Gamle dikt: Jeg driver og går langs en eller annen vei

Den 25 år gamle ES skrev seg ut av rammene sine når han diktet i 1999, og i årene fremover. Tidligere hadde alt vært enkle dikt på 6 linjer, med to og to linjer som rimer, og ganske enkle og tilfeldige rytmer og verseføtter. Det var kort sagt et veldig enkelt sett med virkemidler som ble brukt, veldig enkle rammer, og diktene ble også veldig enkle, om enn noen av dem ble litt morsomme. Så gjaldt det altså å uttrykke seg noe mer avansert.

Jeg kjenner godt til disse tingene, for jeg var jo denne 25 år gamle ES den gang, men jeg må vel kanskje si jeg forholder til meg som en romanfigur av Solstad. Avstanden i tid og alt som har skjedd siden, gjør det nesten som et annet menneske, og jeg lurer liksom av og til på hvordan det hadde vært å møte seg selv så å si i en annen utgave, sånn man var som barn, ungdom, ung voksen og voksen, og eldre og gammel og det hele. På en måte får jeg jo litt av det, gjennom disse diktene, som jeg også legger ut for alle andre, selv om resten av verden umulig kan ha den interessen for 25 år gamle ES, som jeg har.

Jeg driver og går…

Jeg driver og går langs en eller annen vei
Da jeg får øye på en smørblomst som smiler sånn til meg
Jeg smiler tilbake, hva er dette her?
Smørblomsten smiler til alle og enhver
Og alle vil gjerne plukke den
Riktignok jeg også men
Jeg ville behandle den riktig pent
Det ville jeg gjort, nå er det for sent
Jaja
Jeg skulle så gjerne sagt lykke til
Men smørblomsten er vekk, den gjør som den vil
Og jeg, jeg fortsetter å gå langs en vei
Og drømmer om å glemme blomsten som gledet meg

ES1999

 

Et håp er et sandkorn

Dette er et dystert dikt skrevet i en for meg dyster tid.

Et håp er et sandkorn

 

Jeg tror ikke på det.

 

Hvis håpet var et sandkorn

som kunne knuses

så tråkket jeg på det

knuste det.

 

Jeg tror ikke på det

vil ikke ha det.

 

Hvis håpet var av glass

så knuste jeg glasset

med vilje

eller med en hammer.

 

Jeg tror ikke på det

vil ikke ha det

vil ikke la meg forstyrre

av det.

 

Hvis håpet er et bilde

som henger foran meg.

Så vil du og alle andre

se meg

se en annen vei.

 

Nr. 2

ES2009

Julen2008

Tomt

Når det ble vanskelig i 2008, så ble det veldig vanskelig. Min far døde, brått og uventet. Plutselig var alt helt forandret. Mine yngre søstre var gift og hadde barn. Jeg hadde ingen kjæreste, og heller ingen utsikter til å få noen. Det er ikke riktig å beskrive et så nakent dikt som det følgende med for mange ord. Her blir det bare skrevet rett frem, uten hensyn til at det skal se bra ut, eller at noen skal tenke på kvaliteten i det man skriver når man er nede som dette.

Tomt

 

Det er så stikk i mot alt som var

det er

tomt

 

*

 

Tidligere hadde det alt sammen mening

Nå sitter jeg her

 

Ja, men hvilken vei skal jeg gå

hvilken vei er åpen for meg

snakk til meg

snakk til meg

snakk til meg

snakk til meg

hvor skal jeg gå

vis meg en vei

jeg vil gå den

jeg vil gå den med deg

 

jeg holder ikke ut å være her

bare med meg

og med meg

og med meg

vis meg en vei

jeg kan gå

sammen med

deg

hvem du enn er

vis deg frem

hvem

hvem

kom til meg

vær en vei

jeg vil gå

jeg vil gå

jeg vil gå

 

Jeg trenger å være attraktiv

 

*

 

Jeg skriver med øynene igjen

Jeg er så trist som jeg kan

jeg holder ikke ut et eneste sekund

det er skjedd noe med selve tiden

det er slutt nå

slutt.

 

Lyrikk08, Nr. 10

Hvis tanker hadde farger

2008 ble et spesielt år for meg. Det året døde min far. Før det hadde jeg prosjekter og planer, jeg var aktiv og gjorde ting. Etterpå ble alt annerledes. Mange av diktene fra dette året er triste og tomme, og søker en glede jeg føler er tapt. Noen søker ikke engang noe håp, prøver ikke på noe. De er kanskje som dette, hvis tankene hadde farger.

Hvis tankene hadde farger

Hvis tankene hadde farger
så skulle de være blå
når jeg ikke hadde noe spesielt
å tenke på

Sånn som nå.

ES2008