Norsk kjærleikssong, av Tor Jonsson

14. janaur, 1951, endte Tor Jonsson sitt liv. Han hadde tatt inn hos Tarjei Vesaas for å overnatte et par dager før, men forsvant, og ble funnet ute på Ingjerstrand, der han bodde. Han hadde forsøkt å ta sitt eget liv, og det lyktes ikke å redde ham fra det. Han døde altså på sykehus, ganske nøyaktig for 66 år siden.

Da Jonsson døde stod han på noen måter på høyden som forfatter og skribent. Samlingen Nesler, med artikler, essay og kommentarer fra hans tid som journalist og frilanceskribent, hadde kommet året før, og gjort det bra. Fremdeles blir tekstene fra denne samlingen lest, og de blir brukt i norsk skole og sikkert også rundt omkring på de høyere utdanningsinstitusjonene. Det er ikke verst for sakprosatekster, få journalister og kommentatorer klarer å drive det så langt, at deres dagsaktuelle tekster blir lest på ny etter avisen de stod i er kastet. Jonsson hadde også vunnet en manuskriptkonkurranse for enakteren Siste stikk, og hans forrige diktsamling, Jarnnetter, kom i 1948. Samlingen Ei dagbok for mitt hjarte, som ble utgitt senere i 1951, altså etter at Jonsson var død, viste at han også hadde mange sterke og gode dikt liggende.

Men suksessen Jonsson hadde som forfatter stod ikke i stil med livet han levde samtidig. På det personlige plan gikk det tungt. Han hadde mye å stri med etter oppveksten på husmannsgården på Lom i Gudbrandsdalen, en gård de mistet i 1925, da Jonsson var ni år gammel. Jonssons familie var fattig, og han følte de andre i bygda så ned på ham. Han følte seg utenfor, og har skrevet mye om det, blant annet i den omtalte samlingen, Nesler. Jonsson er opphavsmannen for ordet Bygdedyret, han har skrevet novellen Liket, essayet Autoritetsguden, teksten Heimferd frå heime, han fant seg aldri til rette. Det er et kjent motiv i norsk kultur og historie, kunstnerspiren som ble sett på som sær i heimbygda, og som aldri kunne finne seg til rette i byen heller, utenfor alltid.

For Jonsson var det lengselen etter kjærlighet som drev ham i døden. Det tror jeg det er dekning for å si, slik fremstiller han det selv, i diktene sine, og det går an å forestille seg og for noen å kjenne seg igjen i kraften det er i å ikke lykkes på dette sentrale området i livet. Han hadde flyttet til Oslo og Ingjerstrand i 1950, der han traff Ruth Alvesen, som på den tiden var korrespondent for Gula Tidend. Ruth Alvesen var spesiell, og kunne vært den rette for Jonsson, som ble sterkt forelsket i henne, og forholdet var på en måte gjensidig. Ruth Alvesen var nysgjerrig på denne dikteren og poeten fra bygda, og de to reiste sammen, alene på en hyttetur. Der kunne det fort gått bra, gjorde det ikke, og det gikk sterkt og tungt inn på Tor Jonsson.

I diktninga si har Tor Jonsson mange vakre ideer om hva kvinnen i livet hans skal være. Ruth Alvesen var en som kunne være det, og som var interessert, men Jonsson fikk det aldri så godt i det virkelige liv, som han fikk så enormt godt til i diktene. Det er også et motiv som går igjen blant mange poeter og forfattere, et kval å ha, de lever gjennom ordene sine, (mitt liv er ord, og det er skade, skrev Obstfelder), de kommer så dypt inn i en verden av ideer og formuleringer, at når virkeligheten møter dem mangler de handlekraften. De kan beskrive det som skjer, skildre det levende og gripende, men ikke altså gjøre de riktige handlingene situasjonen krever.

Man skal kanskje være litt forsiktig med å sette ord på disse tingene. Det er lett å skrive seg vill, ingen har tilgang på hva som rører seg i en annens hode, og det kan være mange grunner til at tingene går som de gjør. Tor Jonsson har fått utbrodert kjærlighetslivet sitt og kvalene sine i ganske mange biografier og artikler og forskjellige tekster, hva som skjedde er beskrevet i detalj, hva årsakene var er gjennomdrøftet, hva som kunne vært gjort, er flittig spekulert i.

La oss legge alt dette til side, og gå over til diktet. Norsk kjærleikssong er et av de vakreste kjærlighetsdikt skrevet på norsk. Det er tittelen verdig.

Norsk kjærleikssong

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Er er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet .
Evig, evig er du mi.

Fra Berg ved blått vatn, 1946

Språk og ordforklaringer

Stort sett er dette grei nynorsk fra 70 år tilbake, men noen ord trenger kanskje en liten forklaring. Stur har sammenheng med å sture, det er adjektivet å være tung til sinns, eller mørk til sinns, sitte og sture. Da er det ikke mye å få ut av én, i hvert fall ikke noe vennlig. Brur er brud, noen har kanskje litt problemer med det også. Men fager skal vel fremdeles de fleste vite er vakker. Det er det samme ordet som engelsk fair, og har sammenheng med ordet farge. Gran er kjent som en tresort som ikke kan brukes til så mye. Den gir dårlig ved, og granskog er den verste å gå i. Ikke er gana noe spesielt fin å se til, heller. Bjørka, derimot, er hvit og lys, et ordentlig pyntetre, av mange sterkt forbundet med mai og 17. mai, og endelig, ordentlig vår. Da er det ofte også pent vær, altså «under fager himmel». Båe er begge. Både grana og bjørka – han og hun – er norsk natur.

