[Uten tittel] (Det er et fly der oppi luften)

Dette diktet har ikke noen tittel. Det er skrevet 4. mai, 2018, og det er så sant, så sant.

*

Det flyr et fly oppi luften
Det er på vei bort hit.
Og aldri var noen skuffet
Alt som var godt, vil bli.

I flyet sitter min kone
Og mitt deilig, deilige barn
De er så eventyrlig gode
Det beste livet har.

Og aldri mer skal jeg rime
Hva er vitsen med det?
Med kone og barn skal jeg bli med
Så skal vi reise av sted.

Og da skal vi reise sammen
I livets metafor
Det rimer og rytmer jammen
Når gleden er så stor.

Flyet lander snart
Rart.
Lykken er på vei.
Til meg.

ES2019

Flyreisen

Diktet er skrevet omtrent for ett år siden, 3. april, 2018. På det flyet, flyreisen handler om.

Flyreisen

Så sitter jeg på flyet
Som en ensom majestet
Men hva jeg har i hodet
Er det ingen her som vet.

Hjemme er et hus
Som det ikke er noen i
Her sitter jeg og reiser
Dit som ingenting vil bli

Hva er det nå dette livet
Hva bruker jeg det til?
Hva var nå denne reisen hjem
Forklar meg, er du snill.

Forklar meg, er du snill.
Hvor er det jeg vil hen?
Hva er det jeg kaller livet?
Hva er det jeg kaller  hjem?

I byen som jeg reiser fra
Er min kone og mitt barn
Og alle ting jeg tenker på
Og alle ting jeg skriver nå
Og alt jeg kan få si
Ender i
Min kone og mitt barn

ES2018

Et fly (uten henne i)

I 2015 var jeg i samme situasjon som jeg er i nå. Min kone og mitt barn var igjen i Kiev, mens jeg var i Kiev. Det var meningen den gang at de skulle komme hjem, billetter var bestilt og kjøpt, men gjennom tollen gikk det ikke på grunn av en bagatell. Så flyet som kom hjem den dagen, kom hjem uten henne i.

Et fly (uten henne i)

Et fly
Uten henne i
Et liv
Å bli
Det er bokstaver og ord
Lyder, fly og jord
Men hun er ikke her
Og hun er ikke her
Og flyet flyr
Med lyder og liv
Men ingenting vil bli
For hun er ikke der
Og hun er ikke her.
Og det er ikke mer å si
I et liv
Uten henne i.

Nr. 4

ES2015

Fly

Dette diktet passer det godt å poste nå som jeg har nettopp har sett min kone og mitt lille barn forsvinne inn på flyplassen for å ta et fly langt, langt vekk fra meg for lang, lang tid. Riktignok handler ikke dette diktet mitt akkurat om det, det er kanskje litt vanskelig å si akkurat hva dette diktet handler om, men at det er et enkelt og fint lite dikt i min stil, er ikke noe vanskelig å si. Og så er det noe med det å fly, fly vekk, og fly hjem, gå opp i noe og så være et annet sted, lengselen etter det, og nå – for meg – lengselen etter å være med, det er noe med det. Jeg kunne tenke meg det. Jeg prøver mange ganger å sette ord på det. Jeg prøver mange ganger å

Fly

Jeg kunne tenke meg
å sette meg i et fly
og fly
og fly
og fly og fly og fly
og så var jeg fremme
hjemme
Det kunne jeg tenke meg
så sterkt
at jeg skriver det på ny
jeg kunne meg å fly
og fly og fly og fly
og fly
og fly
og så var jeg fremme
hjemme.

Nr. 9

ES2015

I morgen kommer hun flyvende til deg

Dette er skrevet 15. august, 2013, en dag jeg skrev tre slike dikt. De nye gamle diktene er skrevet i stilen til de gamle diktene jeg skrev på 90-tallet, rikelig postet her på bloggen gjennom alle år, sjekk bare innholdsfortegnelsen på Egne dikt, det går an å trykke på fanen helt øverst for å se oversikten over både Egne dikt, Norske dikt, Verdenslitteraturen og Shakespeare. Så kan man fråtse i de diktene man liker. Også de nye, gamle diktene, som dette er en del av.

*

I morgen kommer hun flyvende til deg

Og i det du vil kysse spør “hva er det du vil meg”?

Hun vil ikke ha deg, vil ikke se deg

Når hun går vekk tar hun ikke deg med seg

Hun kommer med fly, men hør her min venn,

Hun skal videre, du blir igjen.

*

 

ES2013