Til en 20-åring bør man ikke stille så altfor store krav når han skal skrive dikt. Det er å få det ned på papiret, hva det enn er, og så komme seg tilbake til livet og farten, og gi på. Sånn var det også for 20-åringen Eivind Salen, den gang tilbake i 1994. Han hadde nettopp reist til Bergen, blitt student, og der fått startet et helt nytt liv. Sånn kunne han også begynne å dikte om de tingene som betyr noe. 18 år senere tillater jeg meg å gjøre noen kosmetiske endringer i diktet hans. Til det bedre, vil jeg si. Han bryr seg ikke.
Hun var deilig, jeg var full
Vi var på et dansegulv
Hun var estikk, jeg var komikk
Vi beveget oss til samme musikk
Jeg var i verden, hun – til stede
Så lite skal til: Sanseløs glede.
ES1994
Reklamer