Mold er jord, svart, porøs jord, den type jord det går an å plante i. Det passer da godt med at hun er såkorn i neste linje. Bjart er synonym med lys, blank, skinnende, såkornet er blankt og klart, helt rent. Von er håp, troen på at håpet vil bli oppfylt, at det vil gå bra. Hun bærer altså i seg all tro på at det vil gå bra i fremtiden. Da er det ikke noe igjen til ham. Begge er vi det vi ble, det er en tanke Jonson bruker ofte i diktene sine, at vi nå er i det livet vi lever med den personen vi har blitt. I tanken ligger også undringen over hva det er som gjør oss til den vi er, og kanskje nok også at det er noe vi må akseptere, selv om vi kanskje ikke alle er helt fornøyde med den vi er. Kanskje skulle ønske oss noen andre egenskaper. For han, som er mold, i denne strofen, og gran, i den forrige, er det nok kanskje slik.

Berg er fjell, eller steinen i fjellet, et lite fjell, eller en (liten) fjelltopp. Det tror jeg nok de fleste vet, og har en grei følelse av, om enn ordet ikke er så mye brukt i dagligtalen. Folk skiller mellom berg og fjell, har jeg inntrykk av, og assosierer det med litt forskjellige ting. Slik det skal være for en morsmålsbruker som forstår ordene slik de er sett og hørt brukt, og ikke sånn de er fått dem forklart. Li henger igjen i mange stedsnavn, veldig mange stedsnavn, men folk som ikke går så mye ute i den frie naturen lenger, har ikke lenger så god bruk for å vite hva ordet egentlig er. Det er alså en skråning, skrånende fjell eller åsside, med plantevekst, gress eller skog. Uttrykk som «oppe i lia» henger igjen, og sanglinjen «hvor hen du går i li og fjell» er vel ennå godt kjent, det er litt fjellterreng, man må litt opp for å komme i lia. Han er altså bergen og lia, naken li, til og med, samme skråning uten planter, han er stein, det gråeste og kjedeligste som finnes. Hun er tjørn, eller tjern (lite vann), og i den gjenspeiles himmelen. Den er vakker, der er det liv. Himmel kan også gi religiøse assosiasjoner, i himmelen finnes paradis. Måten Jonsson ser på kvinnen, også i mange av de andre diktene sine, gir dektning for en slik lesning. Kvinnen er frelsen, hun kan redde ham og gi ham et godt liv. Hun er nøkkelen til paradiset. Hun er tjern med himmel i. De to siste linjene med ordet landet, i kursiv, og evig, evig er du mi, må tolkes, så det skriver jeg mer om i kommentarene under.

Kommentar til diktet

Teknikken Jonsson bruker er å benytte naturen til å kvinnen og mannen i et kjærlighetsforhold. Mannen er ham selv, det er eg, eller jeg, på bokmål, og kvinnen er satt til du. Så det blir du og eg, personlig og fint. Det er klassisk diktergrep å opphøye den utkårede og nedvurdere seg selv i kjærlighetsdikt, én selv er aldri verdig til den perfekte og fullkomne personen den utkårede er. Hos Jonsson blir det også ganske jordnært og hverdagslig, siden det er godt kjent norsk natur han bruker i sammenligningen.

Jeg skriver også om dette i ordforklaringene. Hvordan grana med sine negative egenskaper er han, mens bjørka med alle sine lyse og positive, er henne. Særlig under blå himmel er bjørka vakker, med sin lyse og svarflekkede bark, og sine tettpakkede, grønne blader i mai. Grana er ingenting i sammenligning. Mørk og stur, som han skriver, dessuten stikker man seg på nålene. Det er best å holde seg unna. De er begge del av norsk natur, begge hører til, her. Merk også at tittelen er Norsk kjærleikssong, dette er hvordan det er på norsk.

I strofe nummer to blir sammenligningene tatt et skritt videre. Her er det han som er molda, jorda, som ikke blir til noen ting, om det ikke kommer et frø i den. Om ikke, forblir den bare mørk og skitten. Det er kanskje særlig sterkt å lese dette hos Jonsson, som da forble slik mørk og skitten jord hele livet, aldri fikk det såkornet han trengte. Kvinna – hos Jonsson – er såkornet. Ellers er det mange av klassikerne som ser på det omvendt. Det er mannen som planter sitt frø i kvinnen, og kvinnen som bærer det frem. Jonsson snur på det. For ham er det kvinnen som er det blanke og rene frøet, det som bærer i seg alle løfter om fremtiden

