Melkehvite bryst

Lørdag 4. august satt jeg på kafe Skyberry i Kiev med kaffe og etter hvert øl. Jeg leste først romerske elegier, av Goethe, før jeg begynte å skrive litt selv, i stemningen jeg var i. Det var en fin stemning, som resulterte i fine dikt. Blant annet dette, som etter litt forskyvninger fikk plass i Diktsamling, som nummer 156.

Melkehvite bryst
Jeg har alltid vært så svak
For melkehvite bryst
Det er nok til å bringe meg helt ut av fatning.
Jeg kan lese opp det jeg selv har skrevet.
Men i hodet mitt er bare en ting.
To ting. Melkehvite bryst.

ES2018

Diktsamling, nr. 156

Alene i Kiev

Det første diktet jeg skal poste i samlingen «Lyrikk11» heter «Alene i Kiev». Det er en litt merkelig tittel, siden diktet ikke ser ut til å ha noe med Kiev å gjøre. Forklaringen er nok så enkel at vinterferien 2011 var jeg i Kiev, og der skrev jeg diktet. Siden har det skjedd veldig mye i Kiev, og nå for tiden er det jo virkelig mye på gang. Den gang var imidlertid alt dette ukjent. Jeg satt for meg selv på rommet i leiligheten i Petsjersk, hadde fått meg en øl, og skrev diktet.

Alene i Kiev

 

Veggene er mine venner i kveld

Til dem skal jeg snakke

De skal få se meg smile til dem,

Og jeg skal se de smile tilbake

 

Jeg har åpnet en literflaske med øl

Jeg har mitt humør i behold.

Veggene er mine venner i kveld.

Til dem gir jeg min skål.

Nr. 1

ES2011