Covid-19

Jeg tenkte, uvanlig til denne bloggen å være, å skrive et dagsaktuelt dikt. Det er et helt nytt dikt, med helt nye tanker, om det som opptar meg akkurat nå. Og det er dette viruset, og hva det gjør med samfunnet, livet og tilværelsen. I overskriften på bloggposten kaller jeg det Covid-19, navnet på korona-viruset, og her i diktet kaller jeg det bare virus. Og skriver som jeg gjør.

Virus

Det er noe med
hvordan
fuglene synger
denne våren
som om de ikke helt kan tro det selv
Det er noe med
verden, livet, alt
som er forandret
og fuglene
som synger som de skal
når våren kommer

Men

ES2020

Et ønske om en fugl

Dette diktet er hentet ut fra Lyrikk11, der jeg forsøkte å gjøre det lenger, men ikke lyktes med det. Diktet er langt nok som det er. Og får plass i Diktsamling.

Et ønske om en fugl

Jeg kjente en grønnfink som trodde på engler

Det synger ingen fugler lenger

Og om vinteren er luften stiv

av frost

Hvem kan puste liv

i oss?

ES, Diktsamling, Nr. 84

Fugleflukt

«Dette diktet har i det minste en fin setning. Utover det, er det ikke så mye positivt å si.» Sånn var min første innledning til dette diktet. Jeg leste det om igjen da jeg la ut lenke til det i oktober 2011, og jeg syntes fortsatt den omtalte setningen var fin, i likhet med flere av de andre setningene i diktet. Slutten var imidlertid helt håpløs, så jeg gikk inn og skrev en ny slutt, uten at jeg helt føler min redningsaksjon gav den fine setningen de fine omgivelser den fortjener. Diktet vil sikkert ikke ha så mange lesere som kan gjøre seg opp en mening, gjemt unna som den er i en post fra nå noen år tilbake.

Fugleflukt

To fugler flyver høyt i sky
Jeg kan ikke tro det
Det må være en bløff.
Det er så falskt som falskt kan være
I ekte forkledning
Er det lagt meg å mene

Jeg liker det ikke
Og er nødt til å se det
Alt som er vakkert
Jeg er ikke til stede.

ES, Diktsamling, Nr 44

Til glad musikk

Dette er det siste diktet fra samlingen Lyrikk02, neste tirsdag begynner samlingen Lyrikk03, gled dere, gled dere. Dagens dikt passer som en avslutning, den lanserer fuglemotivet, et annet motiv som kommer til å gå igjen og igjen i diktene mine, og som jeg liker godt. Alle diktene i denne lille samlingen er skrevet i månedene september og oktober 2002. Takk for dem.

Til glad musikk

 

Det skal synge fugler igjen

Jeg har skrevet det ned i en bok

Det skal synge fugler igjen

Og jeg skal være med

 

Jeg skal være med

Jeg får lov til det.

Å, som dette gleder meg

Se som dette gleder meg

Jeg har skrevet det ned i en bok.

Det skal synge fugler igjen.

Jeg vet at det vil skje.

Og jeg skal være med.

 

Jeg skal være med

Jeg skal være med

Jeg skal være med.

 

Mmmmmm….

Nr 12, Lyrikk02, ES2002