Vi må se litt nærmere på de tre linjene med båe, båe er vi norsk natur, i strofe 1, båe er vi det vi vart, i strofe 2 og båe er vi landet, i kursiv, i strofe 3. Siden setningskonstruksjonen i disse linjene er den samme, er det naturlig å lese dem i en sammenheng. Jeg skrev om båe er vi det vi vart i ordforklaringene, det var noe Jonsson strevde med, han hadde ikke alltid helt lett å akseptere seg selv og den han ble, og hadde mye tungt å slite med, mye som gjorde livet vanskelig for ham. Det enkle vi er det vi ble, jeg er den jeg er, dekker over mye kamp for å komme til denne aksepten. I strofe 1 heter det norsk natur, i strofe 3 landet, begge ble vi det ble i disse stedene. For norsk natur er det greit, han er grana, berget og lia, hun er bjørka og tjernet med himmel i, han er det mørke, nakne og dystre, hun er det lyse, vakre og fruktbare. Det gjelder også i overført betydning, kanskje særlig der, får man nesten si. Men så er det dette landet, det kan være det norske landet, eller landet Norge, en omskrving av norsk natur. Men det kan også være det lovede land. Det kan være landet se skal leve i. Der de forhåpentligvis skal bli forenet.

Så slutter diktet med den Jonssonske gjentakelsen evig, evig er du mi, han brukte ofte slik gjentakelse for å understreke viktige ord og betydninger. Her er linjen litt utenpåklistret, den har ikke noe direkte å gjøre med alt det andre i diktet, er slett ingen logisk konklusjon. Derimot er det et inderlig håp, en drøm, noe det gjør veldig godt å få skrevet ned, om enn man ikke klarer å leve det.

Evig, evig er du mi. Både i livet og diktet er det snarere tvert i mot. Diktet handler om å bli forenet, at grana og bjørka er en del av samme natur, slett ikke at grana skal eie bjørka. I livet fikk han aldri noen å kalle si. Det går likevel an å lese linjen som at hun på en måte ble hans likevel, som ide eller som drøm, her er det opp til leseren å vurdere og å tolke. Diktet står som det gjør. Og er noe av det vakreste som er skrevet om kjærlighet på norsk. Det kvalifiserer for tittelen: Norsk kjærleigssong. Det er ingen dikt jeg kjenner som gjør det rangen stridig i å være det.

 

Advertisements

Så greit alene

Er dette det første diktet postet dette året? Jeg tror det, jeg er på etterskudd, og i tvil om jeg skal opprettholde denne bloggen i det hele tatt. Det er fremdeles dikt å legge ut, og det hadde vært greit å komme gjennom sonettene til Shakespeare, men jeg er over ett år på etterskudd med dem, og har sjelden tid til å jobbe med dem. Mitt liv leves i virkeligheten, ikke i dikt, tekst.

Men nå er min kone og mitt kjære barn på ferie i Kiev. Jeg er alene igjen. Da kommer tankene frem, som jeg har formulert det en gang også for lenge siden, da jeg var i 20-årene, i Bergen. Nå er mitt liv helt annerledes. Tryggheten jeg aldri hadde, har jeg, jeg fant henne jeg ville leve med, hun er i Kiev, men jeg reiser snart ned til henne. Da er ikke savnet så vondt og vanskelig som det var, da er det et savn man vet vil gå over, man har en dato og klokkeslett, om en uke er jeg der. Dette er diktet.

Så greit alene

Tirsdag klokken 1315

gikk flyet

mens jeg var på jobb

og alt var konkret

kaffe, kontor.

Tirsdag klokken

hele dagen

savnet jeg dem

voldsomt.

De reiste med flyet

med meg i mitt sinn

De har blitt forunderlig viktige

i hverdagen min

Jeg vil være med dem

hver dag, hver time

og la dem være fargen

i dagene mine

Klokken 2115 landet flyet i Kiev

Mitt liv, mitt liv

Det skulle jeg mene

Med dem har jeg det også

greit alene.

ES2015

 

Til A. O. Smirnova, av Mikhail Lermontov

Jeg tenkte å poste innleggene dagen de er postet, for så å flytte dem tilbake dit de hører hjemme når et nytt dikt blir postet den ukedagen. Dette diktet av Lermontov skal tilbake til februar 2015 når jeg får postet et nytt russisk dikt neste søndag.

*

Dette diktet av Mikhail Lermontov postes tilbake fra februar 2016. Det er et dikt som krever litt av meg å finne ut av, det er et dikt som ser ut til å finne også i noen andre versjoner, mens russisk wikisource har redaksjoner fra forskjellige årstall, . Noen av dem, som denne fra 1901, har flere versjoner. Selv om jeg leser russisk, kan jeg ikke skumlese det, og med komplisert eller uvant russisk hender det jeg misforstår eller ikke får med meg meningen. Jeg må også finne ut av hvem hovedpersonen i diktet, denne A. O. Smirnova, er.

Detektivarbeidet mitt med A. O. Smirnova er litt begrenset. Hun ble født 6. mars 1809, i Odessa, og var det som vel må kalles en hoff-dame hos Maria Fjodorovna (gift med tsar Paul I) og etterpå hos Aleksandra Fjodorovna (gift med tsar Nikolai I). Selv giftet hun seg i 1832 med Nikolai Smirnov, en diplomat, og var del av den politiske, intellektuelle og kulturelle eliten i datidens St. Petersburg. Som sådan mottok hun alle de store russiske forfatterne og kulturpersonlighetene fra 1830-årene, og litt utover, som Pusjkin, Lermontov og Gogol. Selv skrev hun også, memoarer, men uten at de har stor verken historisk eller kunstnerisk verdi. Et visst inntrykk må hun likevel ha gjort, for både Lermontov og Pusjkin har skrevet dikt til henne.

