Ganske gamle dikt: Ashes to Ashes spiller for meg

Kategorien gamle dikt inneholder dikt fra 90-tallet. Jeg skrev noen dikt mellom 2000 og 2003 også, det året jeg begynte å skrive dem inn i word-dokument. Ikke bare for hånd. De skal være ganske gamle dikt. Dette er skrevet tirsdag 1. Februar, og er et ordentlig bruksdikt. Virkelig skrevet for situasjonen jeg var i da.

Ashes to Ashes spiller for meg
Jeg har lov å spille høyt synes jeg
For akkurat nå er verden til
For at alle ting skal gå som jeg vil
Nå er det mine drømmer som får lov til å skje
Og lenge og vondt har jeg savnet det

ES2000

Ti på halv tolv

Diktsamling er skrinet med det rare i. Her havner alt, som ikke passer inn andre steder. Dagens dikt ser jeg allerede ikke har noen annen plass, enn her. Det er skrevet 26. november, nå nylig, foran peisen, mens Tom Waits sang Invitation to the blues. Hva er det med klokken som gjør at jeg er så opptatt av den? Hvorfor er den alltid noe med tolv? Jeg har noen tanker om det, men skal ikke si det her. Her skal jeg bare nøye meg med å si at Tom Waits er overlegen i å få frem disse sterke følelsene jeg liker så godt, som om han har noe veldig viktig å si, som om selve livet står på spill for karakteren som synger, men der det ikke er så lett å skjønne hva som er så farlig. Jeg prøver mange ganger å få til noe av det samme. Her altså med dette klokkeslettet ingen må spørre om, og det banke-banke-bankende hjerte…

Ti på halv tolv

Spør meg aldri hva klokken er

Jeg hater klokkeslett

Tiden er min fiende

Og alt det vonde jeg har sett

Det fyller hele indre meg

Det fyller meg med smerte

Og jeg holder fast i hjertet mitt

Mitt banke-banke-banke, bankende hjerte

Klokken er ti på halv tolv

Hvis det var noen her som lurte

Ti på halv tolv

Om noen spurte

ES2016

(Ludvig Van) Beethoven

For cirka en måned siden postet jeg et dikt fra Diktsamlingen min, der diktet var skrevet til og handlet om Beethoven og hans musikk. Jeg hørte på de sene strykerkvartettene hans, i en fremførelse fra Quartetto Italiano. Dette er noe av det sterkeste, vakreste og mektigste som er laget av musikk. Det går rett i hodet og hjertet på meg, overalt i meg, jeg blir satt ut av spill, og får bare dette behovet som kan uttrykke følelsen. Det vil naturligvis aldri lykkes meg, men sånne hensyn kan jeg ikke ta, forsøke må jeg. Enhver vil gjøre seg selv en tjeneste ved å sette seg inn i disse kvartettene. Det vil ta lang tid, de sitter ikke ved første gangs høring. Men man vil få mye igjen for arbeidet med dem, for når de først har grepet deg, vil de ikke slippe taket. Det er noe helt spesielt med Beethoven, og kvartettene er liksom hans hemmelighet.

(Ludvig Van) Beethoven

Jeg tok en prat med Beethoven

Og ble slått i bakken

Av toner umulig å sette sammen

Som Beethoven

Og Beethoven

Som det ikke fins noe forsvar mot

Som vandrer ut og inn av kropp og sjel

Som lar musikken være i hele rommet

Være hele rommet

Og også jeg er hele rommet

Der jeg står og tar i mot

Står der og holder ut

Toner som ikke går an

Det er han

Ludvig Van

Ludvig Van

Beethoven.

Diktsamling, Nr. 88

ES2012

Beethoven

I dag og en mandag i neste måned vil jeg poste dikt skrevet til musikk av Beethoven. Dette diktet er skrevet til strykerkvartett nummer 127, andre sats, fremført av Quartetto Italiano. Denne musikken lar seg selvsagt ikke uttrykke i ord, men den virket så sterkt på meg en lørdag for litt siden at jeg ble nødt til å forsøke. I disse tider med Wimp og Spotify og Youtube er det ingen grunn til å kaste for mye tid bort på diktet mitt, musikken er fritt tilgjengelig, til glede og overveldelse.

Beethoven

Så kom det over meg

Som et slag i magen

Og tonn over hodet

Beethoven, Beethoven

Det er en bue på strengen

Nervestrengen

Og jeg vet ikke lenger

Vet ikke lenger

Det smyger seg toner

I blodomløpet

Til hjertet, og hodet

Og fingre, og tær

Hvisker og kiler

Beethoven er

Beethoven er.

Diksamling Nr 87

ES2012

Bryter layter (og jeg)

Det er fredag, dagen for dikt fra en av mine spesielle diktsamlinger. Dette året har jeg tenkt å poste fra en meget spesiell samling, spesiell selv blant de spesielle. Jeg husker ikke når jeg begynte på prosjektet, og jeg hadde neppe fullført det (og verden ville neppe grått) om det ikke var for denne bloggen. Det hendte jeg lørdagskveldene for meg selv hørte på Nick Drakes vakre plate «Bryter layter», og så ble jeg inspirert, da vet dere, satte i gang med å skrive en diktsamling. Et dikt for hver sang, pluss et startdikt og og et sluttdikt for å komme opp i de nødvendige tolv dikt jeg alltid har i samlingene mine. Her er altså startdiktet, tenkt som et dikt for platen som helhet, «Bryter layter (og jeg)» heter det, og er skrevet i en mye mer grepet stemning enn det som kanskje kommer frem i det.

 

Bryter layter (og jeg)

 

Det er lørdag

Nick Drake

Min sikreste date

 

Vær så snill vær snill med meg

Jeg tåler ikke allting, jeg

 

Nick Drake

Takk til deg

Hver lørdag

Hører jeg på deg

På superplaten

Bryter layter

vet det skal bli

brighter later

 

vet det skal bli

Nick og jeg

min date

Nick Drake

hver lørdag vil jeg

brayter layter

 

med deg.

ES, 12 dikt fra platen Bryter layter