Fuglen og gjerdet

Tidligere skrev jeg praktisk talt alle mine dikt mens jeg hørte på musikk. Og jeg som kjenner musikken jeg hører på, kan øyeblikkelig se hvilken sang det er skrevet til. Innholdet og stemningen er som regel veldig tett. Sånn er det også i denne sangen, eller dette diktet, skrevet ganske sikkert mens jeg hører på You’re a big girl now, av Bob Dylan. Den som kjenner sangen, og det bør jo alle gjøre, vil straks se fuglen som sitter på gjerdet, og synger, og så håper han at hun skal høre ham synge gjennom disse tårene. For Dylan er dette bildet bare et vers i sangen, poenget er et annet, og den står seg sterkt sammen med de andre sangene på Blood on the tracks. Min fugl og mitt gjerde står seg på sin måte, sammen med de andre diktene i min lille samling, Når de ikke er her, som jeg poster fredager dette året.

Fuglen og gjerdet

Jeg ser en fugl sitter på et gjerde

Og den synger så høyt

Jeg vil gjerne synge med

Men hun er et annet sted

 

Og jeg vil med fuglen fly

Til å være med henne, på ny

Se her, sier jeg, og smiler glad

Jeg har med en fugl, hvis du vil ha.

 

Og så vil hun smile tilbake til meg

Fuglen er fin, men jeg vil ha deg

Så kan fuglen fly for seg selv

Gjerdet står allikevel.

Nr. 8

ES2015

Sonett 7 – Min leilighet er 35 kvadrat

Lørdager poster jeg sonetter av Shakespeare. De hører til den største poesien i verdenslitteraturen. Jeg prøver meg selv i genren, som i dag kanskje blir litt høystemt i forhold til tidsånden, men som er gøy å prøve seg i. Det er godt å være bundet av formen også, av og til, i en verden der alt ellers skal være så fritt. Jeg har postet 6 sonetter tidligere, som dere finner ved å klikke på «diverse dikt» under kategorier, eller «Egne sonetter» under tags. Hvis dere skriver inn sonett i søkefeltet kommer for det meste sonettene til Shakespeare. Det er en annen verden. Nettopp det jeg forresten skriver om i min sonett nummer 7.

Sonett VII

Min leilighet er 35 kvadrat
eller mer, eller cirka omtrent, det.
I kjøleskapet har jeg en dose med mat
Og i fryser og skuffer og skap, med.
På gulvet mitt har jeg stoler og bord
Jeg har vaser med blomster i karmen
Jeg lever så godt i huset jeg bor
Har meg selv til å sørge for varmen
Ingen skal høre meg si noen ting
Nei, ingen skal høre meg klage
Det hender ’blant at jeg går rundt i ring
Jeg går av og til frem og tilbake.
Og blir det trangt for meg så går jeg litt
Til en verden gjemt bort i hodet mitt.

ES, Sonett VII