Jeg vil ikke (glemme det tvert)

Dette diktet slekter på diktet som ble postet i oktober fra diktsamlingen (Jeg trenger ingenting), selv om ingen linjer herfra strengt tatt var ment å være med i det store diktet dette var ment å skulle bli. Det lå fullt ferdig bortsett fra noen endringer i rekkefølgen på slutten i dokumentet «Lyrikk under arbeid», hvor det straks ble hentet ut og plassert over i Diktsamling, og altså nå hit til bloggen.

Jeg vil ikke (glemme det tvert)

Jeg vil ikke snakke mer om det nå

Jeg vil ikke snakke mer om det så

Lukk igjen døren, snu deg og gå.

Jeg vil ikke lukke opp for deg etterpå.

Døren er stengt med hengelås på.

Jeg vil ikke høre mer om det nå.

Og jeg vil ikke høre mer om det siden

Jeg vil ikke snakke ut om det siden

Jeg vil ikke snakke om dette med tiden

Jeg vil bare sette et stort kryss over siden

Og glemme det hele

Glemme det tvert

Glemme det bare

Alt som har vært

ES, Diktsamling, Nr. 63

Det er ikke mer, det er slutt

Alle mine små uoffisielle diktsamlinger har 12 dikt, der hvert nummer gjerne har sin spesielle betydning. Dikt nummer 10 er gjerne det mest fortvilte. Det gjelder i alle fall for denne samlingen, der balladen om E & B går sin gang, og dikt 10 nummer 10 tar for seg selve bruddet.

Det er ikke mer, det er slutt

Så ringer det på
Jeg åpner jeg nå
Jeg vet hvem det er
Der står hun der
Vi hilser så blidt
Hun slår opp om litt.
 
Jeg ber henne inn
Vi setter oss ned
Jeg har planlagt noen ting
snakker om det
 
En – to – tre
 
Der åpner hun sin vakre munn
Hun har slått opp om en liten stund
Jeg sitter her og hører på
Hun sitter der og slår opp nå.
Vær snill å gå.
 
Der er det sagt, der er det slutt
Jeg sitter og smiler, nå skal hun ut.

ES, Balladen om E & B, Nr 10

Jeg 11 sep