Diktet til Lermontov er mest kjent, og det er det jeg skal ta for meg i dag, i versjonen fra 1840, den som ser ut til å være brukt mest. Posten er i ferd med å nå et akseptabelt nivå, men er fremdeles under arbeid.

 

Diktet

А. О. Смирновой

Без вас хочу сказать вам много,
При вас я слушать вас хочу;
Но молча вы глядите строго,
И я в смущении молчу.
Что ж делать?.. Речью неискусной
Занять ваш ум мне не дано
Все это было бы смешно,
Когда бы не было так грустно

1840

Til A. O. Smirnova

Uten Dem vil jeg si Dem meget,
Foran Dem er det lytte jeg vil;
Men tiende taus ser De på meg strengt,
Mens jeg i forlegenhet tier.
Hva skal man så gjøre?… Med ukunstferdig tale
Er det å gripe Deres sinn meg ikke gitt
Det hele ville være morsomt,
Om det ikke hadde vært så trist

1840

Transkripsjon og gjendiktning

Gjendiktningen er som man ser ganske fri, og er i et språk og en tone som ligger mer for meg, enn for Lermontov. Rimene er beholdt, rytmen og utgangene er det ikke.

A. O. Smirnovoj

Bez vas hotsju skazat vam mnogo,
Pri vas ja slusjat vas hotsju;
No moltsja vy gljadite strogo,
I ja v smusjenii moltsju.
Sjto zj’ delat?.. Retsjiu neiskusnoj
Zanjat vasj um mnje ne dano
Vsje eto bylo by smesjno,
Kogda by ne bylo tak grustno

Til A. O. Smirnova

Uten deg har jeg mye å si deg,
Sammen med deg er det lytte jeg vil.
Men strengt ser du på meg, vil ingen ord gi meg.
Og jeg tier forlegen får ingenting til.
Så hva skal en gjøre? Med fattige ord
Kan jeg ikke gripe ditt sinn til sist
Det hele kunne vært morsomt, jo
Om det ikke også hadde vært så trist.

Jeg diktet også en annen versjon av diktet mens jeg var ute og gikk med barnet mitt. Da hadde jeg ikke Lermontovs dikt tilgjengelig, og fikk ikke med meg alle detaljene. Jeg poster likevel min versjon som den ble

A. O. Smirnova

Når du ikke er her har jeg mye å si deg

Når du er til stede er det lytte jeg vil.

Men strengt ser du på meg. Vil ingen ord gi meg.

Oppfører deg som om jeg ikke er til.

Så hva skal en gjøre? Med ord kan jeg ikke

Og din forstand er meg ikke å nå

Historien kunne vært morsom å like

Om den ikke hadde vært så kjedelig, og grå.

(ES2016, fritt etter Mikhail Lermontov)

Kommentar til språket og oversettelsen

Som alltid på russisk er det feller i språket. Hva som på overflaten ser enkelt og greit ut, gir problemer når man skal skrive det samme med norske ord. For eksempel er det ordet При (pri) i linje to, en preposisjon som har grunnbetydningen «foran». På norsk er det imidlertid sjelden vi bruker «foran deg» eller «fremfor deg» om noen man snakker med, det må vel i så fall understrekes, «stående foran deg, skjønner jeg at…». Russisk er et mer økonomisk språk enn norsk, de har en knappere uttrykksmåte og kan med få ord gi en svært rik betydning. Som man ser har jeg oversatt linjen nokså ditrekte.

Ordet молча er adverbialpartisipp (eller gerundium) av молчать, «å tie». Denne verbformen bruker vi ikke naturlig på norsk, den beste erstatningen vi har er verbformen som ender på -ende, her «tiende». Omformulert vil det være «(jeg er) i en tilstand av å tie, (mens) du ser strengt på meg)». Til allmennopplysning kan jeg her ta med at dette ikke må forveksles med den vanlige engelske verbformen som ender på -ing, og betyr at handlingen utføres (writing, running, thinking). Det har med aspekt å gjøre. På norsk blir også dette uttrykt med endelsen -ende (skrivende, løpende, tenkende), men det er ikke det samme som adverbialpartisippet dette handler om. Generelt skal man være ytterst forsiktig med å overføre grammatiske beskrivelser fra et språk til et annet. Begrepsapparatet vi har er laget for latin, og passer dermed for latinske språk. Bruken er ikke helt lik i andre språk, og ved å late som den er det, vil man komme feil ut. Det var et sidesprang.

Что ж делать (egentlig Что же делать) er en velkjent og morsom formulering på russisk. Alle som vil lære seg russisk vil før eller siden støte på den. Что делать (Hva må gjøres) er en roman av Nikolaj Tsjernisjesko, som kom ut i 1863. Romanen er mest berømt fordi Lenin gav ut en tekst med samme tittel i 1901, der han beskriver hva som må gjøres i Russland for å få til det kommunistiske samfunn. Jeg har ikke lest noen av tekstene, så jeg skal ikke si for mye om dem. Her handler det om problemet i oversettelsen, Что betyr «hva», делать er infinitiv av «å gjøre». Direkte oversatt blir det altså «hva å gjøre», noe som høres veldig primitivt ut på norsk. Derfor har tittelen «Hva må gjøres» satt seg. Partikkelen же  eller ж brukes omtrent som de norske partiklene «så, da, jo, nå», altså brukt i betydningen «hva skal man så [da, nå] gjøre, da», betydning det er lettere å føle enn å forklare.  Что ж делать blir kanskje best oversatt med «Så, hva skal man gjøre, da?» men det blir veldig mange ord og stavelser for det Lermontov får sagt med tre ord og fire (tre og en halv) stavelser.

