Hvis…

Det kan kanskje på dette tidspunkt avsløres at jeg i løpet av 2007 hadde et dameprosjekt, og det var veldig konkret hvem det skulle være. Hun var veldig pen, eller forresten var ikke skjønnheten blant hennes fremste kvaliteter, men jeg likte henne, og det var noe med hvordan hun så ut som tiltrakk meg sterkt. Det meste foregikk ute i virkeligheten, det var ikke slik at jeg fikk det for meg at for å lykkes med henne var det bare å sette i gang å skrive dikt. Kanskje hadde jeg forresten med det lyktes bedre, for med henne lyktes jeg ikke i det hele tatt. Min lykke på det punktet skulle komme et par år senere, hennes kom snart etter. Det kan alt sammen godt være sagt.

Men her på bloggen er det diktene som gjelder. Og dette diktet kan utmerket godt stå på egne ben. Det gir imidlertid kanskje rikdom til tolkningen, om man vet at den som har skrevet det, nettopp har prøvd seg på en kvinne og nesten lyktes. Ønsket om bedre lykke neste gang er det som skal uttrykkes.

Hvis

Hvis jeg prøver en gang til

Hvis jeg skriver deg et brev

Hvis jeg klarer å få det ned

Hvis jeg kommer på besøk

Hvis jeg står der på besøk

Hvis jeg baker deg en kake

Hvis jeg lærer meg å gråte

Hvis jeg legger meg på knærne

Hvis jeg ligger der på gulvet

Hvis jeg ikke kommer opp

Hvis jeg ligger der med min kropp

og angrer så hardt som jeg kan.

Hvis jeg gjør alle ting som går an.

Hva skjer

Hvis jeg gjør alt dette og mye, mye mer?

ES2007, Nr 9

En pauseknapp

Dette er pauseknappdiktet fra 2007. Det er et dikt som når jeg ser det igjen fire år etterpå, er helt riktig skrevet. Den gang skulle jeg virkelig hatt en pauseknapp å trykke på, og siden den gang har jeg blitt fire år eldre.

En pauseknapp

Bevare meg vel som tiden går

Jeg er allerede blitt godt over tretti år

Greit nok, det

Jeg er med

Jeg har min egen identitet

Jeg har mine ting å leve med

Jeg har en jobb og en leilighet

Jeg har mine ting jeg tenker på

Jeg synes tiden har gått langt nok nå

Har noen en pauseknapp eller noe sånt

å trykke på?

ES2007, Nr 4.

Her er mine ord

De to første diktene i sangsyklusen til Jan Erik er nok ikke så enkle å forstå, de ser nok litt merkelige ut. Men de er også ment som en finte, og skal gi det følgende diktet større effekt. Det er en syklus, en slags syklus, og diktene henger sammen.

Her er mine ord

 

Her er mine sko, bare ta dem

Jeg skal ikke lenger ha dem

Jeg skal ikke lenger forsøke

Jeg skal ikke lenger forsøke

 

Pang! Pang!

 

Her er min fot, bare ta den

Jeg skal ikke lenger ha den

Jeg skal ikke lenger forsøke

Jeg skal ikke lenger forsøke

 

Pang! Pang!

 

Her er min hånd, bare ta den

Jeg skal ikke lenger ha den

Jeg skal ikke lenger forsøke

Jeg skal ikke lenger forsøke

 

Pang! Pang!

 

Her er mine ord, bare ta dem,

Jeg skal ikke lenger ha dem

Jeg skal ikke lenger forsøke

Jeg skal ikke lenger forsøke

 

Pang! Pang!

 

Her er mitt liv, bare ta det

Jeg skal ikke lenger ha det

Jeg skal ikke lenger forsøke

Jeg skal ikke lenger forsøke

 

Pang! Pang!

 

Her er mine sko, bare ta dem

Jeg skal ikke lenger ha dem.

ES2003