Telefonsamtale

Bak denne tittelen ligger det et fint, lite kjærlighetsdikt. Jeg tror jeg skrev det i 2017, men hvem vet? Jeg har elsket den samme personen og hatt telefonsamtaler med henne, i årevis.

Telefonsamtale

Det enkleste øyeblikk jeg kan tenke meg

jeg tok opp telefonen, ringte til deg

og du tok den til øret

ditt nydelige øre

og nå skal du høre

vi snakket, vi snakket

for jeg hadde ringt

vi snakket, vi snakket

om forskjellige ting

du snakket til meg med stemmen din

og jeg tok den rett og slett opp på bånd

sånn

så når jeg vil høre noe vakkert og bra

så hører jeg bare på det du sa

da jeg ringte til deg

og du snakket til meg

om forskjellige ting

som vi to luftet da jeg hadde ringt.

ES2017 (?)

Et dikt til min elskede

September 2010 bodde min kone og jeg i en bitteliten leilighet i Bergen. Det var det første hele året vi bodde sammen. Jeg husker ikke når på året jeg skrev dette diktet, det var ganske sikkert ikke i september. Men det passer i september, og det passer nå og det passer alltid. Man skriver kanskje ikke slike dikt lenger, men så man visst bare gjøre det likevel, når man har en kone som jeg har, og hun ikke er hjemme, men snart kommer hjem. Det er et dikt til min elskede.

Merk at WordPress ødelegger formatet litt av og til. Her skal det være to strofer, den første lang, ned til «hun kommer hjem», og så er andre strofe bare de to små, siste linjene.

Et dikt til min elskede

Man skriver visst ikke slike dikt lenger.
Den ekte, dype følelse skal ikke ned i ord.
Man skal ikke skrive til sin kjæreste
at hun betyr alt på jord
og at det jeg skriver er sant
at jeg ikke ville byttet henne mot alt
og at jeg er glad for at hun snart vil komme hjem
og snart er hjemme
og at jeg er lykkelig med henne
Og at alt det andre jeg har
ikke spiller noen rolle
som helst

bare er tull
mens hun er gull
gull, gull

i overført betydning
og i aller høyeste betydning
og i alt som har betydning

går ikke å holde igjen
i dikt om henne

når hun kommer hjem.

Jo.

Sånne dikt skriver man.

Lyrikk10, Nr. 9

ES2010

Glede

Stjerneklart

God morgen! Dette er et vakkert dikt om å elske noen.

Stjerneklart

Det er stjerneklart i kveld

På himmelen

og i hodet

Det er stjerneklart

jeg skriver til deg

jeg elsker deg høyt

du må tro det.

 

Jeg skriver det ikke

bare for å skrive noe.

Se

så flott

Du må se opp.

Det er overskyet i kveld

Jeg elsker deg stjerneklart

likevel.

Nr. 96

ES2013

 

Vi er sammen

Dette er avslutningsdiktet i «En bitte liten historie». Det er et dikt med en liten historie, i seg selv. Det har eksistert i flere versjoner, også her på bloggen. Det var offer for WordPress’ linjeredigering, sånn at strofene ikke ble ordentlig inndelt. Og jeg hadde først en annen slutt, her. Diktet som det nå står, er sånn det står i mitt eget dokument, det var de to siste linjene jeg hadde kuttet ut.

Store deler av diktet er også med i sonett nummer 10, av meg selv, som jeg kaller det. Og jeg tror jeg vil la det bli med det, sjeldent tilfelle av gjenbruk, for min del. Jeg liker jo å skrive alt hele tiden nytt. Sonett nummer 10 vil bli postet en eller annen gang, hold utkikk i menyen til høyre, under Diverse dikt, egne sonetter.

Men det er omstendigheter, nå er det avslutning på en bitte liten historie, den viktigste historien i mitt liv.

Vi er sammen

Å, la meg få skrive et lykkelig dikt
og la diktningen min være sann
Det hender så sjelden i livet mitt
at jeg blir slik en lykkelig mann

At slik jeg ønsker det er slik det går
Og hva jeg drømmer om er hva jeg får
Å, la meg få skrive dette er sant
De lykkeligste tingene hender i blant

Og nå skal det endelig skje
Jeg tenker og tenker på det
At jeg
skal være med.

Jeg slokker lyset god natt
Og sovner stille inn med min skatt.

ES2009, En bitte liten historie

Mørke

Dette er dikt nummer 11 i «En bitte liten historie».

 

Mørke

 

Jeg har aldri kjent sånn frykt

som for den dagen

hun vil komme til meg

og si meg

hun vil ikke ha meg.

 

Om den dagen kommer

 

Det er som om selve ordene

faller fra hverandre

slik verden ville

falle fra hverandre.

Og jeg faller fra hverandre

Og alt.

ES2009, En bitte liten historie

Det finnes ingen annen enn henne

Dette diktet finnes i mange versjoner. Dette er kanskje ikke den siste.

Det er ingen annen enn henne

Man skal skrive det enkelt

Man trenger ingen triks

Et underverk av kjøtt og blod

Jeg tenker på henne dag og natt

Når jeg tenker på henne

begynner hele verden å synge.

Jeg skjønner ikke at jeg må gjennomleve

tiden som ikke er med henne.

Det er som tiden er laget for at jeg skal ha noe

å være med henne i.

Som om verden er til

for at jeg skal være med henne i den.

Tanker er til

for at jeg skal tenke på henne

når hun ikke er her

og når hun er det.

