Avslutning, den siste avslutning (man ser jo hva som skjer)

2007 var for meg på en måte en endetid. Det var veldig på en måte, veldig på det idemessige plan, men der gjaldt det til gjengjeld. Jeg hadde holdt på med et femårsprosjekt med å skrive korttekster (de samme korttekster som ble postet en gang i uken på Helt grei blogg det første året, og som nå blir postet en gang i måneden på Helt grei litteratur), og det tok slutt det året. Den fiktive personen jeg hadde diktet opp for å spille hovedrollen i dette prosjeket, og som i et og alt var helt lik meg, ville det også bli slutt på når året og prosjektet tok slutt. Slik var 2007 en endetid, og slik fikk jeg tankene i hodet som gjorde at jeg skrev dette diktet. Sier jeg.

 

Avslutning, den siste avslutning

Man ser jo hva som skjer

Snart er det ikke mer

Snart skal alt som jeg har vært

og gjort

Bare være borte

og

Ikke være mer

Og alle mine tanker

Alle mine ord

Alle mine gjerninger

Alle mine ord

Alt jeg var og sa og skrev

Snart vil det være borte

og ikke være mer.

Man ser jo hva som skjer

ES2007, Nr 12

Reklamer

Skjønner du, det er ikke mer

Det ligger mange diktrester rundt omkring og de aller fleste hadde hatt gått av for alltid å bli liggende. Dette er ikke noe unntak, eller kanskje er det et unntak. Det har ligget lenge, jeg har forsøkt å få det til å bli et annet dikt enn det det her har blitt. At det postes som det ser ut nå, er en falitt, og det passer ikke så altfor dumt til diktet. Og tanken som jeg ville ha uttrykt, den vil jeg fortsatt ha uttrykt.

 

Skjønner du, det er ikke mer

 

Skjønner du så kom til meg

Det er mitt øyeblikk!

Alt som kunne bli har blitt

Tenk hvordan det gikk.

 

Ser du?  Bare se på meg!

Se nå hva som skjer

Jeg danser i min siste stund

Snart er det ikke mer.

 

Jeg vil så gjerne være med

Der er det i gang

Måtte det vare

Det er ikke mer

 

Nr 68