Sonett 6 – Kunne jeg skrive det så det ble sant

Jeg spanderer på ny et dikt fra sonett-samlingen min, selv om det er sparsomt med plass å poste dem på, nå som jeg bare poster en torsdag i måneden, og det er mange overraskelser på lur. Sonettene mine begynte jeg å skrive for noen år siden, da jeg først begynte å arbeide så smått med sonettene til Shakespeare. Det at jeg startet denne poesibloggen, var en fin motivasjon for å skrive dem ferdig. Motiv-kretsen skulle være velkjent for faste lesere.

Sonett VI

Kunne jeg skrive det så det ble sant
Enn om det hadde den minste effekt
Så skrev jeg det ned her så lett elegant
Og ordnet det til her så herlig og frekt
At endelig kom du gjennom min dør
Som om dette var som den minste sak
som om dette var noe du ofte gjør
som det ikke var noe uvanlig bak.
Jeg skulle skrive det, skrive det, jeg
du skulle kommet igjen og igjen
og jeg bare skrev det nydelige deg
som fantes ved hjelp av min magiske penn.
Men jeg skriver slik at ingenting skjer
Jeg skriver på ny og det skjer ikke mer.

Sonett 6, ES, 2008-10)

Tillegg 2019: Jeg kaller dette en sonett, men det er ikke riktg. En sonett skal ha 5 jambiske føtter, lett-tung, lett-tung, lett-tung, lett-tung, lett-tung, det har ikke det jeg kalte sonetter mellom 2008 og 2010.

Sonett 5 – Musiker var jeg, skulle jeg skrive

Når jeg ikke har tid til annet, blir torsdagsdiktene for tiden fylt med små sonetter fra den lille sonettsamlingen min. Å skrive sonetter var noe jeg begynte å leke meg med den gang jeg for første gang begynte å lese Shakespeare sine sonetter, og det ville selvsagt ikke lykkes meg noe særlig. Opprettelsen av denne bloggen og det naturlige behovet etter å fylle den opp med dikt, har fått meg til å hente sonettene mine opp igjen, og skrive dem ferdig. Her er en sonett som handler om musikk.

Jeg liker ikke så godt å kommentere mine egne dikt, som jeg kommenterer diktene jeg presenterer i helgene. Men for dette diktet gjør jeg et unntak, siden jeg har prøvd meg med noen rytmetyverier i linjene 3, 5 og 10. Det skal være 10 rytmeslag i sonettmønsteret jeg følger*, og som jeg har hentet fra Shakespeare, men disse linjene har strengt tatt 11. Første ord er imidlertid svært trykksvakt, og opplest kan det nesten bli slått sammen med påfølgende ord, altså «M’formfullendt skildring…», om dere forstår. Jeg har derfor satt det første ordet i disse linjene j parentes.

Sonett V

Musiker var jeg, skulle jeg skrive
En endeløst vakker komposisjon
(Med) formfullendt skildring av deg i live
Og hvordan det endrer min situasjon.
(Jeg) skulle fått alt inn i en melodi
Instrumentene vekslet elegant
Om å synge din pris og alt lykkelig
Og alt skulle være vakkert og sant.
Musiker er jeg, men i et nivå
(Som) effektivt hindrer behagelig klang
Samstemte toner vil ikke jeg få.
I ord vil jeg nå levere min sang.
Og endeløst vakkert lyktes det meg,
Å skrive så enkelt jeg elsker deg.

ES2009

* Kommentar, 2019: Det «sonettmønster jeg følger» er ikke riktig, i 2009 misforstod jeg grovt hvordan det skulle være. Poenget er ikke de ti taktslagene, men at det skal være 5 trykktunge stavelser, og at de skal komme i jambisk versefot med annenhver lett-tung. Jeg følger ikke det mønsteret, og skriver dermed ikke sonetter.

Sonett 4 – Hvis du var et ord, og ordet var mitt

Jeg har vel ennå ikke helt funnet ut hvordan jeg skal presentere mine egne sonetter. De er å betrakte som en hobby, og overskriften blir alltid litt for høytidelig, eller litt for uhøytidelig.

Sonett IV

Hvis du var et ord, og ordet var mitt
Jeg skulle skrevet deg inn i word
For den verdenen der behersker jeg litt
Der kontrollerer jeg litt hva jeg gjør.
Der kan jeg jo skrive alt som skal skje
Der kan jeg endre på alt som er feil
Der kan jeg dikte at jeg selv er med
Skrive meg lykkelig sammen med deg.
Men livet vi lever er ikke ord
Og tekster har aldri endret et liv
For dem som vandrer rundt på vår jord
Alt hva jeg skriver har intet å si.
Likevel skriver jeg stadig igjen
Og søker min trøst i tekstverdenen.

ES2009

Sonett 1 – Skulle jeg tenke på deg nå i kveld

Det er kanskje litt drøyt at jeg trykker egne sonetter, når denne bloggen har som fast lørdagsrutine å gjennomgå en av sonettene til William Shakespeare. Shakespeares sonetter er noe av det vakreste jeg vet, mens mine egne sonetter er skrivetrening og hobby. Jeg har likevel gjort noen forsøk, og skal se om jeg kan få postet noen av dem. Jeg holder meg til formen Shakespeare bruker, og jeg følger nokså strengt norske gramatiske regler for bokmål. Antall stavelser skal stemme, men den jambiske rytmen er kanskje ikke overholdt overalt. Dog – resultatet er som følger

Sonett I

Skulle jeg tenke på deg nå i kveld
Hvor lett skulle jeg og tiden få gå
Til jeg på ny fikk det klart for meg selv
Hvor dumt det er at jeg sånn driver på.

For alt jeg tenker om det er tenkt før
Av meg og mitt stadig ensomme sinn
Jeg kjenner så godt mitt eget humør
Når jeg i hodet mitt slipper deg inn.

Så denne kvelden skal jeg tenke kun
På hverdagen min og alt som der skjer
Det vil jeg gjøre en ganske god stund
Til jeg ei har lyst til å tenke mer.

Men alt hva jeg sier så vet jeg selv
At jeg tenker på deg kun likevel.

ES, Sonett I