Gamle dikt: Hvor lenge skal jeg sitte og skrive ned

Det er skuddårsdagen, og jeg skal publisere et dikt fra februar 1994. Den gang skrev jeg bare to dikt som fant plass i oppsummeringsboken min, begge er allerede postet. Det er skikkelig fine, forelskede dikt, skrevet av en ung mann i militærtjeneste, som drømmer om en jente han ikke har, og som opplever katastrofen: Når han ringer etter henne, er hun ikke hjemme. Det blir ikke verre enn dette, i ungdommelige, sterke følelser, og det er utilslørt uttrykt i diktene Telefonen ved øret og Når verden er kald. Jeg må derfor i dag hente et dikt fra mars samme år, hvor situasjonen ikke var noe særlig forandret, han var fortsatt i militærtjeneste, og han hadde ennå ikke kommet i kontakt med henne. Håpløsheten er som man forstår endeløs, og diktet den unge mannen produserte er dette:

Hvor lenge skal jeg sitte og skrive ned
Tankene jeg beskjeftiger meg med
Hvor lang tid skal det gå, før jeg kan si
At drømmen min nå er blitt virkelig
Alt jeg ber om er et eneste tall
Så må jeg vente, og det er hva jeg skal.

ES1994

Gamle dikt: To herlige måneder er nå forbi..

Et dypt personlig dikt som nå ikke spiller den minste rolle lenger 16 år senere.

To herlige måneder er nå forbi

Jeg har vært så fornøyd det er lovlig å bli

Så innhenter den gamle tesen meg

Om at alle ting forandrer seg

Nå svinner de deilige tidene hen

Skal bli godt å bli litt trist igjen.

ES1994

Edderkopp

Ved en kontrollsjekk på bloggen så jeg at det manglet en post for torsdag 19. november, 2009. Det året postet jeg et dikt hver dag, mandag til fredag egne dikt, lørdag en sonett av Shakespeare, og søndag et dikt på norsk, russisk, engelsk, tysk de fire første søndagene i måneden, og italiensk om det var en femte. Det holdt seg gjennom hele året, utenom altså denne torsdagen. Dit tilbakeposter jeg, her fra desember 2018.

Og diktet jeg poster i dag er ikke et opprinnelig et dikt, men tekst til en sang jeg skrev på midten av 90-tallet, da jeg var rundt 20 år. Jeg lærte meg å spille gitar da jeg var 19, og som det kreative fyrverkeriet jeg følte meg som og var, gikk jeg ganske straks i gang med å skrive sanger. De var ganske primitive, selvfølgelig, men sanger er jo gjerne primitive. Den grunnleggende harmonilæren er enkel, jeg lærte meg den av min søster, og skrev sanger i c- og d- og g-dur, og i d-moll og a-moll, de enkleste å få til på gitar.

Tekstene var også enkle, men av og til var det noe i dem jeg kan like, ennå ti, tjue og tretti år senere. Her er sangen Edderkopp, ment egentlig å være en barnesang, men fin sikkert også for voksne. Sangen går i C, fulgt av Dm og G, og med F, Em, Dm og C i de to linjene i midten, og til slutt. Refrenget, Edderkopp, er Dm C G7 C. Helt enkelt.

Edderkopp

Jeg er en edderkopp et ørlite kryp
Blant andre vesener er jeg ikke så hypp
Jeg er upopulær,
det er det jeg er
Vil snakke med noen, det er ingen her

Edderkopp, Edderkopp

Jeg er en edderkopp vil vær farverik
Men fra naturens side er det ikke slik
Jeg er ganske grå
Det ser jo jeg og
Kan dette forandres, det lurer jeg på

Edderkopp, Edderkopp

Jeg er en edderkopp, jeg kan ikke fly
Jeg ser på en sommerfugl som svever forbi
Jeg vil sveve med, tror du jeg detter ned
Jeg gjør ikke det

Med vinden flyver jeg avsted

Sveeeveeer avsteeeed

Edderkopp

ES1994 (tror jeg)