Fra tirsdag til lørdag (på godt og vondt)

Jeg skal ikke si at dikt nummer 1  – 4 er svake, verken følelses- eller kvalitetsmessig, i denne lille serien dikt fra «En bitte liten historie». Men det er noe eget med dette dikt nummer 5, så fremt det er noe sant i det, og det virkelig er jeg som har deltatt i denne bitte lille historien jeg skriver om. Det er et todelt dikt, dette her, som man ser. Og om man analyserer det sånn litt helt overflatisk, så vil man raskt se at første del er ganske konkret, ganske episk, mens andre del er mer lyrisk beskrivende. Jeg skal ikke si noe i mot det, for det er jeg som har laget det akkurat sånn.

Fra tirsdag til lørdag (på godt og vondt)

I

Jeg møtte henne tirsdag

Jeg sov hos henne onsdag

ville elske henne torsdag

og elsket henne fredag

Lørdag ble jeg forlatt.

Søndag var alt godt.

II

Jeg har så vondt i hjertet

Jeg har så vondt i hjertet

Det banker,

og det banker.

Jeg var med henne tirsdag

og er med henne fortsatt

Og hjertet det banker

så godt,

og så vondt.

Nr. 5

Fiolinen

Disse mandagsdiktene har ofte det ved seg at jeg har begynt på dem, og så gitt dem opp. Men så har de hatt noe ved seg som har gjort at jeg ikke har fått meg til å slette dem, men i stedet for har samlet dem i et stort worddokument jeg kaller «Diktsamling». Dette diktet om fiolinen er helt representativt. Jeg prøver på noe, får det ikke til, men vil ikke slette det – og her er det.

Fiolinen

Jeg kjøpte en fiolin
Til noen tusen kroner
og spilte en melodi
som jeg
ønsket skulle si
hvor godt det ville bli
om jeg var lykkelig.
 
Og jeg så meg selv i hodet
Alle tanker var gode
Alle mennesker var blide
Alle kvinner var mine
 
Slik var min melodi.

Det var dette jeg ville si.
Slik ble jeg lykkelig.

ES, Diktsamling, Nr 36