Gamle dikt: Jeg ser på henne (vet hun lever)

Et kort og greit kjærlighetsdikt fra 1999 poster jeg i dag, på dagen som åpner måneden mars i 2017. Det er ganske merkelig at det har gått 18 år fra diktet ble skrevet, til nå, og alt som opptok meg og var så intenst den gang, er ute av livet mitt nå. Diktet er skrevet 7. mars, i 1999 var det en søndag, den unge utgaven av meg satt antagelig med kaffe og vestlandslefse, slik han alltid gjorde, hver søndag, og tenkte på fester eller noe som hadde vært tidligere i helgen. Jeg skrev tre dikt denne dagen, sannsynligvis på rappen, alle harmoniske og rolige, de fleste litt forelskede. Og av de tre, og til sammen seks dikt skrevet måneden mars det året, var det dette jeg likte best. Og forhåpentligvis vil noen lesere som finner frem til diktet, skjønne litt av hvorfor.

Jeg ser på henne, vet hun lever
hun er til stede
glede

ES1999

Advertisements

Når alt i verden går meg i mot

Man skal ta alvorlig en ung manns alvor. Også når denne unge mannen er deg selv, i en tidligere og nå utilgjengelig utgave. Det var april i 1993, som jeg husker det nå var det en kjempemåned i et kjempeår. Men et av diktene den unge mannen jeg den gang var har etterlatt verden, gir et ganske annet inntrykk. Og sånn som jeg nå er skrudd sammen, kommer den sikkert ikke helt uventede sluttlinjen i diktet nå svært uventet. Ellers er jeg selv her jeg går, sitter og står, et synlig bevis på at dikteren i diktet tok feil.

Når alt i verden går meg i mot
Livet mitt blir et eneste rot
Jeg har fått nok, nå er jeg lei
Absolutt ingenting kommer min vei
Jeg vil ikke vente og se hva som skjer
Det er over nå. Jeg orker ikke mer.

ES1993

Gamle dikt: To herlige måneder er nå forbi..

Et dypt personlig dikt som nå ikke spiller den minste rolle lenger 16 år senere.

To herlige måneder er nå forbi

Jeg har vært så fornøyd det er lovlig å bli

Så innhenter den gamle tesen meg

Om at alle ting forandrer seg

Nå svinner de deilige tidene hen

Skal bli godt å bli litt trist igjen.

ES1994