Til henne

Dette er kanskje ikke det beste kjærlighetsdiktet som er skrevet. Men hva skal man med kjærlighetsdikt, når man får damen!

Til henne

 

Jeg skal på reise i kveld

Den skjer i mitt hode

Den skjer med meg

fordi jeg vil og jeg må det

Jeg er så forelsket

som man kan bli

i det post moderne 2009.

For meg er det ekte

her er ingen distanse

her er ingenting mellom

meg og det hendte

en jente!

Hun lever og finnes og vil være med meg

Det er fantastisk virkelig

Olga og jeg.

 

Nr 12

ES2009

Hun fant meg

Dette er kanskje nøkkeldiktet i samlingen Lyrikk09. Det er forvandlingen, fra bunnpunktet, med død far og dårlig helse, og oppover, nygift og med fremtid.

Hun fant meg

 

Dette er et dikt

Jeg hadde egentlig ikke trodd det

Jeg trodde jeg var fortapt

Jeg hadde kastet meg selv

som man kaster ting

man ikke trenger lenger

Jeg var

søppel kastet i søpla

Jeg var den type ting

som ingen vil ha

Jeg var et avfall

av liv

og at jeg var kastet

var bra.

 

Hun fant meg.

Hun plukket meg opp.

Hun la meg kjærlig,

inntil sin kropp

 

Jeg var skall, jeg var tom

sånn som bortkastet liv

men jeg kjente så godt

at jeg var plukket opp

 

Og jeg lot henne ta meg

jeg lot henne få meg

jeg lot henne si

hva det var hun skulle med meg

 

Og jeg krøp inntil henne

Jeg lot alle ting skje

Jeg ligger så stille

tenker på det

 

Nr. 10

ES2009

Blomst, lilla, fokus

 

Båten

Dette er et dikt plasser midt i samlingen lyrikk09, da jeg var 35 år, midt i livet, i en båt, midt i havet. Cirka. Og greit nok

Båten

Ute på havet seiler en båt

jeg mener båten seiler i livet

og båten er jeg

og den er på vei

hvor hen

hvor hen

det vet ikke jeg.

Trettifem

Trettifem

år er jeg.

 

Midt i livet seiler jeg

Midt i ingenting er jeg på vei.

Nr. 6

ES2009

Snegle

Ut av diktet – inn i livet

Det femte diktet i samlingen lyrikk09 er et slags vendepunkt. Vendepunktet i livet kom i februar, vendepunktet i diktsamlingen kom her.

Ut av diktet – inn i livet

 

Jeg stiger ut av diktet

går inn i livet

hvor er jeg

hen

at jeg en gang

skal gå

tilbake

til diktet

igjen.

 

Nr. 5

ES2009

Et minne

Hvert år siden 2009 har jeg skrevet en liten diktsamling for meg selv, alltid med 12 dikt, og alltid med tittelen Lyrikk foran de to siste sifrene i årstallet. Diktene som finner sin vei inn i disse diktsamlingene, passer godt til de stemninger jeg hadde dette året, og de stemningene jeg hadde når det passet meg å skrive dikt. 2009 var et spesielt år. Det begynte veldig vanskelig, men endte veldig lykkelig. Mange av diktene er skrevet i den første tiden, da det var vanskelig. Sånn som dette.

Et minne

Traff

Som et øksehogg i skallen

og smerten

jeg skulle føle

den føler jeg

som en innbilning

i det

jeg tar øksen ut

og kjenner

det renner

tykt

 

Det hogger på ny

når jeg tar den bort

Blodet renner sort.

 

Det er et minne jeg har

Dere ser meg med øksen.

Nr. 3

ES2009

Et håp er et sandkorn

Dette er et dystert dikt skrevet i en for meg dyster tid.

Et håp er et sandkorn

 

Jeg tror ikke på det.

 

Hvis håpet var et sandkorn

som kunne knuses

så tråkket jeg på det

knuste det.

 

Jeg tror ikke på det

vil ikke ha det.

 

Hvis håpet var av glass

så knuste jeg glasset

med vilje

eller med en hammer.

 

Jeg tror ikke på det

vil ikke ha det

vil ikke la meg forstyrre

av det.

 

Hvis håpet er et bilde

som henger foran meg.

Så vil du og alle andre

se meg

se en annen vei.

 

Nr. 2

ES2009

Julen2008

Kom hun nå (i det minste i hodet mitt)

Det begynner å spisse seg til i den bitte lille historien som jeg poster hver første fredag hver måned dette året her. Dette er dikt nummer 9, og det sier seg selv at det er 12 dikt. Hva kommer til å skje til slutt? Og hva vil skje nå? Foreløpig ser det ut til å bli med ønskene. Diktene er skrevet i fjor, og er noen av de ferskeste diktene jeg har.

Jeg vil også forresten gjerne si at når jeg nå leser diktet på ny, så liker jeg det godt og er godt fornøyd med at det er akkurat jeg som har skrevet det. Men det er ikke slik at jeg liker det så godt, at jeg ikke skulle ønske deler av det litt bedre.

Kom hun nå (i det minste i hodet mitt)

Jeg sitter her og ser

Jeg ser og ser og ser

På sofaen min over der

Hun ikke er.

Å, kunne hun komme i denne stund

Slik at jeg så på sofaen

Der satt hun.

Hvor lykkelige ville vel veggene bli!

De så ned på oss

Der satt vi.

Det er slik kraft i tanken på henne

Kunne hun komme

kunne hun komme

Jeg sitter og ser

til hele tiden er omme!

Nr. 9

Jeg lengter

Vi har kommet til dikt nummer åtte i den for meg ganske sterke, men for andre ganske bitte lille historien. Det skal være ganske lett å bla seg tilbake i disse diktene, klikk bare på «en bitte liten historie». Det skal være ganske klart hva det går i. Og om jeg ikke helt klarer å uttrykke det så sterkt som det lyriske jeg i diktene føler det, så vet jeg hvor sterkt jeg ønsker det skal være og hvor sterkt det var. Kunne jeg skrive ut følelsen jeg følte, er hva som ville være tilfelle om jeg lyktes.

Jeg lengter

Jeg lengter

så blodet flyter ut av kroppen

så følelsene svømmer rundt i rommet

og ut vinduet

og omfavner

hele verden

som deretter

legger seg

rundt meg

og presser meg

sammen

slik at jeg

til slutt blir

et konsentrert

punkt

av lengsel

som et svart

hull.

Nr. 8