Snakk ikke til meg om lykken

I år skal jeg en tirsdag i måneden poste dikt fra lyrikksamlingen som jeg skrev i 2008. Det er 12 slike dikt, og tre reserver. Reservediktene skal jeg spre ut på noen torsdager, i år og senere år, kanskje. Det er som bonussporene på gamle CD-plater, slik jeg er vokst opp med. Mange av dem var rene skatter, særlig for fansen. Snakk ikke til meg om lykken burde være en slik skatt, for mine høyst begrensede og riktig lite dyrkende fans. Det er et flott dikt som godt kunne vært med i samlingen, om det var plass til det.

Snakk ikke til meg om lykken

Snakk ikke til meg om lykken

Da tar jeg den

jeg kan ikke stå og se på lykken

uten å gripe den

Og mange ganger når jeg står der og griper

så ser jeg, så ser jeg

så litt for tydelig

jeg griper jo ingenting.

ES, 2008 (Reserve nr. 1: Lyrikk08)

Fiolinen

Disse mandagsdiktene har ofte det ved seg at jeg har begynt på dem, og så gitt dem opp. Men så har de hatt noe ved seg som har gjort at jeg ikke har fått meg til å slette dem, men i stedet for har samlet dem i et stort worddokument jeg kaller «Diktsamling». Dette diktet om fiolinen er helt representativt. Jeg prøver på noe, får det ikke til, men vil ikke slette det – og her er det.

Fiolinen

Jeg kjøpte en fiolin
Til noen tusen kroner
og spilte en melodi
som jeg
ønsket skulle si
hvor godt det ville bli
om jeg var lykkelig.
 
Og jeg så meg selv i hodet
Alle tanker var gode
Alle mennesker var blide
Alle kvinner var mine
 
Slik var min melodi.

Det var dette jeg ville si.
Slik ble jeg lykkelig.

ES, Diktsamling, Nr 36

En liten neve lykke

Dette diktet fra Diktsamling var opprinnelig tenkt for «Dikt som rett og slett sier ja! til livet», en samling jeg har postet på Hovedbloggen.

En liten neve lykke

 

Det er ikke mer enn det

Det er du, det er jeg

så går vi av sted

Sol er det selvsagt

Samme for meg

Sol er det alltid

når jeg går med deg

Oppe på fjellet, ligger et vann

Det er helt sant

Der sitter vi

En dæsj poesi

Alt sammen er livet å sole seg i

Og vannet og solen og fjellet og vi.

ES2003, Diktsamling, Nr. 17