kvadrat
eller mer, eller cirka omtrent, det.
I kjøleskapet har jeg en dose med mat
Og i fryser og skuffer og skap, med.
På gulvet mitt har jeg stoler og bord
Jeg har vaser med blomster i karmen
Jeg lever så godt i huset jeg bor
Har meg selv til å sørge for varmen
Ingen skal høre meg si noen ting
Nei, ingen skal høre meg klage
Det hender ’blant at jeg går rundt i ring
Jeg går av og til frem og tilbake.
Og blir det trangt for meg så går jeg litt
Til en verden gjemt bort i hodet mitt.

ES, Sonett VII

Jeg trenger ingenting

Dette er et dikt jeg har strevd med i årevis etter at det skulle avslutte lyrikksamlingen et eller annet år. Mange forskjellige varianter er prøvd, mange linjer er skrevet, i årevis har det opptatt sidevis med plass i det evig foranderlige dokumentet som heter «lyrikk under arbeid». For å få en ende på det, klipper jeg ut noen av delene, redigerer dem til egne dikt, og plasserer dem i «Diktsamling», der de før eller siden vil havne her på bloggen. Dette diktet (for nå er det et dikt, jeg sier det er et dikt) er først ut.

Jeg trenger ingenting

Jeg trenger ingenting

Jeg lenger nå

Alt som var mitt

Det skal du få

Det skal du ha

Tenk ikke på meg

Jeg har det bra

Alt skal du få

Det skal jeg gi deg

Nå skal jeg si deg

Jeg er ulykkelig nå

Men lykkelig blir jeg

Jeg ønsker å være lykkelig nå

La meg få være lykkelig óg

Ta mine ting

Ta det å gå

Jeg ønsker bare lykken

Jeg nå

Nei, lykken min, den kan du også få

Ta alt jeg har

Ta det og gå

Jeg trenger ingenting lenger nå

ES, Diktsamling Nr. 62

Hadde jeg et tre

Dette er et reservedikt fra 2005. Jeg er glad i slike dikt. Det handler om å ønske seg noe man ikke har, og å skrive dikt om det, uten å få det. Det er svært mange slike ting jeg ønsker og har ønsket. Alle ville jeg ha behandlet bra, om jeg en gang hadde fått det.

Hadde jeg et tre

Om jeg hadde et tre

Jeg ville latt det vokse

i fred

Aldri skulle grenene blitt klippet

Aldri kvistene kvistet

Bladene skulle få være i fred

På mitt tre

På mitt tre

Hadde jeg det.

ES2005, Nr . 13

Når det ikke er mer igjen

Det aller siste tirsdagsdiktet for i år, og kanskje for alltid, vil være dette, passende.

Når det ikke er mer igjen

Når det ikke er mer igjen
når det er
ikke mer
igjen
Jeg vet ikke hvordan jeg skal få det frem
Tro meg
Tro meg
Mitt hjerte banker
Mine øyne er blanke
Jeg skriver
Jeg skriver
Når det ikke er mer igjen.

ES, Lyrikk05, Ekstra

Sonett 50, av William Shakespeare – How heavy do I journey on the way

Sonett 50 av William Shakespeare er en vakker sonett der den elskende poeten er på en reise bort fra hans elskede. Den duver langsomt av gårde, som hesten den reisende sitter på, og på elegant vis blir også hesten med i lidelsen siden også den er med på reise bort  fra rytterens elskede. Da blir det slik både i tid og rom så ligger sorgen foran, mens gleden er lagt igjen bak.

Sonnet 50

How heavy do I journey on the way,
When what I seek, my weary travel’s end,
Doth teach that ease and that repose to say,
‘Thus far the miles are measured from thy friend!’
The beast that bears me, tired with my woe,
Plods dully on, to bear that weight in me,
As if by some instinct the wretch did know
His rider lov’d not speed being made from thee.
The bloody spur cannot provoke him on,
That sometimes anger thrusts into his hide,
Which heavily he answers with a groan,
More sharp to me than spurring to his side;
For that same groan doth put this in my mind,
My grief lies onward, and my joy behind.

Min oversettelse

Hvor tungt reiser jeg på veien
Når hva jeg søker, mine slitne reisers ende
Lærer den lettelse og fred å si
Så mange mil er du unna din venn
Hesten som bærer meg, trøtt med min sorg
Trasker sløvt av gårde, til å bære vekten i meg
Som om ved instinkt stakkaren visste
Hans rytter ikke likte fart på vei bort fra deg
Det blodige spyd kan ikke få fart på ham
Som noen ganger sinne tørste i hans skjul
Som tungt han svarer med et rumling
Skarpere til meg enn spydet til hans side
For den samme rumling setter i mitt sinn
Min sorg er foran, min glede bak.

Kommentar til oversettelsen

Første linje er oversatt til litt klønete norsk, men det er denne formuleringen Shakespeare bruker. Journey (= reise) er brukt som verb. Respose betyr blant annet «hvile, hvile ut; ro, fred». Ease and respose betyr derfor noe sånt som «lettelse og hvile», eller på en måte avkobling og hvile fra den slitsomme reisen. Thus betyr fortsatt «så (ledes), derfor, på denne måten», men det gir dårlig mening her på norsk å bruke et årsaksord, så jeg velger «så». De første fire linjer tar tid å skjønne meningen med i originalen. Det er altså at jeg-personen tungt reiser av gårde, når det han søker er reisens ende, men denne enden lærer ham bare hvor langt unna han er vennen sin, det vil si den han elsker.

The beast er her ikke noe «beist», men hesten som bærer ham. Jeg finner kanskje på en bedre omskriving en gang. Plod betyr «traske, trakke, labbe; henge i», dully er adverb av adjektivet dull, som betyr «dunkel, matt, sløv, kjedelig». Wretch betyr «ulykkelig menneske, stakkar, usling; pusling, spjæling».

Å oversette provoke him on med «få fart på ham» er selvsagt en omskriving, men meningen er beholdt.

Kommentar til sonetten

Det er særlig de to siste linjene i denne sonetten som betyr mye for meg. Det er enkelt og direkte sagt, og inneholder ikke noe forbehold. Den gode tiden som har vært er forbi, fremover venter sorgen. Det har også direkte betydning, siden han reiser bort fra sin elskede, og den elskede – gleden – er bak ham.

Skrive en verden

Velkommen til poesibloggen! Her vil dere hver dag finne et lite dikt, en liten diktanalyse, en liten dikt- eller dikterpresentasjon, et eller annet som har med dikt og poesi å gjøre. De aller fleste diktene vil være skrevet av meg, og de som ikke er det, vil bli ordentlig presentert – av meg. Det er min blogg, og mine dikt den er for.

Første dikt ut er fra diktsamlingen jeg laget i 2007. Siden 2002 har jeg vært år laget en samling på 12-15 dikt, ett sånn cirka for hver måned, og dette er altså startdiktet fra 2007. Det passer også som startdikt for denne bloggen.

Skrive en verden

Jeg skulle så gjerne ønske

at jeg hadde slik makt

over bokstavene

at jeg greide å sette dem sammen til

ord

som jeg greide å sette sånn sammen

at de for meg kunne forme en helt ny verden

og det er ikke tull en gang

verden var helt ny

bred og vid

med plass til alle

plass til meg

og der var jeg

der skrev jeg

skrev slik det skulle være

og slik var det

så stor var makten over bokstavene

og så stor var makten over ordene

at slik som jeg skrev,

var slik som det ble

og så skrev jeg rett ut

at nå

er jeg med.

fra Lyrikk07, ES