Et dikt til min elskede

September 2010 bodde min kone og jeg i en bitteliten leilighet i Bergen. Det var det første hele året vi bodde sammen. Jeg husker ikke når på året jeg skrev dette diktet, det var ganske sikkert ikke i september. Men det passer i september, og det passer nå og det passer alltid. Man skriver kanskje ikke slike dikt lenger, men så man visst bare gjøre det likevel, når man har en kone som jeg har, og hun ikke er hjemme, men snart kommer hjem. Det er et dikt til min elskede.

Merk at WordPress ødelegger formatet litt av og til. Her skal det være to strofer, den første lang, ned til «hun kommer hjem», og så er andre strofe bare de to små, siste linjene.

Et dikt til min elskede

Man skriver visst ikke slike dikt lenger.
Den ekte, dype følelse skal ikke ned i ord.
Man skal ikke skrive til sin kjæreste
at hun betyr alt på jord
og at det jeg skriver er sant
at jeg ikke ville byttet henne mot alt
og at jeg er glad for at hun snart vil komme hjem
og snart er hjemme
og at jeg er lykkelig med henne
Og at alt det andre jeg har
ikke spiller noen rolle
som helst

bare er tull
mens hun er gull
gull, gull

i overført betydning
og i aller høyeste betydning
og i alt som har betydning

går ikke å holde igjen
i dikt om henne

når hun kommer hjem.

Jo.

Sånne dikt skriver man.

Lyrikk10, Nr. 9

ES2010

Glede

Reklamer

En dag av glede

Dette er et et intenst vakkert dikt fra lyrikksamlingen i 2007. Det tar direkte opp tråden fra det forrige, der ønsket var å finne det ordet som forklarte hvordan man har det. I dette diktet er det kanskje ikke akkurat dette ønsket som blir oppfylt, men et eller annet ser ut til å være oppfylt, og gleden dikteren vil gi inntrykk av ser ikke ut til å være begrenset. Det er et dikt som – slik jeg leser det – mer uttrykker ønsket om å ha det bra, enn virkelig å ha det. Og det gjelder om så denne innbilte gleden varte bare et lite øyeblikk. Da skal dette øyeblikket tas vare på. Det er det diktet handler om, og slik er vi nesten oppe i russiske kvaliteter med det.

En dag av glede

For en dag det var

for en glede for meg

stod der å lese

på ny og på ny

til evig tid

at denne dagen

jeg er i

det er den beste

som noensinne vil bli

Det var så optimistisk

Det var slik en glede

Jeg hadde skrevet en setning

skrev ikke flere.

ES2007, Nr 7.