Så greit alene

Er dette det første diktet postet dette året? Jeg tror det, jeg er på etterskudd, og i tvil om jeg skal opprettholde denne bloggen i det hele tatt. Det er fremdeles dikt å legge ut, og det hadde vært greit å komme gjennom sonettene til Shakespeare, men jeg er over ett år på etterskudd med dem, og har sjelden tid til å jobbe med dem. Mitt liv leves i virkeligheten, ikke i dikt, tekst.

Men nå er min kone og mitt kjære barn på ferie i Kiev. Jeg er alene igjen. Da kommer tankene frem, som jeg har formulert det en gang også for lenge siden, da jeg var i 20-årene, i Bergen. Nå er mitt liv helt annerledes. Tryggheten jeg aldri hadde, har jeg, jeg fant henne jeg ville leve med, hun er i Kiev, men jeg reiser snart ned til henne. Da er ikke savnet så vondt og vanskelig som det var, da er det et savn man vet vil gå over, man har en dato og klokkeslett, om en uke er jeg der. Dette er diktet.

Så greit alene

Tirsdag klokken 1315

gikk flyet

mens jeg var på jobb

og alt var konkret

kaffe, kontor.

Tirsdag klokken

hele dagen

savnet jeg dem

voldsomt.

De reiste med flyet

med meg i mitt sinn

De har blitt forunderlig viktige

i hverdagen min

Jeg vil være med dem

hver dag, hver time

og la dem være fargen

i dagene mine

Klokken 2115 landet flyet i Kiev

Mitt liv, mitt liv

Det skulle jeg mene

Med dem har jeg det også

greit alene.

ES2015

 

Sonett 1 – Skulle jeg tenke på deg nå i kveld

Det er kanskje litt drøyt at jeg trykker egne sonetter, når denne bloggen har som fast lørdagsrutine å gjennomgå en av sonettene til William Shakespeare. Shakespeares sonetter er noe av det vakreste jeg vet, mens mine egne sonetter er skrivetrening og hobby. Jeg har likevel gjort noen forsøk, og skal se om jeg kan få postet noen av dem. Jeg holder meg til formen Shakespeare bruker, og jeg følger nokså strengt norske gramatiske regler for bokmål. Antall stavelser skal stemme, men den jambiske rytmen er kanskje ikke overholdt overalt. Dog – resultatet er som følger

Sonett I

Skulle jeg tenke på deg nå i kveld
Hvor lett skulle jeg og tiden få gå
Til jeg på ny fikk det klart for meg selv
Hvor dumt det er at jeg sånn driver på.

For alt jeg tenker om det er tenkt før
Av meg og mitt stadig ensomme sinn
Jeg kjenner så godt mitt eget humør
Når jeg i hodet mitt slipper deg inn.

Så denne kvelden skal jeg tenke kun
På hverdagen min og alt som der skjer
Det vil jeg gjøre en ganske god stund
Til jeg ei har lyst til å tenke mer.

Men alt hva jeg sier så vet jeg selv
At jeg tenker på deg kun likevel.

ES, Sonett I