Gamle dikt: Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Dette er et dikt som kanskje passer i bryllup, om man vil lese opp et litt morsomt dikt om kjærlighet der. Det er skrevet 3. desember 1995, en dag jeg åpenbart har vært på fest, og skrevet dikt etterpå, for det er godt humør i tekstene og tegning ved siden av. Jeg har tidliger postet et annet dikt jeg skrev denne dagen, diktet jeg skrev rett før dette, Jeg har så mange ord som jeg gjerne ville si, begynner det, og er i samme stilen. Nei, det er moro å ha det gøy. Og det er ikke så farlig hva man sier, så lenge man kommer ut av det når man sier det!

Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Ordene de kommer ut, men ikke som de skal

Du står der og venter, med utålmodighet

Jeg står der og lurer på, er dette kjærlighet?

ES1995

Advertisements

Gamle dikt: Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

12. november 1995 var en produktiv dag for diktskriving. Det er nødt til å ha vært en søndag, en søndag kveld med kaffe, det ser jeg ut i fra musikken jeg spilte. To av diktene jeg skrev denne kvelden er allerede postet, Omsider har jeg satt meg ned… og Med ett et minne fra da jeg fikk… Det er de to beste diktene jeg skrev i november det året, vil jeg si, jeg velger jo de beste først. Men det tredje er heller ikke så verst, i sin rørende, 21-årige ungdommelighet.

Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

Sjelden noe skinner for meg

Men så, med ett, noe uendelig vakkert

Ser jeg en stjerne som smiler så tappert

Kjære stjerne, bli hvor du er

Kjære stjerne, jeg er her.

ES1995

Gamle dikt: En overgang kan være brå

De er jo søte, dikt som dette, skrevet i oktober 1995.

En overgang kan være brå

Det som har hendt, er over nå

Uansett hvor lite man liker det

Er det bare å komme seg videre

Jeg har sett solen, jeg ser den forsvinne

Om natten fins stjerner, dem skal jeg finne.

ES1995

Gamle dikt: Mitt valg er tatt, min sti er ren

Når man skriver dikt og er 21 år, skal man ikke holde igjen. Dette er skrevet i 1995, jeg er 21 år. En halv verden unna, half a world away. Det er en sang av REM jeg likte godt, og fremdeles liker, selvsagt, og som vokalisten Michael Stipe gjerne introduserte med: «This is a song about being in love, then find out you’re just drunk».

Mitt valg er tatt, min sti er ren

Jeg er full og du er pen

Jeg elsker deg med hjertet mitt

Nå vil jeg bare danse litt

Jada kjære, veldig bra

Jeg er full og jeg er glad.

ES1995

Gamle dikt: Tenk for et øye jeg har som kan se

Litt vel mye sukker på dette diktet her, som jeg skrev da jeg var 21 år, i august 1995, etter en sommer, der det ser ut til å ha vært litt lite påvirkning.

Tenk for et øye jeg har som kan se

Like ut til stjernene

Og stjernene lyser, når solen er borte

Langt unna fins lyset, midt i alt sorte

Nei, lille stjerne, blir der du er

Vel er dit langt, men for meg er du nær.

ES1995

Gamle dikt: Dagen er omme og natten har

Dette er skrevet i juli 1995, på sparket i et brev, skriver jeg visst, sommerferie, jeg er 21 år.

Dagen er omme og natten har

Forlengst gjort himlen stjerneklar

Poetiske tanker, inni mitt hode

Fornuftige tanker, jeg kan ikke tro det

Nytteløst, tross alt sitt krav

Jeg hadde en tanke, hvor ble den av?

ES1995

Forrige natt (så drømte jeg)

En onsdag i måneden i år poster jeg dikt jeg skrev i 1995. De fleste av disse diktene er bare morsomme, jeg leser ikke dikt, setter meg ikke inn i hva det gjelder om, bryr meg ikke om andre dikt enn mine egne, er kort og godt det engelskmennene kaller ignorant. Ganske typisk. Men ett og annet av disse tidlige diktene, har noe litt mer i seg enn bare rimerier. De er på ingen måte store dikt, langt i fra, men det er i det minste en bruk av rytme og eksperimentering av språket, som det er noe med. De to diktene dette gjelder, for 1995, poster jeg denne og neste måned. Ingen av disse tidlige diktene har tittel, så jeg har bare satt opp noe som tittel. Jeg vil også si at apostrofen i «vær'» har jeg lagt inn nå, for å forsikre om at e-en i være ikke må være med, skal rytmen være riktig. Vanligvis liker jeg ikke slike apostrofer. Heller ikke nå.

Nok snakk, her er diktet, som smeller fint inn i avslutningen.

Forrige natt

Forrige natt så drømte

Jeg

Om noe vakkert

Det var deg

Vi var sammen, det var vi

Å drømme kan vær’ nydelig

Men visjon er kun bedrag, for midt i all mitt velbehag

Var det dag.

ES1995