Речью er instrumental av Речь, «samtale» (se gloser for flere betydninger), неискусной er også instrumental, adjektiv, for «ikke flink». På norsk får man instrumentalen gjennom preposisjonen «med», slik at oversettelsen «med tale er jeg ikke flink» skal være grei», om enn også her blir det mange ord og stavelser. Занять er også et ord som volder problemer. Dere ser av gloselisten hva slags betydninger ordet kan ha. Jeg prøver med oversettelsen «fatte». Meningen med disse to linjene (5 og 6) er at poeten ikke kan nå frem med ord, og heller ikke er gitt å forstå hennes sinn.

I sluttlinjene bruker Lermontov den russiske vendingen for hypotetiske setningskonstruksjoner, было бы, på norsk oversatt med ville være. Det lille ordet «бы» har funksjonen å gjøre en setning hypotetisk, og verbet knyttet til det skal settes i fortid. Det hele ville vært morsomt, om det ikke var (eller: «hadde vært») så trist. Dette er en vending som Lermontov har brukt før, i diktet

Gloser

смущение forlegenhet, sjenerthet, flauhet, *приводять кого-л в смущении sette noen i forlegenhet(

Речью -> Речь 1. (способность говорить) tale, taleevne 2. (зяык) tale, språk 3. (произношение) tale, uttale 4. (то, о чём говорить) tale, snakk 5. разг. (беседа) samtale, tale, snakk 6. (выступление) tale обратиться с речью кому-л holde tale til

неискусной -> неискусный  ikke flink, ikke dyktig (искусный 1. (умный) dyktig, flink 2. (мастерски выполненный) kunstferdig, forseggjort)

Занять/заимать 1. (заполнить собой) ta 2. (обладеть – город и т.д) innta, besette 3. (расположиться где-л) ta, ta i besittelse 4. (о времени) ta; oppta (заполнить) 5. (дать дело, работу) beskjeftige, sysselsette 6. (увлечь) oppta, underholde

ум 1. (мыслитеьная способность) forstand, klokskap, intelligens; vett; fornuft 2. (высокое развитие интеллекта) intelligens, skarpsinn, skaprsindighet, kløkt 3. (человек как носитель общественных представлений) sinn, gemytt 4. (человек с точки зрения умственных способностей) ånd, hode

дано -> дан -> дать gi

Kommentar til diktet

Kommer

 

 

 

Her er diktet i en annen versjon

В простосердечии невежды
Короче знать я вас желал,
Но эти сладкие надежды
Теперь я вовсе потерял.
Без вас — хочу сказать вам много,
При вас — я слушать вас хочу
Но, молча, вы глядите строго,
И я, в смущении, молчу!
Что делать? — речью безыскусной
Ваш ум занять мне не дано….
Все это было бы смешно,
Когда бы не было так грустно.

 

Gamle dikt: Jeg tenker på en lykkelig tid

Mars 1996 var en vemodig tid for den gang 22 år gamle ES, jeg tror jeg skal slutte å bruke fullt navn så ofte, så godt bloggen er besøkt om dagen. ES får holde, en 22 år gammel student, i Bergen, en som hadde vært veldig forelsket, veldig lykkelig, men her, i mars, fikk det hele til å krasje sammen for seg. Dermed ble også de lykkelige minnene fylt med malurt, siden det som var, var over. 18 år senere spiller det naturligvis ikke så stor rolle, den 22 år gamle ES er borte, i stedet sitter 40 år gamle ES her og skriver om ham, og publiserer diktene hans. «Man stiller ikke krav i paradis», skrev han den gang. Nå parafraserer han setningen. Og gjengir dette diktet, om et fotografi jeg vet så godt hva er, men ikke vil poste.

 

Jeg tenker på en lykkelig  tid

En som flyktig gled forbi

Og la igjen et fotografi

På dette der er også jeg

Midt i verden ser du meg

Åh, hvor allting gikk min vei

Himlen var så blå, så blå

Bare fine skyer på

Dessverre er det over nå.

ES1996

Et dikt til min elskede

September 2010 bodde min kone og jeg i en bitteliten leilighet i Bergen. Det var det første hele året vi bodde sammen. Jeg husker ikke når på året jeg skrev dette diktet, det var ganske sikkert ikke i september. Men det passer i september, og det passer nå og det passer alltid. Man skriver kanskje ikke slike dikt lenger, men så man visst bare gjøre det likevel, når man har en kone som jeg har, og hun ikke er hjemme, men snart kommer hjem. Det er et dikt til min elskede.

Merk at WordPress ødelegger formatet litt av og til. Her skal det være to strofer, den første lang, ned til «hun kommer hjem», og så er andre strofe bare de to små, siste linjene.

