Melkehvite bryst

Dette er et sånn dikt som er et langskudd av forbindelser. Det er skrevet på en kafe i Kiev. Der jeg fikk en sang av Nick Cave i hodet, med tekstlinjen «milk white breast». Sangen hans heter Dark hair, tror jeg. Diktet mitt heter Melkehvite bryst.

Melkehvite bryst

Jeg har alltid vært så svak
For melkehvite bryst.
Det er nok til å bringe meg helt ut av fatning.
Jeg kan lese opp det jeg selv har skrevet.
Men i hodet mitt er bare en ting.
To ting. Melkehvite, bryst.

ES2018

Diktsamling: 170

Venting

Jeg har skrevet mange dikt om å vente og å savne, dette er litt annerledes. Jeg vet nøyaktig hvor det er skrevet, under nøyaktig hvilke omstendigheter, og hvorfor det er skrevet som det er. Det er et eksperiment. Det er et forsøk. Er dette.

Vente

Veggene på husene og bilene i gatene
Og duene, alltid på jakt, etter et eller annet
Å spise, de på nabobordet snakker om
Andre språk, mens jeg, har vært for meg selv
I hele dag.
De er gule og lyserøde og av mur, veggene
Gaten, med bilene, er enveiskjørt, som om det
Skulle bety noe, når jeg, har vært for meg selv
I hele dag.
Rundt et hjørne, kan det hende hun kommer.
Det er disse hjørnene, som er håpet mitt i dag
Fra et av dem, vil hun smette frem.

ES2018