Når jeg ikke har tid til annet, blir torsdagsdiktene for tiden fylt med små sonetter fra den lille sonettsamlingen min. Å skrive sonetter var noe jeg begynte å leke meg med den gang jeg for første gang begynte å lese Shakespeare sine sonetter, og det ville selvsagt ikke lykkes meg noe særlig. Opprettelsen av denne bloggen og det naturlige behovet etter å fylle den opp med dikt, har fått meg til å hente sonettene mine opp igjen, og skrive dem ferdig. Her er en sonett som handler om musikk.
Jeg liker ikke så godt å kommentere mine egne dikt, som jeg kommenterer diktene jeg presenterer i helgene. Men for dette diktet gjør jeg et unntak, siden jeg har prøvd meg med noen rytmetyverier i linjene 3, 5 og 10. Det skal være 10 rytmeslag i sonettmønsteret jeg følger*, og som jeg har hentet fra Shakespeare, men disse linjene har strengt tatt 11. Første ord er imidlertid svært trykksvakt, og opplest kan det nesten bli slått sammen med påfølgende ord, altså «M’formfullendt skildring…», om dere forstår. Jeg har derfor satt det første ordet i disse linjene j parentes.
Sonett V
Musiker var jeg, skulle jeg skrive
En endeløst vakker komposisjon
(Med) formfullendt skildring av deg i live
Og hvordan det endrer min situasjon.
(Jeg) skulle fått alt inn i en melodi
Instrumentene vekslet elegant
Om å synge din pris og alt lykkelig
Og alt skulle være vakkert og sant.
Musiker er jeg, men i et nivå
(Som) effektivt hindrer behagelig klang
Samstemte toner vil ikke jeg få.
I ord vil jeg nå levere min sang.
Og endeløst vakkert lyktes det meg,
Å skrive så enkelt jeg elsker deg.
ES2009
* Kommentar, 2019: Det «sonettmønster jeg følger» er ikke riktig, i 2009 misforstod jeg grovt hvordan det skulle være. Poenget er ikke de ti taktslagene, men at det skal være 5 trykktunge stavelser, og at de skal komme i jambisk versefot med annenhver lett-tung. Jeg følger ikke det mønsteret, og skriver dermed ikke sonetter.
Helt grei poesi 