Et dikt til min elskede

Man skriver visst ikke slike dikt lenger.
Den ekte, dype følelse skal ikke ned i ord.
Man skal ikke skrive til sin kjæreste
at hun betyr alt på jord
og at det jeg skriver er sant
at jeg ikke ville byttet henne mot alt
og at jeg er glad for at hun snart vil komme hjem
og snart er hjemme
og at jeg er lykkelig med henne
Og at alt det andre jeg har
ikke spiller noen rolle
som helst

bare er tull
mens hun er gull
gull, gull

i overført betydning
og i aller høyeste betydning
og i alt som har betydning

går ikke å holde igjen
i dikt om henne

når hun kommer hjem.

Jo.

Sånne dikt skriver man.

Lyrikk10, Nr. 9

ES2010

Glede

Til ***, av Aleksander Pusjkin

I dag skal jeg presentere det kanskje vakreste og mest kjente kjærlighetsdiktet i russisk litteratur. Det er skrevet av Aleksander Pusjkin, selvsagt, og det er dedikert til Anna Petrovna Kern.

Diktet  Я вас любил (Jeg elsket Dem) er nok kanskje mer kjent, men det er ikke noe ordentlig kjærlighetsdikt i den forstand, siden noe av poenget i det diktet er at den elskende poeten ikke føler seg verdig den elskede kvinnens kjærlighet, og derfor ber om at hun skal finne en annen. Det er ikke noe dikt å gi sin utkårede, ikke noe å lese opp på bryllupsdagen, det er et dikt for den håpløse forelskelsen og for den russiske sjel.

Dette diktet her, derimot, kan leses opp på første date, på bryllupsdagen og hver dag gjennom ekteskapet. Det er en dedikert hyllest, med ønske om oppfølging, et ordentlig kjærlighetsdikt til en kvinne man forguder, men også vil ha. Det er vanskelig å se for seg det kan gjøres vakrere, se særlig på første strofe, der poeten husker å ha sett henne, «i et vidunderlig øyeblikk/ der hun trådte frem for ham/ som et flyktig syn / som et geni av ren skjønnhet».

Diktet har også stor kulturell betydning. Setningen Я помню чудное мгновенье (jeg husker et vidunderlig øyeblikk) er veldig rett frem russisk, den kan fullføres hver gang noen begynner med «jeg husker» (я помню). De som kjenner noen russere kan prøve seg, og se hvilken flott effekt det gir. Det samme kan tredjelinjen i førstestrofen, «som et flyktig syn», det kan brukes om alle man synes man ser for lite, som drar igjen for fort etter å ha kommet, eller som sjelden kommer.

Jeg vil også spandere noen ord på Anna Petrovna Kern (1800 – 1879), til hvem diktet er tilegnet. Hun var gift med den 35 år eldre Ermolaj Fjodorovitsj Kern, som hun ble gift med i 1817. Han var da 52 år, hun var 17. Ermolaj Fjodorovitsj var krigshelt fra Napoleonskrigene, og endte opp som general til slutt. Det var imidlertid ikke noe lykkelig ekteskap han hadde med Anna Petrovna, i hvert fall ikke fra hennes ståsted, noe hun skrev åpent ut i brev (Det er umulig å elske ham, – det er meg ikke engang mulig å respektere ham, – for å si det rett ut, så hater jeg ham – Wikipediaartikkel om E. F. Kern).

Sånne kvinneskjebner finnes det mange av. Den russiske maleren Vasilij Pakirev (1830 – 1890) har et berømt maleri av motivet, неравный брак, (ujevnt ekteskap). Det henger på Tretjakov-museet i Moskva, og kan derfra også ses på nettet. Da hun treffer Pusjkin og Pusjkin skriver diktet til henne i 1825 har det ulykkelige ekteskapet altså vart i syv år, og resultert i to barn. Det er ganske sannsynlig at hun og Pusjkin her har et seksuelt forhold. Året etter skiller hun seg fra sin mann. Hun gifter seg senere på ny, denne gangen med en 16-åring. Hun er da selv 46. Kanskje er det en slags form for hevn?

Det går ikke an å si Anna Petrovna Kern levde noe lykkelig liv. Hun vant kjærligheten til Russlands største poet, men det var det mange kvinner som gjorde. Men det var Anna Petrovna som ble tilegnet det vakreste av kjærlighetsdiktene Pusjkin skrev, det er hun som er et geni av skjønnhet, og det som gir hjertet rikdom og inpirasjon, liv, tårer og kjærlighet. Det er en overstrømmende hyllest. Og kanskje derfor også en russisk tragedie, at denne fantastiske kvinnen bare fant varig sammen med en som var altfor gammel og en som var altfor ung, og ingen som kunne gjøre henne lykkelig.

Det er til å gråte over.

К ***

Я помню чудное мгновенье:
Передо мной явилась ты,
Как мимолетное виденье,
Как гений чистой красоты.

В томленьях грусти безнадежной,
В тревогах шумной суеты,
Звучал мне долго голос нежный
И снились милые черты.

Шли годы. Бурь порыв мятежный
Рассеял прежние мечты,
И я забыл твой голос нежный,
Твои небесные черты.

