Noter

Jeg liker dikt som dette, men jeg liker ikke slik jeg fikk dette til. I stedet for å redigere det, lar jeg det være. Dette avslutter Lyrikk12, som jeg har postet fredager. Til neste år vil jeg fredager poste dikt til mitt førstefødte barn, fra samlingen Dikt til Irina, som ennå ikke er skrevet helt ferdig.

 

Noter

Det er noter på et papir

Og jeg begynner å synge dem

Å, hvilken lykke det gir

Jeg vil alle skal synge med

Så jeg begir meg av sted

Jeg synger og synger om det

Se

Jeg er ute i verden, jeg nå

Slik at alle skal høre på

Og kanskje synge med, og

Det er felleskap, glede og lykke

Og alle som vil ha – skal få

Det er det som gjelder nå.

 

Det er noter på et papir

Kjenn etter

Kjenn hva det blir

Å, hvilken lykke det gir

Nr. 12

Tiden og jeg

Den store kategorien min «Diktsamling» er på en måte skrinet med det rare i. Det er en stor samling dikt som ikke passet inn, eller som jeg ikke fikk riktig til. På datamaskinen har jeg også et stort – og etter hvert gammelt – dokument som heter «Lyrikk under arbeid». Der ligger testrester og forsøk fra en tid tilbake, ideer og eksperiment jeg har hatt, dikt jeg har prøvd på, ord og setninger. Der henger også rester av dikt jeg fikk til på en annen måte, sammensetninger av ord jeg likte godt, men som altså ikke hørte hjemme i diktet jeg hadde skrevet. Av og til blar jeg gjennom denne samlingen, Lyrikk under arbeid, og finner ordsammensetninger som allerede er ferdige dikt. Jeg har bare ikke sett det. Tiden og jeg er et slikt dikt. Det har endt opp som nummer 102 i Diktsamlingen.

Tiden og jeg

Tiden som var
Tiden som er
Tiden som blir
og alt det der.

Det går som det vil

Alt går på
Alt går frem
Jeg går bort
og ikke hjem

Diktsamling, Nr. 102

Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Dette er dikt nummer 10 i samlingen Fra Nordnes til Ganddal. Denne samlingen er helst skrevet i 2011, det året jeg og min kone flyttet fra Nordnes i Bergen til Ganddal i Sandnes. Det var barndomshjemmet mitt vi kjøpte, så det var ganske spesielt for meg. Enda mer spesielt blir det med det at leiligheten vi flyttet fra var veldig liten, slik at det ble en stor forandring. Dette diktet her, ender opp i en ny versjon hver gang jeg ser på det. Nå er det denne versjonen som postes. Snart er det kanskje en annen.

Huset vårt (Det står et hus på Ganddal)

Det står et hus på Ganddal

og nøkkelen har jeg

Dette vakre huset vårt

var barndommen for meg.

 

Jeg løp omkring i hagen

Jeg lekte på rommet mitt

Når går jeg rundt og tenker på

hvor forandret alt har blitt.

 

Nå er jeg en voksen mann

Alt jeg vet og alt jeg kan

Huset står der

Slik som før

Eller slik som gamle hus nå gjør.

 

Jeg har nøkkel

Låser meg inn

Litt på jakt etter barndommen min

 

Oi

 

Diktet forsvinner for meg

Jeg hadde en rytme her, jeg

Huset, livet

 

Jeg vil så gjerne bo og leve

mister rimet allerede

Jeg vil så gjerne ha det godt

i gode gamle huset vårt.

*

Det står et hus på Ganddal

Der skal jeg og min kone bo

Her har jeg vokst opp og nå

skal vi to finne ro.

 

Jeg ser på henne og smiler

Takk for at du vil bo med meg

I huset hvor jeg vokste opp

Og nå vil bo med deg.

 

Jeg skriver ganske enkelt

Sånn må det bare bli

For nå er det vi

Som begge to skal sammen bo

i livets poesi.

Fra Nordnes til Ganddal, Nr. 10

ES2012

 

En beskrivelse

Her er et enkelt og ganske mislykket dikt jeg skrev i mai. Det har likevel fått plass i diktsamlingen. Om enn det ikke har fått til noe riktig, er det noe som nesten er der.

En beskrivelse

Været ramler ned
og blåser rundt omkring
i luften
er ingenting å få tak på.

ES, Diktsamling, Nr. 82