Gamle dikt: Å velge den rette

Det store spørsmålet som opptar omtrent enhver ung mann er hvem man skal velge i kjærlighetsspørsmålet. Den store plagen er at den du velger ikke nødvendigvis velger deg, og for dem som sliter litt med disse tingene – de fleste -, vil ingen spørsmål i livet være større. Da året 1993 gikk mot slutten var unge Eivind på vei ut av tenårene. Han var fortsatt ungkar, i enhver betydning av ordet, men han følte vel som unge gutter på vei mot å bli menn flest at det nå nærmet seg tiden å komme til en avgjørelse. I ettertid kan vi si at noen kommer til denne avgjørelsen, noen skriver dikt om det.

Å velge den rette, et vanskelig valg
Mens tiden renner bort som stearinlysets talg
Skal du gamble, og velge den beste
Eller en sikrere en som er slik som de fleste
Det er livets mening, og må bli gjort
Men lyset brenner forbannet fort.

ES1993

Gamle dikt: 2 mennesker møtes på en ellers vanlig dag

I forbindelse med postningen av disse gamle diktene leser jeg den lille diktboken min fra 93/94 på ny. Det er sjarmerende lesning, og særlig diktene fra høsten 1993 tiltaler meg på en måte som ikke bare har å gjøre med at den unge poeten jeg var er ufrivillig morsom. Det treffer meg litt, jeg liker tankene jeg kommer med, og synes det er ganske artig formulert mange ganger. Så jeg poster dem med et smil, og håper at kanskje noen andre lesere også vil få dette smilet. Revolusjonerende er det ikke, men småkoselig, og litt sånn at man kan føle at akkurat dette har man ikke lest før på denne måten.

To mennesker møtes på en ellers vanlig dag
Blodet pumpes hurtig rundt av kraftige hjerteslag
Usikre skritt, et blikk, kontakt
De snakker sammen, ingen ord blir sagt.
En liten jente, en liten mann
Forskjellig hjerte, samme brann.

ES1993

Gamle dikt: Dette dedikeres til den vakreste av kvinner

Her er den nitten år gamle Eivind uforskammet nok til å prøve seg i verdenslitteraturen. Med en ung manns uforskammethet tar han tak i et av lyrikkens dypeste problemer, hvordan gi ord til det vakre, og behandler det rett og slett komisk.

Dette dedikeres til den vakreste av kvinner
Og jeg er så heldig at det er henne jeg finner
Hennes skjønnhet er så ufattelig stor
Kan ikke beskrives med vanlige ord
Men jeg kommer ganske nær
Med dette diktet her.

ES1993

Gamle dikt: Jeg går omkring og merkelig leter etter mer

Det er ingenting som tar seg så godt ut som når en litt for ung mann forsøker seg på litt for gamle konklusjoner. Bedre kan ikke dette diktet presenteres.

Jeg går omkring og merkelig leter etter mer
Da må jeg komme bort herfra, det er ikke her det skjer
Åh, jeg har det travelt, myser, søker, leter
De har det sikkert bedre på alle andre planeter
Jeg har drevet min søken lenge nå, inntrykk er fordøyd
Det er menneskets natur å ikke være fornøyd.
ES1993

Gamle dikt: Hva i all verden skjer med meg

Dette diktet er skrevet i september 1993, og ikke i august, som det blir postet her i 2011. Det skyldes at den unge Eivind ikke var så opptatt poetisk i august. Han var nemlig i militæret, som menig i militærpolitiet i Vatneleiren. Den poetiske tørken skulle ikke vedvare, heldigvis, for alle oss som interesserer oss for diktningen hans. Den varte bare i august måned. Så er det produktive måneder igjen, år etter år. Samme hva han driver med, samme hva han blir til. Her – september 1993 – spør han imidlertid: Hva i all verden er det som skjer med meg? Avslutningen på diktet tyder på at det er en oppvåkning det dreier seg om. Den skulle vedvare.

Hva i all verden skjer med meg
Ønsker noe, får svaret nei
Alt var så mye bedre før
Da gled tingene fint, som vann gjennom rør
Har jeg blitt så mye dårligere nå
Eller er det hukommelsen det skorter på?
ES1993

Blomstene visner i livets hage

Dette var diktet den unge Eivind presterte da han var ferdig på videregående, og skulle ut i verden og livet, gå fra gutt til mann, tullipan til løvetann.

Blomstene visner i livets hage
Ugress tar over, en pest og en plage
Farvel til roser og tullipaner
På tide å tenke i andre baner
Rak i ryggen sterke mann
Nå møter du tistler og løvetann.
ES1993