Min kone og mitt liv

I september 2014 fødte vi vårt første barn. Dette er hun jeg gjorde det med. Diktet er skrevet 3. desember 2011, det blir lagt ut og tilbakepostet 18. november, 2014. Det er dikt nummer ni i den uhøytidelige samlingen Lyrikk11. Velbekomme – og takk til henne som gir meg de gleder og den lykke som er viktigst for meg!

Min kone og mitt liv

Jeg kunne valgt meg et bedre liv

og et bedre sted å være

Verden kunne vært bedre tror jeg

Bedre i tankene er det.

 

Men der ute i vinden og regnet og kulden

er hun som er blitt min kone.

Og ingenting er bedre, tror jeg

Tankene gjør ikke noe.

 

For hun er bedre enn å tenke seg henne.

Og bedre er alt når hun er hjemme.

Det er av de ting jeg aldri må glemme

Jeg har gjort et valg – og valget er henne.

Nr. 9, Lyrikk11

ES2011

Basseng

Jeg vet ikke om dette diktet helt lyktes meg. Men nå har jeg skrevet det, og plassert det i samlingen Lyrikk11. Da må jeg også poste det. Sånn er det.

Basseng

Kjøpt meg et basseng

grav det ut

Jeg trenger å svømme

i annet enn livet

om det går an

å si noe sånt.

 

Jeg trenger å si

hva jeg har lyst til å si

og vil ikke bare si

hva det går an å si

jeg vil si svømme

og gjøre det også

i bassenget

jeg får om det går

som det skal gå

og jeg får min vilje

i det jeg vil tro på.

Nr. 8

ES2011

Vemod

Dette diktet skrev jeg 21. juni, 2011. Jeg var i Bergen. Min kone var på Ganddal, hun hadde allerede flyttet, for å begynne i sin nye jobb. Jeg måtte fullføre min gamle, først. Og så var jeg med meg selv, litt, igjen, og kjente på vemodet, som jeg har kjent så godt i så mange år, og vet så mye om.

Vemod

I hverdagens mas og slit og kav

Hvor er mitt liv blitt av.

Hvor kan jeg se det,

Hva gjorde jeg med det

Hva tenkte jeg på?

Og hvor er det nå?

På kalenderen er jeg 37 år

All tiden jeg får

Hva skal jeg med den?

Sorgen, gleden

Kommer og går

Og kommer og kommer

og kommer

og går

År etter år.

Nr 6

ES2011

Enkelt

Dikt nummer tre i samlingen «Lyrikk11» er et enkelt dikt. Jeg liker sånne enkle dikt, det minner meg om hvordan den store svenske poeten, Gunnar Ekelöf – helt uten sammenligning for øvrig – elsker sånn enkle veier, i diktet En verklighet (drömd). Verden og livet er komplisert, man skal ikke gjøre det verre. Man skal heller ikke snakke for mye om dikt, i hvert fall ikke ens egne. Man skal heller bare vise dem frem. Helt enkelt.

Enkelt

Jeg står og ser

Jeg står og ser

Jeg står og ser

Noen må skrive det enkelt.

 

Jeg lever et liv

Kunne jeg skrive det ned

Og se på det

Og se på det

 

Jeg prøver å skrive det enkelt.

Men det er ikke så enkelt

Å se på det

og skrive det ned.

 

Nr 3

ES2011

Vei, Byfjellet

Skrive ut mitt blod

Diktsamlingen «Lyrikk11» har varierende kvalitet. Noen av diktene gleder jeg meg til å poste, noen av diktene prøver og mislykkes. Noen ser ut til ikke å prøve en gang. Det var et år veldig mye skjedde i livet mitt, og min kone, med sykdom og dødsfall i hennes familie, og kampen om at hun og jeg skulle klare å kjøpe barndomshjemmet mitt på Ganddal, og flytte hjem dit. Det var et år med store økonomiske bekymringer, store personlige påkjenninger, og der mye stod på spill. Det går igjen i mange av diktene, som i dette, skrevet i mars, det året.