В глуши, во мраке заточенья
Тянулись тихо дни мои
Без божества, без вдохновенья,
Без слез, без жизни, без любви.

Душе настало пробужденье:
И вот опять явилась ты,
Как мимолетное виденье,
Как гений чистой красоты.

И сердце бьется в упоенье,
И для него воскресли вновь
И божество, и вдохновенье,
И жизнь, и слезы, и любовь.

1825

Min transkripsjon

Ja pomnio tsjudnoje mgnovenije
Peredo mnoj javilas ty,
Kak mimoletnoje videnije,
Kak genij tsjistoj krasoty.

V tomlenjakh grusti beznadezjnoj,
V trevogakh sjumnoj sujety,
Zvutsjal mnje dolgo golos nezjnyj
I snilis milye tsjerty.

Sjli gody. Burj poryv mjatezjnyj
Rassejal prezjnie metsjty,
I ja sabyl tvoj golos nezjnyj,
Tvoi nebesnye tsjerty.

V glusji, vo vrake zatotsjenja
Tjanulis tikho dni moi
Bez bozjestva, bez vdokhovenja,
Bez slez, bez zjizni, bez liubvi.

Dusje nastalo probuzjdenje:
I vot opjat javilas ty,
Kak mimoletnoje videnje,
Kak genij tsjistoj krasoty.

I serdtse bjåtsja v upoenje,
I dlja njevo voskresli vnov
I bozjestvo, i vdokhnovenje,
I zjizn, i slezy, i liubov.

Min oversettelse

Til ***

Jeg husker et vidunderlig øyeblikk:
Der du foran meg opprant,
Som et flyktig drømmesyn,
Som et geni av ren skjønnhet.

I lengslenes håpløse tungsinn,
I uroens bråkete jag,
Lød til meg lenge den ømme stemme
Og drømte lenge de kjære trekk.

Årene gikk. Stormens opprørske vindkast
Spredde tidligere drømmer,
Og jeg glemte din ømme stemme,
Glemte dine himmelske trekk.

I ødemarken, i det mørke fangenskap
Trekkes stille dagene mine
Uten rikdom, uten sjel,
Uten tårer, uten liv, uten kjærlighet.

Sjelen kom vekking:
Og se om igjen opprant du,
Som et flyktig drømmesyn,
Som et geni av ren skjønnhet.

Og hjertet slår på ny i beruselse,
For i det gjenoppstår på ny
Både rikdom og inspirasjon,
Og livet og tårer og kjærlighet.

Kommentar til oversettelsen

Det er vanskelig inntil det umulig å få den enkle og klare russisken oversatt til et begripelig norsk. Det ser mye mer klønete ut der, enn det gjør i originalen. Jeg har derfor gjort noen kompromiss her og der, så diktet i det minste skal gi mening på norsk. Betalingen er at jeg har lagt til ord som ikke er der.

Чудо er «under» eller «mirakel», adjektivet чудный har grunnbetydning «mirakuløs» eller «underfull», men det kan også bety «vindunderlig», «prektig». Vi ser hvordan betydningene er beslektet, det er et «underbart» øyeblikk poeten husker. мимолетное betyr «flyktig», видение kan godt oversettes med «syn», men det er altså mer en «visjon» eller «drømmesyn» enn et hverdagslig syn av en hverdagslig ting. «Som et geni av ren skjønnhet», det er en vidunderlig linje til å avslutte en vidunderlig strofe. Vi skulle kanskje hatt med en hel artikkel om at dette er ordet geni som det ble brukt på begynnelsen av 1800-tallet, der geniet hadde uforklarlige egenskaper som skilte ham (eller i veldig sjeldne tilfeller hun) fra alle andre. Her er det geni av ren skjønnhet. Makeløst.

Томление er lengsel. Грусть er «vemod», «tungsinn». Тревога er «uro», «engstelse» (eller «alarm»). Суета er «jag», «hast», «uro», «oppstandelse», men kan også være «forfengelighet», «tomhet». Звучать er lyde. сниться er «å drømme» (russeren har det å drømme i refleksiv, man «drømmer seg»). Jeg har litt problemer med det siste ordet i denne strofen, черты. Jeg velger å tro at det må være av Черта, som betyr «strek», «grense», «område» eller «trekk», og at det er den fjerde betydningen som her gjelder. Det passer også når ordet kommer igjen som avslutning av neste strofe også. Formuleringen halter imidlertid voldsomt på norsk.

Буря er storm, Бурь er genitivsformen. Порыв er et «vindkast». Мятеж er opprør, мятежный  er adjektivavledningen (opprørsk). Рассеять er å «spre» eller «splitte».

Глушь er «tykning» eller «villnis», eller «ødemark». В глуши blir «i villniset», eller som det vel egentlig skal forstås «i granskogen», «i ødemarken», altså et sted det ikke er noe sted å være. Мрак er «mørke». Заточение er et boklig ord for «innesperring», eller «fengsel». Тянулись er flertall, fortid og refleksiv av тянуть, som er «å trekke». Тянуться blir enten egenskapen «å være tøyelig», eller det å «trekke» eller «strekke» seg. Det er altså dagene til den elskende poeten som trekker seg langsomt av sted. Вдохновенья er genitiv av вдохновение, som kan oversettes med «inspirasjon».