Man skal skrive det enkelt

uten triks.

Jeg er til for henne

og hun er til

for at verden skal synge.

ES2009, En bitte liten historie

Sonett 5 – Musiker var jeg, skulle jeg skrive

Når jeg ikke har tid til annet, blir torsdagsdiktene for tiden fylt med små sonetter fra den lille sonettsamlingen min. Å skrive sonetter var noe jeg begynte å leke meg med den gang jeg for første gang begynte å lese Shakespeare sine sonetter, og det ville selvsagt ikke lykkes meg noe særlig. Opprettelsen av denne bloggen og det naturlige behovet etter å fylle den opp med dikt, har fått meg til å hente sonettene mine opp igjen, og skrive dem ferdig. Her er en sonett som handler om musikk.

Jeg liker ikke så godt å kommentere mine egne dikt, som jeg kommenterer diktene jeg presenterer i helgene. Men for dette diktet gjør jeg et unntak, siden jeg har prøvd meg med noen rytmetyverier i linjene 3, 5 og 10. Det skal være 10 rytmeslag i sonettmønsteret jeg følger*, og som jeg har hentet fra Shakespeare, men disse linjene har strengt tatt 11. Første ord er imidlertid svært trykksvakt, og opplest kan det nesten bli slått sammen med påfølgende ord, altså «M’formfullendt skildring…», om dere forstår. Jeg har derfor satt det første ordet i disse linjene j parentes.

Sonett V

Musiker var jeg, skulle jeg skrive
En endeløst vakker komposisjon
(Med) formfullendt skildring av deg i live
Og hvordan det endrer min situasjon.
(Jeg) skulle fått alt inn i en melodi
Instrumentene vekslet elegant
Om å synge din pris og alt lykkelig
Og alt skulle være vakkert og sant.
Musiker er jeg, men i et nivå
(Som) effektivt hindrer behagelig klang
Samstemte toner vil ikke jeg få.
I ord vil jeg nå levere min sang.
Og endeløst vakkert lyktes det meg,
Å skrive så enkelt jeg elsker deg.

ES2009

* Kommentar, 2019: Det «sonettmønster jeg følger» er ikke riktig, i 2009 misforstod jeg grovt hvordan det skulle være. Poenget er ikke de ti taktslagene, men at det skal være 5 trykktunge stavelser, og at de skal komme i jambisk versefot med annenhver lett-tung. Jeg følger ikke det mønsteret, og skriver dermed ikke sonetter.

Det var oss

Dikterjeget i diktene fra Balladen om E & B er en type som åpenbart var ganske forelsket, og fortsatt er det, men som ikke får gjengjeldt følelsene slik han hadde håpet. Mange har jo uttrykket dette rent og fint, jeg tar meg av den klønete delen, for selvbildet til en forsmådd elsker er jo ikke alltid så rent og fint som de rene fine diktene gir inntrykk av. Dikt nummer 4 forklarer hvordan det var når det var, og når det ikke var lenger. Det forklarer forholdet så klønete som det går. Og akkurat slik var det også.

Det var oss

Det var du
Det var jeg
Det var oss, det der
Jeg kalte oss ‘vi’
fordi
det var liksom slik
det
kanskje skulle bli
så jeg
jeg sa det på forhånd
jeg sa det sånn
at du og jeg
det var oss
sa jeg.
Men du sa
nei,
og jeg
ja, jeg
sa…
hva sa..
ja sa
hva
sa jeg.

ES, Balladen om E & B, Nr 4

Flyttelass

Tenk hvis

Dikt nr 3 fra samlingen Balladen om E & B er et av dem jeg er mest fornøyd med, og som jeg har fått mest applaus for når jeg har lest det opp. Det er også her applausen er mest velfortjent. Det er et dikt som er aldri så lite grann rap-inspirert, inspirert av vår alles venn, Slim Shady, Eminem, og hans veldig flotte å måte å av og til stoppe rytmen med ordet «stopp» på. Jeg er dog mye snillere enn vår alles rappevenn, og tøffheten ramler sammen allerede i selve diktet. Nei, dette diktet er det gøy å lese opp.

Tenk hvis

Hva vil du si hvis jeg ringer
Hva vil du si hvis jeg sender
en melding
Hva vil du si hvis jeg ringer
på døren
og der stod jeg
og der stod du
og der sa du
ja, hva sa du
når du så det var meg
og jeg
bare stod der
og du stod der
også
det skulle du tenkt på
hva ville du sagt nå?
kanskje jeg gjør det
ringer på døren
du lukker opp
stopp
tror du jeg ville snakket
fordi du tidde stille
aldri om jeg ville
taus som en pinne
tause kvinne
tause mann
hva ville du sagt
si det
kom an.

ES, Balladen om E & B, Nr 3

Det er så mørkt i dag

Forrige fredag begynte vi med dikt fra samlingen Balladen om E & B, en samling kjærlighetsdikt jeg skrev i 2003. Diktet er skrevet etter at kjærlighetsforholdet tok slutt, og skal fange stemningene man da har, eller dikte opp noen slike stemninger. Dette diktet hører også inn under hverdagsdikt, en type konkrete dikt jeg liker godt, og som jeg har skrevet flere av.

Det er så mørkt i dag

Kveld
Klokken 2151
September
Bergen, Nordnes
Der er jeg
Bergen
Bergen
Der er du
Det er så mørkt i dag.

ES, Balladen om E & B, Nr 2

Gitar Strandgaten