Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Forrige måned postet jeg diktet Livets brønn, brønn, brønn fra Diktsamling. Det var opprinnelig ment for Ta en slurk, men der fikk det ikke plass. Diktet var opprinnelig lenger, men så delte jeg det bare i to, og lot det være to dikt. Så dette er dikt nummer to, eller Livets brønn, brønn, brønn en gang til.

 

Livets brønn, brønn, brønn en gang til

Prolog:
Og livet var sånn
at det aldri ble tomt

Greit, min venn
Jeg prøver igjen.

Hvis livet var slik
at du gikk uten stopp
og så fant du en brønn
der du drakk vannet opp.

Jeg har ofte gått i flere dager
En sånn
brønn
som du snakker om
er en dum drøm
Kom!
Jeg vet om en brønn
som aldri er tom!
Beklager

Nr. 142

Advertisements

Livets brønn, brønn, brønn

I mai kollapset denne bloggen etter å ha holdt det gående i månedsvis. Men allerede nå i juni får jeg lappet den sammen igjen, med tilbakeposting av innleggene som mangler. Dette er fra samlingen Diktsamling, svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere vil se at dette diktet er beslektet med diktene jeg poster fredager dette året, dikt fra samlingen Ta en slurk, der det ikke fikk plass. Jeg mener derfor ganske bestemt det må ha vært skrevet i 2013, kanskje, eller i 2017, et av de to årene jeg så på denne samlingen og arbeidet med dem. Som man ser er jeg en selv en av mine ytterst få svært interesserte og vitenskaplig anlagte lesere, og med det skulle noteverket til diktet være på plass. Her er diktet.

 

Livets brønn, brønn, brønn

Å, hvis livet var sånn
at det alltid gikk an
å finne en brønn
der du fikk et glass vann.
Og drakk og drakk
alt du kan
Og alltid var det sånn
at det aldri ble tomt
Sånn
er drømmen
om brønnen og livet
eller drømmene om brønnene og vannene og glassene

Nr. 141

ES2013-17