Hodet mitt

Vi er nå kommet til dikt nummer 101 i Diktsamling, samlingen med dikt som er til overs. Det er kanskje ikke det mest oppløftende dikt å starte et nytt år med, men det er diktet som er neste i rekken. Jeg skrev det i 2012, det hadde sin plass i Lyrikk2012, før det ble tatt bort. Nå virker diktet fremmed for meg, men den gang jeg skrev det, var det en følelse det uttrykte. Og det var en følelse jeg hadde.

Hodet mitt

Det er en hammer

som slår og slår

og hodet mitt

er under den.

 

Det er en hammer til

som slår

og slår og slår

og hodet mitt

er under.

 

Mange hamre

slår og slår

Noen av dem er store

Og hodet mitt er under dem

Alle.

Nr. 101

ES2012

Advertisements

Følelser

Dette diktet er blant dem jeg har begynt på, og avsluttet, uten å ha fått helt til. Det er derfor det er plassert i Diktsamling, og her på bloggen blir plasset mandager.  Jeg kan også kursorisk nevne at sekvensen der følelser flammer og flommer er indirekte inspirert av Harold Pinter, rettere sagt en oversettelse av ham, der det er en replikk som sier: «Solen flammer på himmelen». Replikken er fra Fyrstikkselgeren, et stykke vi satte opp i teatergruppen Teaterskapet som eksisterte rundt år 2000. Vi spilte stykket utendørs, og skuespilleren som skulle utsi replikken, fikk ofte problemer med hvordan han skulle formulere seg, dager det var helt åpenbart solen ikke akkurat flammet i Bergen. Vi hadde mye moro av den replikken. Nå kommer den igjen i et dikt, og når jeg nå leser diktet på nytt enda en stund etter det var skrevet, så liker jeg sannelig også diktet!

Følelser

Hvor er alle følelser hen

Jeg hadde dem

Hadde navn på dem

og kjente dem

hvor er de hen

kom gjerne igjen,

skrev jeg.

Jeg husker en tid da følelser flommet

eller flammet

flommet og flammet

jeg flommet over av flammer

flammende flommer

en flammende flom

av følelser som kom

og kom

til meg

skrev jeg.

Hvor er de hen nå

Hvor er de hen nå

Jeg skulle ønske jeg hadde

en knapp

å trykke på

der var de igjen

og damen med dem

Tenk fantes en knapp som fikk alt sammen frem

skrev jeg

og trykket på den.

ES, Diktsamling, Dikt 51 (28. mai, 2007)

Kjære kvinne

Lyrikk04 vil ikke gå inn i historien som noe minneverdig, men de er nå ferdig postet, og vi er tirsdagene over i Lyrikk05. Den serien innledes med dette såre diktet.

Kjære kvinne

Kjære kvinne
Vær hos meg
Jeg tviler på jeg trenger deg
Jeg er av den som ikke trenger noen, jeg
Så det er ikke derfor jeg
henvender meg
til deg
Det er fordi
jeg har ingen grunn
Bare vær hos meg en liten stund
Og la det gjerne være nå
Bank på
Kjære kvinne
Bank på.

ES, Lyrikk05, Nr 1

Jente, korridor

Plutselig

Dette diktet er pussig nok en av de aller best besøkte postene på hovedbloggen En helt grei blogg. Årsaken er at jeg postet det på min søsters 30-årsdag, med beskjeden om at jeg selv skrev det da jeg var 30. Resultatet er at hundrevis av lesere finner frem til lesere på jakt etter et bursdagsdikt. Det er det altså ikke. Det er bare et snålt dikt jeg liker godt.

Plutselig

Fant jeg ut at jeg ikke lenger fantes
Jeg vet det høres merkelig ut
det høres ikke virkelig ut
det høres temmelig pussig ut
det er typisk sånn som jeg tenker ut
og sier at jeg har funnet ut
det tar seg ikke ut
sier du
til meg
jeg sier det jeg vil
sier jeg
som svar
til deg
og forresten så er jeg ikke til
sier jeg
til deg
og svarer du meg
så svarer du ingenting, du
sier jeg.

ES, Lyrikk04, Nr 9

På en benk

Dette er dikt nummer 34 i diktsamling. Det er et dikt som er nesten, men nesten holder ikke til å postes andre dager enn mandager.

På en benk

Hun
Jeg så henne i går
Jeg satt på en stol
en benk
der satt jeg
og så henne
hun stod på en scene
der stod hun
alene
(det høres kanskje rart ut, men slik var det)
jeg
satt på benken
hun stod på scenen
jeg så på henne
hun
så på ingen.

ES, Diktsamling, Nr 34

Ute er en ny dag

Det tredje diktet fra lyrikk04 er et enkelt og greit dikt. Det er et hverdagsdikt for hverdager, og er ikke egnet for briljering.

Ute er en ny dag

Jeg skriver det ned

Den setningen der

Hvor usannsynlig det er

Hvor lite treffende den er

Hvor lite den har å gjøre med

at jeg sitter her

og ser på den

som liksom er der

som setningen

som jeg skrev ned

og stemningen

som hører med

ES, Lyrikk04, Nr 3

Nordnes, Bergen - utsikt fra vinduet mitt

I morgen

Jeg er fornøyd med dette diktet også jeg. Det er et fint hverdagsdikt som ikke gir seg ut for noe mer enn det det er, og som ikke er noe mer heller.

I morgen

I morgen
i morgen
ringer klokken
klokken syv
jeg står opp
dusjer
spiser frokost
tar bussen til jobb
så tar jeg bussen hjem
igjen
setter over
middagen
slik får jeg unna
torsdagen

ES, Diktsamling, Nr. 26

Busstopp, Nordnes