Sonett 95, av William Shakespeare – How sweet and lovely dost thou make the shame

I sonett 95 blir avskjeden lettere å bære. Her er mange positive ord.

Sonnet 95

How sweet and lovely dost thou make the shame
Which, like a canker in the fragrant rose,
Doth spot the beauty of thy budding name!
O! in what sweets dost thou thy sins enclose.
That tongue that tells the story of thy days,
Making lascivious comments on thy sport,
Cannot dispraise, but in a kind of praise;
Naming thy name blesses an ill report.
O! what a mansion have those vices got
Which for their habitation chose out thee,
Where beauty’s veil doth cover every blot
And all things turns to fair that eyes can see!
Take heed, dear heart, of this large privilege;
The hardest knife ill-used doth lose his edge.

Min oversettelse

Sonett 95

Hvor søt og deilig gjør du skammen
Lik makken i en velduftende rose
Flekker til skjønnheten i ditt spirende navn!
O! i hvilken sødme lukker du dine synder.
Den tungen som forteller historien om dine dager
Og gjør lystfulle bemerkninger om din moro
Kan ikke skjemme deg, men priser deg på en måte
Ved å nevne ditt navn, velsigner en dårlig rapport
O! I hvilken herskapsbolig har disse lastene tilhold
Hvilket for deres habitat å velge ut deg
Hvor skjønnhets slør dekker hver en flekk
Og alle ting vender seg til skjønnhet som øye kan se!
Ta deg i akt, kjære hjerte, for det store privillegium;
Den skarpeste kniv mister sin egg av dårlig bruk.

Kommentar til oversettelsen

Det er ikke klart hva skammen (shame) i linje 1 viser til, men lest i sammenheng med de foregående sonettene, har det noe å gjøre med at den skjønne ungdom ikke er så god innvendig, som han er i det ytre. Det er noen hint om at han kan ha forrådt ham. Jeg skriver «makken» og ikke «marken» for canker, det er et skadedyr som ødelegger plantene. Fragrant betyr «velduftende». I linje 3 er det vanskelig å få med alt innholdet over til norsk. Doth spot (eller does spot) kan bety «får øye på», men betyr her «flekker til», bud er som substantiv «knopp», eller «spire», mens verbet to bud er «å skyte knopper» eller «å spire». Her er det budding, brukt som adjektiv, altså «spiriende», «knoppskytende» eller i litt overført betydning, «vordende». Det er knoppskytingen av navnet det er snakk om, altså i det navnet hans skal bli kjent. Og det er skammen han er skyld i, som lik den makken i rosen, flekker til skjønnheten rosen – og han selv – er. Analogien holder godt i linje 4, der rosen er skjønnheten som dekker makken, mens den skjønne ungdoms ytre skjønnhet og herlighet dekker synden han har gjort.

Lascivious er noe sånt som «lystig», «kåt», «seksuelt begjær». Jeg oversetter med det litt unorske «lystfulle», uten å være helt fornøyd med det. Sport er her fritidsaktivitet, eller «moro», i klartekst det seksuelle eventyret han måtte ha hatt. Dispraise er en vanskelighet. Praise er «å prise» eller «å rose», dispraise er det motsatte, men vi har ikke noe ord for «ikke-prise». Jeg bruker det beslektede, også mildt religiøse ordet, «skjemme». Det er altså tungen som forteller historien i linje 5, som ikke kan la være å prise egenskapene den skjønne ungdom tross alt har. Han kan ikke snakke stygt om ham. Det er også slik – som vi ser i linje 8 – at bare ved å nevne navnet til den skjønne, så vil han overskygge alt negativt han ellers måtte si om ham, fordi han er så skjønn, at alle som vet hvem han er, vil beundre ham og være glad i ham. Det er noe sånt som blir sagt, det er i denne sonetten på ny overjordisk beundring. Jeg har oversatt linjene 5 – 8 i hensikt å få meningen klar på norsk, på bekostning av riktig ordlyd. Rapport er ikke «rapport», men «historien om ham».

Mansion er «herskapsbolig», et flott hus, prakthus. Vice er her «last» eller «lyte». Lastene er skammen (shame) i linje 1, moroa (sport) i linje 6, altså den pletten som har skitnet til den skjønne ungdoms gode navn og rykte. De har tilhold i et prakthus, fordi de har tilhold i den skjønne ungdommen selv. Veil er «slør».

