Gamle dikt: Jeg står og lager lyder, men orda går i ball

Dette er et dikt som kanskje passer i bryllup, om man vil lese opp et litt morsomt dikt om kjærlighet der. Det er skrevet 3. desember 1995, en dag jeg åpenbart har vært på fest, og skrevet dikt etterpå, for det er godt humør i tekstene og tegning ved siden av. Jeg har tidligere postet et annet dikt jeg skrev denne dagen, diktet jeg skrev rett før dette, Jeg har så mange ord som jeg gjerne ville si, begynner det, og er i samme stilen. Nei, det er moro å ha det gøy. Og det er ikke så farlig hva man sier, så lenge man kommer ut av det når man sier det!

Jeg står og lager lyder, men orda går i ball
Ordene de kommer ut, men ikke som de skal
Du står der og venter, med utålmodighet
Jeg står der og lurer på, er dette kjærlighet?

ES1995

Gamle dikt: Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

12. november 1995 var en produktiv dag for diktskriving. Det er nødt til å ha vært en søndag, en søndag kveld med kaffe, det ser jeg ut i fra musikken jeg spilte. To av diktene jeg skrev denne kvelden er allerede postet, Omsider har jeg satt meg ned… og Med ett et minne fra da jeg fikk… Det er de to beste diktene jeg skrev i november det året, vil jeg si, jeg velger jo de beste først. Men det tredje er heller ikke så verst, i sin rørende, 21-årige ungdommelighet.

Jeg ser ut etter stjerner, der er ingen nei

Sjelden noe skinner for meg

Men så, med ett, noe uendelig vakkert

Ser jeg en stjerne som smiler så tappert

Kjære stjerne, bli hvor du er

Kjære stjerne, jeg er her.

ES1995

Gamle dikt: En overgang kan være brå

De er jo søte, dikt som dette, skrevet i oktober 1995.

En overgang kan være brå

Det som har hendt, er over nå

Uansett hvor lite man liker det

Er det bare å komme seg videre

Jeg har sett solen, jeg ser den forsvinne

Om natten fins stjerner, dem skal jeg finne.

ES1995

Gamle dikt: Mitt valg er tatt, min sti er ren

Når man skriver dikt og er 21 år, skal man ikke holde igjen. Dette er skrevet i 1995, jeg er 21 år. En halv verden unna, half a world away. Det er en sang av REM jeg likte godt, og fremdeles liker, selvsagt, og som vokalisten Michael Stipe gjerne introduserte med: «This is a song about being in love, then find out you’re just drunk».

Mitt valg er tatt, min sti er ren

Jeg er full og du er pen

Jeg elsker deg med hjertet mitt

Nå vil jeg bare danse litt

Jada kjære, veldig bra

Jeg er full og jeg er glad.

ES1995

Gamle dikt: Tenk for et øye jeg har som kan se

Litt vel mye sukker på dette diktet her, som jeg skrev da jeg var 21 år, i august 1995, etter en sommer, der det ser ut til å ha vært litt lite påvirkning.

Tenk for et øye jeg har som kan se

Like ut til stjernene

Og stjernene lyser, når solen er borte

Langt unna fins lyset, midt i alt sorte

Nei, lille stjerne, blir der du er

Vel er dit langt, men for meg er du nær.

ES1995

Gamle dikt: Dagen er omme og natten har

Dette er skrevet i juli 1995, på sparket i et brev, skriver jeg visst, sommerferie, jeg er 21 år.

Dagen er omme og natten har
Forlengst gjort himlen stjerneklar
Poetiske tanker, inni mitt hode
Fornuftige tanker, jeg kan ikke tro det
Nytteløst, tross alt sitt krav
Jeg hadde en tanke, hvor ble den av?

ES1995

Forrige natt (så drømte jeg)

En onsdag i måneden i år poster jeg dikt jeg skrev i 1995. De fleste av disse diktene er bare morsomme, jeg leser ikke dikt, setter meg ikke inn i hva det gjelder om, bryr meg ikke om andre dikt enn mine egne, er kort og godt det engelskmennene kaller ignorant. Ganske typisk. Men ett og annet av disse tidlige diktene, har noe litt mer i seg enn bare rimerier. De er på ingen måte store dikt, langt i fra, men det er i det minste en bruk av rytme og eksperimentering av språket, som det er noe med. De to diktene dette gjelder, for 1995, poster jeg denne og neste måned. Ingen av disse tidlige diktene har tittel, så jeg har bare satt opp noe som tittel. Jeg vil også si at apostrofen i «vær'» har jeg lagt inn nå, for å forsikre om at e-en i være ikke må være med, skal rytmen være riktig. Vanligvis liker jeg ikke slike apostrofer. Heller ikke nå.

Nok snakk, her er diktet, som smeller fint inn i avslutningen.

Forrige natt

Forrige natt så drømte

Jeg

Om noe vakkert

Det var deg

Vi var sammen, det var vi

Å drømme kan vær’ nydelig

Men visjon er kun bedrag, for midt i all mitt velbehag

Var det dag.

ES1995

Gamle dikt: Ta min hånd, et band spiller opp

Dette er et vakkert dikt om å danse.

Ta min hånd, et band spiller opp

Jeg vil gjerne berøre din velskapte kropp

Du kjennes så levende, kjenner jeg rett

Jeg tenker så lite og danser så lett

Musikken stanser, glem nå det

La oss danse, videre.

ES1995

Gamle dikt: Du er et kapittel jeg har lest og lagt bort

Mai 1995 var en uvanlig produktiv måned når det kom til diktskriving. Jeg kunne like godt skrevet at mai 1995 var en vanlig produktiv måned diktskriving. Jeg har alltid skrevet mange dikt i mai, særlig i ungdomsårene. Da var mai forbundet med eksamen, og med oppbrudd, for etter eksamen var det sommerferie, og vi reiste alle hver til vårt. To måneder uten damene man gikk og håpet på var katastrofe, tiden sluttet når sommerferien begynte, det var ikke å tenke på at det kom en tid også etter den. Ugjenkallelig, det er hva tingene er.

Før jeg begynte å lese bøker var jeg sørgelig lite påvirket av andre enn min egen måte å skrive dikt på. Friheten var alt, teknikken var ingenting. Men jeg hørte svært mye musikk, jeg skrev alle diktene mine til musikk. Det er lett for meg å se hvilken sang jeg har hatt på ørene her: Most of the time, av Bob Dylan.

Du er et kapittel jeg har lest og lagt bort

Skal jeg lese det mer? Det har jeg jo gjort.

Over er over, og ferdig med det.

Gå, du, og søk lykken et annt sted.

Var vi forelsket? Vel, det har jeg glemt

Jeg tenker ikke på det omtrent.

ES1995

Gamle dikt: Dagen går så sent mot kveld

Vente. Skje. Det er de to tingene som gjelder når man er 21 år, og i sin fulle ungdom. Festfyrverkeriet av et første halvår 1995, det kom til april, hvor det for andre studenter enn jeg, også ble viktig med eksamen. Litt roet tingene seg. Men jeg roet meg jo ikke. Jeg ventet. Eller skjedde.

Dagen går så sent mot kveld

Jeg kan ikke sove nå

Vil gå til sengs allikevel

Det er morgendag jeg venter på.

ES1995