Å lage seg sin egen verden

God morgen alle sammen! Gledelig jul! Dette blir det siste fredagsdiktet for i år, og det passer godt i sammen med et av de aller første egne diktene jeg postet her på bloggen, der jeg forsøker å dikte meg en verden bedre enn den virkelige vi lever i. Kunne jeg bare greie det! Kunne vi bare greide det! Det er et flott ønske å la dikterbloggen munne ut i, for fredagene 2009. Hva som skjer til neste år, gjenstår ennå å se.

Å lage seg sin egen verden

Jeg kunne tenke meg å lage meg min egen verden
Tenke meg å gjøre det
Der har jeg gjort det alt
Skrive det ut i skrift
En rikere verden
(eller fattigere)
Dikte meg noen mennesker og noen menneskelige relasjoner
La ordene erstatte det sanselige
(eller absolutt alt)
la ordene erstatte alt
La alt bare være ord
Og la dem utfylle en verden av mening
og den er min og bare min
og der går det som jeg vil
og jeg får være med
Og slik jeg ønsker
vil det skje
Jeg skriver bare av sted
Dikter opp, hva jeg vil ha
Og nå dikter jeg meg selv – meget, meget glad.

ES, Høst03, Nr 15 (reserve)

Hei

Det nærmer seg jul og slutten på året. For samlingen Høst03 er vi kommet til andre reservedikt. Det dreier seg om de samme tema som flere av de andre diktene i samlingen, og er trist og ensomt, og enkelt å lese og forstå. Altså et helt greit dikt.

Hei

Kjenner du meg igjen?
Jeg har kledd meg ut
Jeg har tatt på meg hatt
og frakk
Jeg er så forkledd at
du kjenner meg vel knapt igjen?
Slik kan jeg gå
Slik kan jeg se
Slik kan også jeg være med.

ES, Høst03, Nr 14 (reserve)

Trompet

Vi er ferdige med de 12 diktene som utgjorde Høst03. Denne samlingen har også tre reservedikt, tre dikt jeg skrev den høsten, og som kunne kommet med, men som ikke gjorde det likevel. Ut året skal jeg poste disse tre, og begynner med det første.

Trompet

Jeg har kjøpt meg en trompet
Jeg har kjøpt meg en notebok
Jeg tar min trompet til munn og blåser til
og blåser til
Kom den tone som komme vil
Spill
Lag lyd
Lag lyd er du snill
Det gjør ikke meg noe at det blir galt
eller feil
eller falskt
eller tull
eller til
Spill!

ES, Høst03, Dikt 13 (Reserve)

I dag er det jeg

Dette diktet viser tilbake til dikt nummer 6. Men bare på gøy, selvfølgelig, det er tøysedikt. Dog må det sies at det bruker fuglemotivet, og er et ordentlig gladdikt. Det er forresten også et dikt det er gøy å lese opp, og da særlig linjene 8 – 10. Lest skikkelig, blir det veldig bra.

I dag er det jeg

I dag er det jeg
I dag er det jeg
I dag er det alle ting hender
for meg
Jeg har skrevet et brev
og sendt det av sted
Fuglene synger
Tenk så vakker det er mulig å være
jeg kan ikke tro det er sant
men det er det.
Her sitter jeg og synger med dem.
Jeg har skrevet et brev – det vil komme frem.

ES, Høst03, Nr 11

Jeg har kjøpt en liten eske

Dette diktet er det vanskelig å være kritisk til. Det er ensomt og sårt, muntert og glad, har rytme, rim og rytmebrudd, og rimbrudd, og er både gammeldags og moderne. Det er alt i hop på en gang, og slett ikke så bra at det virker påtrengende. Det er tvert i mot ganske søtt. Så håper jeg bare at det sprer den gleden som er samlet i det, og at alle kvinner i verden får sympati for en sånn mann som er fremstilt i diktet. Det er lov å være koselig også!

Jeg har kjøpt en liten eske

Jeg har kjøpt en liten eske
den virker slik
ved hjelp av magi
at den kan man putte all verdens i
Så denne kjøpte jeg for en billig penge
Jeg tenkte jeg kunne jo ha den så lenge
en gang måtte jeg vel finne noe verd å ha i den
tenkte jeg.
Så fant jeg liksom deg.
Det merket du vel?
Du skulle ikke tenke deg en tur nedi esken selv?
Jeg skulle tatt godt vare på den
på deg
Du vil ikke, nei?
Nei, nei.
Jeg har altså kjøpt denne esken.
Den er
Du vil altså ikke, nedi der?
Har du hørt om magi?
Det kunne blitt vi
Du deilige tid
Den tror jeg jammen
jeg legger
ned i.

ES, Høst03, Nr 10

Vinterhus, nisser

Kongedikt

Jeg, jul

Kongedikt

Jeg har kjøpt meg en krone
og satt den på hodet
så nå er jeg konge
jeg kan ikke tro det
jeg kan ikke tro det
jeg kan bare ikke få meg til å tro det.
at jeg er blitt konge
med krone på hodet
det er simpelthen umulig å tro det.
 
Er det noen som har et fotografiapparat?

ES, Høst03, Nr 9

Jeg er en stein

Dette diktet er ikke av de lystigste. Men fint er det, og et høstdikt er det. Mer skal det ikke til.

Jeg er en stein

Av og til
skulle jeg ønske
jeg hadde muligheten
til å kle meg ut
og bli mine klær
bli den jeg er
jeg vil kle meg ut som en stein
og stille meg opp
midt i et selskap
med min steinete kropp
så alle kunne få se
at jeg
er ikke med
jeg er en stein
der har du meg
midt i et selskap
sitter jeg.

ES, Høst03, Nr 8