Hjem for livet

Dette er avslutningsdiktet i samlingen jeg begynte på da jeg skjønte jeg skulle flytte fra Nordnes i Bergen tilbake til barndomshjemmet på Ganddal. Det ble en samling med litt ujevne dikt. Også avslutningsdiktet er litt ujevnt. Det er ferdig nettopp nå. Om det ikke nettopp ikke er ferdig, og også i fremtiden vil bli redigert og omredigert og pusset om, slik det har blitt hittil. Kanskje kunne jeg fått mer ut av denne samlingen, som egentlig handler om noe ganske betydningsfullt i mitt liv. Og kanskje var det ikke mulig å få mer ut av det enn hva det ble.

Hjem for livet

 

Man blir født inn i livet

og starter en reise

man ikke vet hvor hen

Det er så mye man vil prøve

Mye man skal gjøre

Nå har jeg reist hjem.

 

Og når solen står opp

Og jeg ser på den

Det vil gå veeldig lang tid

før den går ned igjen

For nå har jeg reist hjem.

 

Og om du sitter i paradis og ser

På en fyr som bare smiler mer og mer

Som har til sitt eget paradis funnet frem

Gaupeveien 5.

 

Eivind Salen – Velkommen hjem!

 

Nr. 12

ES2012

Advertisements

Til deg du hei på 2000-tallet

Her er dikt 11 i samlingen Fra Nordnes til Ganddal.

Til deg du hei på 2000-tallet

Til deg du hei og bleike myr

Bevare oss vel som tiden flyr!

De Bukkeblad til hvem du gav ditt kvad

Er det ikke mange som kjenner i dag

Jeg flyttet til Ganddal, det vakre sted

Og ser hva de har rukket å bygge ned

Og hva de har planlagt å fortsette med

Og sørge for at vi aldri får fred

 

jeg nevner i fleng

der det før var eng

er

nå busker og plen

og asfalt og grønn buss

barnehage, bensinstasjon, skole,

butikk og bruer, bruer, bruer

Motorvei

Å nei! å nei!

Til deg du hei!

 

Jeg ville flytte tilbake til deg.

*

Og lerken synger fortsatt om vår

Blant maskiner av jern, som graver og slår

Til deg du hei vår saknad får.

 

Nr. 11

Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Dette er dikt nummer 10 i samlingen Fra Nordnes til Ganddal. Denne samlingen er helst skrevet i 2011, det året jeg og min kone flyttet fra Nordnes i Bergen til Ganddal i Sandnes. Det var barndomshjemmet mitt vi kjøpte, så det var ganske spesielt for meg. Enda mer spesielt blir det med det at leiligheten vi flyttet fra var veldig liten, slik at det ble en stor forandring. Dette diktet her, ender opp i en ny versjon hver gang jeg ser på det. Nå er det denne versjonen som postes. Snart er det kanskje en annen.

Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Det står et hus på Ganddal

og nøkkelen har jeg

Dette vakre huset vårt

var barndommen for meg.

 

Jeg løp omkring i hagen

Jeg lekte på rommet mitt

Når går jeg rundt og tenker på

hvor forandret alt har blitt.

 

Nå er jeg en voksen mann

Alt jeg vet og alt jeg kan

Huset står der

Slik som før

Eller slik som gamle hus nå gjør.

 

Jeg har nøkkel

Låser meg inn

Litt på jakt etter barndommen min

 

Oi

 

Diktet forsvinner for meg

Jeg hadde en rytme her, jeg

Huset, livet

 

Jeg vil så gjerne bo og leve

mister rimet allerede

Jeg vil så gjerne ha det godt

i gode gamle huset vårt.

*

Det står et hus på Ganddal

Der skal jeg og min kone bo

Her har jeg vokst opp og nå

skal vi to finne ro.

 

Jeg ser på henne og smiler

Takk for at du vil bo med meg

I huset hvor jeg vokste opp

Og nå vil bo med deg.

 

Jeg skriver ganske enkelt

Sånn må det bare bli

For nå er det vi

Som begge to skal sammen bo

i livets poesi.

Fra Nordnes til Ganddal, Nr. 10

ES2012

 

Huset vårt

Det er vanskelig å skrive dikt. Ikke alle blir like vellykkede. Noen blir ikke vellykkede i det hele tatt, mens noen blir det nesten, slik at det ergrer en at en ikke får det helt ferdig, skikkelig. Dette diktet om Huset vårt havner nok helst i den første kategorien. Det er forsøkt skrevet for å være med i samlingen Fra Nordnes til Ganddal, som jeg poster fredager dette året. Det fikk ikke plass der, og jeg måtte også streve litt for å gjøre det noenlunde respektabelt å plassere i diktsamlingen, jeg poster mandager, stedet for rusk og rask. Tanken jeg vil ha frem, er imidlertid ren og ekte.

Huset vårt

 

Det står et lite grønnmalt hus i Gaupeveien 5

Hvor jeg har flyttet ut og inn

igjen og igjen og igjen.

 

Det har hatt så mange farger dette kjære huset vårt

Brunt og fjell og blått og sånt

er minner vi har fått.

 

Jeg husker et lite barn

Dette lille barn var jeg

Og huset vårt i Gaupeveien var barndommen for meg.

 

Så enkelt kan det sies

Og så mye får det frem

Det gode, gamle huset – på ny er det vårt hjem.

 

Nr. 85 (for fra Nordnes til Ganddal)

ES2011-12

Block Wathne, Hus

Ganddal

Kanskje et vel politisk dikt til meg å være, dette.

Ganddal

Stokki ligger skitten som alltid

Og på fjellet er det søle

Men det største grapset

er alle husene som er plassert der

jeg pleide å rusle

mellom busker og lyng

der er det nå

alle slags ting

og motorvei

På deg du hei!

Som Garborg ville sagt det:

Å nei, og nei!

Nr. 8

Mitt hus

Dette er dikt 7 i diktsamlingen jeg skrev da jeg flyttet tilbake til Ganddal.

Mitt hus

Mine foreldre bygget dette huset
eller flyttet inn i det
straks det var bygget
av andre
og tok meg med.
Jeg var eldste barn i en søskenflokk på tre,
så fire.
Vi vokste opp
i dette huset
jeg flyttet ut
og de andre flyttet også
en etter en
så døde far.

Og huset stod der så tomt
om det går an å skrive noe sånt.
Minner og ting var alt som var
etter far.

Og i huset der lykken fikk vokse seg stor
bodde mor.

Det har vært med på mye huset, i Gaupeveien 5
Da mor ville ut var det klart
Jeg måtte hjem.

Nr. 7

ES2011