Настать er «å komme» (som at dagen, natten, våren eller andre tider kommer) пробужденье er «vekking», eller «oppvåkning» (пробуждать/пробудить er «å vekke»).

Упоение er «beruselse», «rus», «henrykkelse». Воскресить er å «la oppstå, oppreise, gjenoppvekke», for øvrig det samme ordet som russerne bruker for søndag, воскресение. Det er Kristi gjenoppstandelse det er snakk om. I diktet er det imidlertid de fem siste substantivene som gjenoppstår, og det i hjertet. Årsaken er dette synet av henne. Det gjør at rikdommen og inspirasjonen, og livet og tårene og kjærligheten gjenoppstår, nesten som fra de døde, som Jesus på korset.

Kommentar til diktet

Merk at diktet nokså direkte følger historien til Aleksander Pusjkin og Anna Pavlovna Kern. Det går seks år mellom første og andre møte. I den tiden glemte han hennes ømme stemme og himmelske trekk, som det står i strofe 3.

Ellers har diktet 6 strofer, hver med fire linjer. Linjene 1 og 3, og 2 og 4 rimer. Til tross for at diktet er kort, er det mange ord og vendinger som hentes opp igjen, og blir gitt nye betydninger.

Poenget er at når poeten ser denne skjønnheten, så er det som hele han våkner til liv. Bare minnet om dette synet, holder ham oppe i årevis. De årene hun var borte, fantes ikke de viktige tingene i livet hans. Det var ingen rikdom, ingen inspirasjon, og heller ingen liv, tårer eller elskov. Legg merke til at også tårer er med i dette, noe som for eksempel kan tolkes til at livet var følelsesløst, ingenting betydde noe. Det var ikke en gang grunn til å gråte.

Men så kom hun altså en gang til. Og straks vektes alle disse følelsene på ny.

Как гений чистой красоты, Pusjkin, Я помню чудное мгновенье, Как мимолетное виденье, Передо мной явилась ты

Valentinsdikt

Det er Valentinsdag i dag, en dag til minne om helgenen St. Valentin. At akkurat denne helgensdagen blir minnet så veldig i forhold til alle de andre, skyldes nok mer at Valentin er blitt helgen for kjærlighet og giftermål, blant annet, enn at han selv var så romantisk eller gjorde så store bragder. Valentin var prest, og levde nok antagelig i sølibat. Det er noen løse kilder som mener han hjalp forfulgte kristne til å gifte seg under regimet til keiser Claudius, men det kan fort hende at dette er lagt til senere for å få til en helgen for nettopp kjærligheten og ekteskapet. Den kristne tradisjonen har ikke så mange historier om kjærlighet mellom mann og kvinne. Det er kjærligheten til Gud som er det viktige, og ekteskapet er til for å føre generasjonene videre. Man skal lete godt for å finne kristne historier og legender der kjærligheten er det viktige for å binde ekteskapet sammen, og der en mann eller kvinne må utføre store bragder for å få nettopp den partner man vil ha. I det nye testamentet er det enda mindre om kjærlighet og ekteskap enn i det gamle, det vil si, det er mye om kjærligheten, men det er til menneskeheten som helhet, og ikke en enkelt mann eller kvinne. Mange av de store skikkelsene i kristendommen, som Jesus og Paulus, levde i sølibat. Sølibatet ble også et ideal, for å ha flest mulig av tankene og oppmerksomheten rettet mot Gud.

Uansett, St. Valentin døde som martyr 14. Februar rundt 270 etter Kristus. Det er godt trolig det eksisterte en slik Valentin som døde denne dagen, for graven hans er funnet. Historiene om ham er vanskelig å uttale seg om, siden det ikke nettopp er øyevitneskildringer det dreier seg om. Hvem kan vite om han egentlig prøvde å omvende keise Claudius, som legenden vil ha det til? Og hvor kom det fra at han fikk fengselsbetjentens datter til å se igjen? Det er den eneste antydning til kontakt mellom Valentin og ei jente i hele det sparsomme kildemateriale. Rett før han skulle dø, skrev Valentin visstnok et brev til henne, og det underskrev han med «Fra din Valentin». Derav hele tradisjonen med Valentinskort og Valentinsgaver og Valentinskjærlighetserklæringer. Om han overhodet skrev noe, måtte det ha vært noe om å være trofast mot Gud og legge alle sine håp i ham.

Det er jo noe å tenke på. Dagen er godt revet bort fra opphavet til den. Vi minnes en mann for noe helt annet enn det han stod for.

Men et kjærlighetsdikt til sin elskede kan man uansett skrive. Og man kan godt bruke Valentin, siden det i dag betyr noe annet enn det burde, og blir assosiert med den romantiske, altoppslukende kjærligheten så mange av oss lengter etter.

Min Valentin

Min Valentin leser ikke bøker.
Hun ligger i sengen ved siden av meg.
Der ligger også all visdom jeg søker.
For som jeg sier til henne,
Det finnes fakta, kan hende,
Men lykken den finnes i deg.

Min Valentin bryr seg ikke om diktene jeg skriver.
Kjærligheten er ikke ord.
Snakk ikke til meg om den.
Men kom heller til meg,
så skal jeg ta meg av deg,
Og vise deg hvor den er hen.

ES2012