Kom hun nå (i det minste i hodet mitt)

Det begynner å spisse seg til i den bitte lille historien som jeg poster hver første fredag hver måned dette året her. Dette er dikt nummer 9, og det sier seg selv at det er 12 dikt. Hva kommer til å skje til slutt? Og hva vil skje nå? Foreløpig ser det ut til å bli med ønskene. Diktene er skrevet i fjor, og er noen av de ferskeste diktene jeg har.

Jeg vil også forresten gjerne si at når jeg nå leser diktet på ny, så liker jeg det godt og er godt fornøyd med at det er akkurat jeg som har skrevet det. Men det er ikke slik at jeg liker det så godt, at jeg ikke skulle ønske deler av det litt bedre.

Kom hun nå (i det minste i hodet mitt)

Jeg sitter her og ser

Jeg ser og ser og ser

På sofaen min over der

Hun ikke er.

Å, kunne hun komme i denne stund

Slik at jeg så på sofaen

Der satt hun.

Hvor lykkelige ville vel veggene bli!

De så ned på oss

Der satt vi.

Det er slik kraft i tanken på henne

Kunne hun komme

kunne hun komme

Jeg sitter og ser

til hele tiden er omme!

Nr. 9

Jeg håper jeg får se deg

Hver fredag her på bloggen poster jeg dikt fra en av kremsamlingene mine. Forrige fredag gjorde vi oss ferdige med syklusen «Sanger til Jan Erik», 12 dikt med sangtekster for komponisten Jan Erik Mikalsen, og i dag er det tid for å begynne på en ny samling. Siden jeg er i bryllupsmodus og skal gifte meg i morgen, velger jeg den mest romantiske jeg har, nemlig Balladen om E & B. Disse diktene er skrevet i 2003, det store dikteråret mitt, og når jeg leser dem opp lar jeg det alltid fremstå som gåtefullt om det er selvopplevd eller ikke. Følelsene er i hvert fall ærlige og redelige, sier jeg, med det smil som ikke avslører noenting om jeg lyver eller ikke.

 

Jeg håper jeg ser deg

Jeg håper jeg ser deg
at jeg igjen en gang får se deg
Og at du brenner når jeg ser deg
Jeg håper du står i flammer
når jeg ser deg
og jeg har et
brannslukningsapparat
for hånden
og hånden på bryteren
hånden på bryteren
og jeg vrir så sakte
så altfor sakte
så gudsjammerlig sakte
slik at jeg endelig
endelig
får se deg brenne
unnskyld.

ES, Balladen om E & B, Nr 1