Ganske gamle dikt: Jeg ønsker igjen så godt jeg kan

Dette er et dobbeltdikt. Skrevet 30. september, 2000, en lørdag. Det er to dikt, sikkert ment å være to dikt, det er stjerne i mellom, men det passer også godt til å være to strofer i samme dikt. Det er slik jeg poster det. Og slik det vil leve på nettet.

*

Jeg ønsker igjen så godt jeg kan
Uavhengig hva som går an
Jeg ønsker bare hun vil jeg ha
Jeg vil rett og slett det skal gå bra
Jeg ønsker ikke mer enn dette
Jeg ønsker det rette.
*
Kanskje vil jeg klare det nå
Kanskje vil dette her gå
I så fall skal jeg smile og le
I høyeste grad skal jeg gjøre det
Men hvis det går galt også denne gang
Skal jeg sette på en meget trist sang.

ES2000

Ganske gamle dikt: 6 linjer har jeg satt av til disse ord

Sommeren 2000 var en av de siste unge ES tilbrakte hjemme og sammen med foreldrene. Fra 2002 og fremover, var det språkreiser, og fra 2009 var han blitt jeg, og gift. De ni årene fra 2000 til 2009, allerede i 2000 i stand til å skrive linjer som dette. Det er motiv tilbake til 1993, og skoletiden. En sjanse til, ting som ikke er hendt, hele måten diktet er skrevet på. Det er overbrukt, som unge ES nok kjente at livet hans også var det, de samme historiene og mønsterne hadde repetert seg vel ofte. På den positive siden, og som en hilsen fra meg til ham, så er det at de nye sjansene kom, igjen og igjen og igjen. Til slutt gikk det bra, og siden har det vært bra.

*

Seks linjer har jeg satt av til disse ord
Som i form og innhold blir nøyaktig som jeg tror
Motivet for diktet er også kjent
Gjøre rede for ting som ikke er hendt
Vær så snill en sjanse til, må med
Jeg har sett dette diktet før et sted.

ES2000

Regn (et erotisk dikt)

Mest høstregnet på vei ned og det venter uvær i alle retninger synes jeg det passer med et skikkelig erotisk dikt. Jeg er en bluferdig mann fra landsens kår, så for meg slår alltid erotikken inn på et tidlig tidspunkt. Det gjør dikt som dette bare desto sterkere.

Regn (et erotisk dikt)

Av og til
når det regner
tar jeg av meg alle klærne
og går ut.

Eller forestiller meg
at min kone gjør det.

Nr. 9

ES2017

Opprinnelig hadde diktet denne sistesetningen: Hun blir så deilig våt.

 

Om det bare fantes for meg

Dette diktet skrev jeg 3. desember, 2010. Det avslutter samlingen for det året. Til neste år er det samlingen fra 2011 som skal postes, og den vil postes tirsdager.

 

Om det bare fantes for meg

Det er skrevet så ofte at det er sikkert sant
De lykkelige tingene hender i blant
Og om man har viljen vil man alltid se
At livet og lykken finnes et sted.

Jeg har lest det i bøker og skrevet selv
Og så sitter jeg her da, allikevel.

Utenfor vinduet, desembernatt.
Innenfor jeg, så ulykkelig at

Jeg igjen og igjen må skrive i vei
og be om en lykke
som fantes for meg.

Og som jeg kunne ta
Og som alle sa
Denne, Eivind –
skal du ha.

Å, hvor siste linje ville vært grei
om alt dette fantes bare for meg.

Lyrikk10, nr 12

ES2010

Til henne (mitt liv)

Dette diktet låner sterkt av Tor Jonsson, og hans «Til ein namnlaus» (som på nettet er å finne for eksempel på sidene til Origo). Det er et kjempedikt, det er et dikt som brenner selv om man låner av det, det er et dikt der man kommer skjeivt ut om man forsøker å finne hvem «henne» er, slik kommentatorer og visstnok norsklærere har forsøkt på i kommentarfeltet på Origosidene. Her er det nok ikke så spennende hvem «henne» er for dikteren, men hvem hun er for leseren. Jeg har alltid oppfattet disse linjene veldig sterke, akkurat som jeg liker dem, det er hun som gir brannen, jeg brenner av henne. I mitt dikt er det jo ikke så mystisk hvem hun er, det er heller ikke et dikt som må forveksles med filosofi og ettertenksomhet, dette er bare å elske veldig sterkt, slik jeg gjør min kone. Så sterkt, at jeg må låne linjer av store Tor Jonsson, for å uttrykke det, så alle får se. Se!

Til henne (mitt liv)

Dikteren sa han skal brenne og brenne
og dedikerte derfor diktet
til henne.

Til henne gir jeg også mitt
Jeg gir det hele, liv og dikt,
Livet gir jeg hver eneste dag
og hva skal hun med diktet?
Ikke det slag.

Det er for meg selv at jeg skriver for henne
For i meg er også det som vil brenne og brenne

Og om det for meg av og til stokker seg litt,
er det fortsatt meg, fortsatt mitt,
skrevet for henne hele dikt.

Det kan ikke gå an
ikke å se det:
At mitt liv er forandret
og det til det bedre.

Det er et budskap
jeg til verden vil sende
At hver dag er en glede
og gleden er henne!

Jeg tenker det ut og skriver det ned.
Og legger det ut slik at alle kan se!
Se!

Lyrikk2010, Nr. 11

ES2010

Mørke måneden

Jeg liker godt når diktene er litt ubehjelpelige. Dette er kanskje for mye av det gode. Eller for mye av det dårlige. Eller akkuart passe. Dikt skal ikke være perfekt. De skal være uttrykksfulle.

Mørke måneden

Det er mørke måneden.
Glasset og jeg er tomt.
Det kommer igjen og igjen.
Jeg har mye å spørre om.

Jeg sendte en gang et brev.
Jeg fikk en gang et svar.
Dette er hva hun skrev.
Dette er hvordan det var.

Jeg skal ikke leve med deg
Men jeg skal huske hvem du er.
Skriv ikke mer til meg.
Der.

Jeg står med brevet i hånden
Den mørke, mørke måneden.
Jeg har lyst å telle til langt.
Det er alt sammen tungt, og sant.

Så legger jeg meg ned.
Natten er min venn
Og flyr med drømmene med
Den mørke måneden.

Lyrikk10, Nr. 10

ES2010

Hun fant meg

Dette er kanskje nøkkeldiktet i samlingen Lyrikk09. Det er forvandlingen, fra bunnpunktet, med død far og dårlig helse, og oppover, nygift og med fremtid.

Hun fant meg

 

Dette er et dikt

Jeg hadde egentlig ikke trodd det

Jeg trodde jeg var fortapt

Jeg hadde kastet meg selv

som man kaster ting

man ikke trenger lenger

Jeg var

søppel kastet i søpla

Jeg var den type ting

som ingen vil ha

Jeg var et avfall

av liv

og at jeg var kastet

var bra.

 

Hun fant meg.

Hun plukket meg opp.

Hun la meg kjærlig,

inntil sin kropp

 

Jeg var skall, jeg var tom

sånn som bortkastet liv

men jeg kjente så godt

at jeg var plukket opp

 

Og jeg lot henne ta meg

jeg lot henne få meg

jeg lot henne si

hva det var hun skulle med meg

 

Og jeg krøp inntil henne

Jeg lot alle ting skje

Jeg ligger så stille

tenker på det

 

Nr. 10

ES2009

Blomst, lilla, fokus