I dag såg eg, av Olav H. Hauge

I dag er et nytt dikt av Olav H. Hauge. Det er det berømte diktet der han ser to måner, den nye og den gamle. Men så ender det vel opp med å være den samme månen begge to.

I dag såg eg

I dag såg eg tvo månar,
ein ny
og ein gamal.
Eg har stor tro på nymånen.
Men det er vel den gamle.

Fra Dropar i austavind, 1966

Kommentar til diktet

Olav H. Hauge har spesialisert seg på små og finurlige dikt. Her spiller han på at månen, som solen og mange andre ting som hver dag eller måned eller år kommer igjen og igjen, alltid er ny og gammel på en gang.

Det er nesten som om Hauge lokker oss ut i for store tolkninger her. For hva er det egentlig med disse to månene han ser? En tolkning jeg har hørt, er at månen som ser så ny ut og som man har sånn tro på, det er bare den samme månen som alltid har vært. Det er kanskje en grei tanke å ha i livet, Man skal ikke være så optimistisk bare fordi noe ser nytt ut. Det kan veldig godt være at alt bare fortsetter som før likevel. Ofte gjør det jo det.

Men det er ikke sikkert det er dette som står i diktet. Her står det at han ser to måner, temmelig sånn at det må virke som om han ser begge på en gang. Eller ser han to forskjellige måner i den ene månen han ser?

Eller kanskje er det sånn at han bare tøyser litt med oss? Hvor mange måner ser du?

DSC_0833