Skrive ut mitt blod

Jeg har så mange tanker
Jeg har et hjerte som banker
Jeg har så lyst å tro
Til å skrive ut mitt blod

Hvem er jeg
Hva gjør jeg
Hvem ser meg
Hva er jeg

Jeg vil skrive ut mitt blod
Jeg har så lyst å tro
Og mitt hjerte banker og banker
Skriver ut mine tanker

Skriver med mitt blod
Skriver: Vær så snill å tro.

Nr. 2

ES2011

Alene i Kiev

Det første diktet jeg skal poste i samlingen «Lyrikk11» heter «Alene i Kiev». Det er en litt merkelig tittel, siden diktet ikke ser ut til å ha noe med Kiev å gjøre. Forklaringen er nok så enkel at vinterferien 2011 var jeg i Kiev, og der skrev jeg diktet. Siden har det skjedd veldig mye i Kiev, og nå for tiden er det jo virkelig mye på gang. Den gang var imidlertid alt dette ukjent. Jeg satt for meg selv på rommet i leiligheten i Petsjersk, hadde fått meg en øl, og skrev diktet.

Alene i Kiev

 

Veggene er mine venner i kveld

Til dem skal jeg snakke

De skal få se meg smile til dem,

Og jeg skal se de smile tilbake

 

Jeg har åpnet en literflaske med øl

Jeg har mitt humør i behold.

Veggene er mine venner i kveld.

Til dem gir jeg min skål.

Nr. 1

ES2011

Det finnes håp

Dette er dikt nummer 100 i diktsamling. Man skulle kanskje trodd det var noe slags jubileum, det er langt i fra det. Rekkefølgen er helt tilfeldig. Flesteparten av diktene her, er setninger jeg prøver å sette sammen i dikt, og så klarer jeg det ikke. Så havner det her. Finnes håp, heter dette diktet. Det passer i desember. Det passer litt nå, der jeg er i Ukraina, i Kiev, med demonstranter i gatene og nytt år snart her. Det er et dikt som prøver, og mislykkes, slik jeg liker dem. Det er et dikt som sier det finnes håp, men får det ikke helt til. Bare vent, står det til slutt. Så får man se da, om man venter.

Det finnes håp

 

Det finnes håp

alltid håp

 

Det hadde vært så deilig om du fantes

 

Bare se

 

I dag skal det skje

Jeg har skrevet det ned

Og alle skal endelig være med

 

Også jeg

Også du

 

Bare vent.

Nr. 100

ES2011

Ubehag

Jeg er en lykkelig gift mann. Men hva om jeg ikke er det lenger. Hva om det skjer noe med min kone, med oss. Det er det dette diktet handler om. Av og til når jeg leser det, grøsser jeg.

Ubehag

Jeg har for sikkerhets skyld kjøpt meg en kniv.

 

Plutselig var tanken der.

En dag er hun kanskje ikke her.

En dag vil hun kanskje forlate meg

En annen dag vil hun dø

Kanskje vil hun finne på å hate meg?

Hva skal jeg gjøre da? dø

 

 

Jeg må benytte denne rytmen nå

Det er en smertefull ting jeg tenker på

 

Jeg ser mørket komme fra gulvet.

Det siver ut fra veggene.

Det legger seg tett rundt meg.

Nr. 99

ES2011

Enda en eksamen

I dag hadde jeg min siste eksamen i denne omgang, og håper jeg nå skal få tid til å skinne opp disse sidene lite grann. Jeg kaster ikke bort mer tid på å introdusere dagens dikt, men skriver det i steden.

Enda en eksamen

Kunnskapen flyttet
fra bøker til meg
og ut av meg

Eksamensdagen
Alt jeg har lest

Min karakter

Eksamen er avlagt,
er ikke mer.

ES,2011

*

Nå som jeg har skrevet det ser jeg det ble et vakkert dikt jeg er godt fornøyd med.