En beskrivelse

Her er et enkelt og ganske mislykket dikt jeg skrev i mai. Det har likevel fått plass i diktsamlingen. Om enn det ikke har fått til noe riktig, er det noe som nesten er der.

En beskrivelse

Været ramler ned
og blåser rundt omkring
i luften
er ingenting å få tak på.

ES, Diktsamling, Nr. 82

Gamle dikt: Det har vært tider, ting har hendt

Ingenting er som når man som litt eldre ser gjennom selvransakelsen til seg selv litt yngre. November 1997 snart  24 år gammel gjorde Eivind Salen denne selvransakelsen her, som jeg fortsatt 14 år eldre lett skriver under på.

Det har vært tider, ting har hendt
Jeg riktig så gjerne lot skje.
Men når det kommer til ting som ikke har hendt
Så ønsket jeg også det
.

ES1997

Gamle dikt: Natten kommer krypende…

Å, Eivind Salen! Du 22 år gamle student! Det året du tok så altfor mange fag og studerte så altfor mye! I følgende dikt, i følgende dikt får du uttrykt deg så ubehjelpelig klumpete og sårt, at det går meg rett i hjertet! Å, Eivind Salen, du gamle, kjære venn, om det bare kunne hjelpe deg at jeg nå kan love deg mange gode år foran deg.

Natten lukker klypene
Søvnen kommer krypende
Jeg ligger her på min madrass
Og har så altfor meget plass.

ES1993

Gamle dikt: Et lite dikt av en liten mann

Det var fem onsdager i juli, og da skal jeg den femte poste et dikt fra juli 1997. Det var ikke min mest produktive måned. Jeg skrev et eneste dikt, og det var dette.

Et lite dikt av en liten mann
I en av verdens byer
Et lite dikt i et fremmed land
I en himmel uten skyer
.

ES1997

Gammelt dikt: Hun lærte ham å danse…

Dette diktet er redigert tilbake og lagt inn for å fylle hullet etter at posten som opprinnelig var her ble flyttet til 15. februar. Det skyldes at jeg vil gjennomføre systemet med egne dikt i hverdagene, og andres dikt i helgene. Torsdagene skal være dagen for sprell og moro og nødløsninger. I dag kommer et dikt jeg skrev i hasten i januar – faktisk 22. januar – 1997, allerede 23 år gammel og så vidt i gang med å lese bøker. Det er et dikt det ikke gjør så farlig om aldri blir lest, men jeg skrev det og har tatt vare på det, og nå poster jeg det for min egen, lille, bortgjemte evighet.

Hun lærte ham å danse
Hun lærte ham å le
Han lærte henne å snuble
Og bare, bare det.

ES1997