Gamle dikt: Jeg tenker på deg selv når jeg ikke vil

Å, som jeg var forelsket, den gang tilbake i 1995, da jeg var 21 år, og alle damer var vakre som livet vi levde. Året før hadde jeg avsluttet militæret, vært inntørket, ikke sett andre damer enn de som bodde i området. Her var jeg student, intelligente og unge damer fra hele landet. Hvor skulle jeg snu meg, hvor skulle jeg se. Det var rent for mange, for meg, og det er jo ganske sant, for jeg klarte ikke å bestemme meg.

Du er så pen at jeg blir nervøs.

Våren 1995 var det særlig to som fikk temmelig mange dikt, dette er til den ene av dem.

Jeg tenker på deg selv når jeg ikke vil

Vil roe meg ned, men får det ikke til

Er allerede fornøyd, for jeg har fått til å si

Noe det virket som om du fant trivelig

Jeg drømmer om mer, men det er nok farlig

Da blir jeg så glad at det er ikke forsvarlig.

ES1995

 

Gamle dikt: Livet er som en tallerken med grøt

1995. 21 år. Racerbil. Ikke at jeg hadde en slik bil, men at jeg var en selv. Det er av de beste år i mitt liv, superår. Særlig om våren, da jeg studerte matematikk uten egentlig å ville noe med det, mitt liv var fart. Mitt liv var fest. Jeg var 21 år, student i Bergen, bodde på studenthybel 25 meter fra fakultetet jeg studerte på. Gikk stadig hjem fra lesesalen for å spille gitar, omtrent som man går ut for å ta en røyk. Bare at jeg gikk ikke tilbake igjen. Hver tirsdag var møter og vin med en studentorganisasjon, hver torsdag møte og klubb og arrangement med en annen. Jeg var med på alt, hverdag og helg, hele året. Jeg var 21 år og racerbil.

I år skal jeg poste diktene jeg skrev dette superåret i mitt liv. Det første et konkret bruksdikt, skrive dikt, og så gjøre det.

Livet er som en tallerken med grøt

Først i midten, ved smørøyet, så er den søt

Det gode kommer til den som venter

Lykken kommer til den som henter

Kloke ord, bør bruke dem selv

Jeg tror jeg besøker lykken i kveld.

ES1995

Gamle dikt: Hei, stopp der et øyeblikk, mrs. magi

Det er kanskje galt å trenge inn i en ung manns kjærlighetshistorie. Kanskje er det greiere når denne mannen er jeg selv, som jeg var for 18 år siden. Den gang var jeg 20 år. Jeg hadde nettopp kommet til Bergen for å studere, og blitt overveldet av den nye verden med studiner og fritid. Jeg husker godt hvem jeg tenkte på og prøvde på og håpet på den høsten, 1994, men det vil aldri komme seg ut på internett eller noen andre steder. Diktene, derimot, de kan godt postes.

Hei, stopp der et øyeblikk, mrs. Magi

Jeg er interessert i å vite, har du litt tid?

Jeg har et spørsmål jeg gjerne vil stille

Bli med meg, det er fint om du ville

Selvfølgelig skal du få tenke en stund

Jeg gjør ikke annet enn venting i grunn.

ES1994