Sonett 70, av William Shakespeare

Dette er sonett nummer 70, der poeten føler han må beskytte sin elskede ungdom mot bakvaskelser. Den hører med blant dem som er litt mystiske og vanskelige å forstå. Ikke er det godt å si hva ungdommen egentlig er beskyldt for, eller hva som er poenget med å skrive sonetten, og det er også noen ordsammensetninger i den som er uklare.

Sonetten

That thou art blamed shall not be thy defect,
For slander’s mark was ever yet the fair;
The ornament of beauty is suspect,
A crow that flies in heaven’s sweetest air.
So thou be good, slander doth but approve
Thy worth the greater being wooed of time;
For canker vice the sweetest buds doth love,
And thou present’st a pure unstained prime.
Thou hast passed by the ambush of young days
Either not assailed, or victor being charged;
Yet this thy praise cannot be so thy praise,
To tie up envy, evermore enlarged,
If some suspect of ill masked not thy show,
Then thou alone kingdoms of hearts shouldst owe.
At du blir kritisert skal ikke lastes deg
For målet med baksnakk har alltid vært det pene
Pynten til det vakre er mistenksomhet
En kråke som flyr i himmelens deiligste luft
Så du skal være god, snakket vil bare bekrefte
Din verdi den større elsket av tiden
For parasitten elsker den søte spire
Og du viser frem en ren, uplettet prima
Du er gjennom unge dagers bakhold
Enten ikke overfalt, eller seier var du angrepet
Likevel kan ikke denne din pris være nok
Til å binde opp misunnelse, alltid mer forstørret
Hvis ingen ondsinnet mistenksomhet dekket ditt syne
Skulle du alene eie hjertenes kongedømmer.

Kommentar til oversettelsen

Blame betyr skylde på, to be blamed er å ha fått skylden for noe. Defect betyr vanligvis feil, «defekt». Slander er «sladder, baksnakk» eller «injurier». Mark er «merke», men i betydningen «blink» eller «mål», det merket man skal treffe. Ornament er pynt eller dekorasjon. Suspect er her brukt som et substantiv, det er «mistenksomhet». Crow – «kråke» – var en fugl som betydde dårlig varsel. Kråken flyr over den deilige himmelen slik mistenksomheten flyr over den deilige skjønnheten. Meningen i de fire første linjene er at den skjønne ungdom blir kritisert for forskjellige ting, men det er bare fordi han er så pen.

Linje 6 er vrien, den mangler både verb, relativ pronomen og tegnsetting. Det er ikke lett å vite hvilket ord som er ment til hva, eller om det er meningen det skal være uklart. I så fall er det vanskelig å se hva sonetten oppnår med her å være uforståelig. Enten hører Thy worth («Din verdi») til linjen over, avslutter den, og så skal det være som en egen setning at the greater is wooed of the time (med understrekning av kopulaverbet Shakespeare har utelatt). Men så lenge det ikke er punktum etter worth, holder ikke denne lesningen. Da må the greater («den større» eller «bedre») høre til thy worth, med norsk betydning «din verdi er større», eller i sammenheng med forrige linje «bekrefte din verdi som den større». Being wooed of time må da være en beskrivelse av hva som skjer med den som har større verdi (med sammensetning som that is being… utelatt). Det gir sine egne vanskeligheter. To woo er et flott verb de har på engelsk, men som vi ikke har tilsvarende til på norsk. Vi må bruke sammensetningen «å gjøre kur til», eller det som vi sier i våre dager «prøve seg på». Men hvordan kan tiden gjøre kur til noen? Kommentatorene har strevd med denne, og jeg har ikke funnet noen tolkning det går an å slå seg til ro med. Jeg har oversatt like umulig som det er i originalen, om det ser dårlig ut på norsk gjør det også det på engelsk. Canker er en slags form for «parasitt», eller «mark», det kan også forstås som «sykdom på en plante». Canker vice er på «parasittens vis». Så er det opp til den enkelte om vi skal gå med på at de skadelige markene angriper helst de vakreste blomstene. Bud er «spire», begge er ord som Shakespeare gjerne bruker. Det beste stedet å sjekke forekomsten og betydningen av ord hos Shakespeare er på ShakespearWords, her med ordet Canker og her med ordet bud. Stain er «flekk» eller «plett», unstained kan da bli «uplettet». Prime er prima, «det første». Her er det betydning av «vår» eller «ungdom».

Ambush er bakhold, men hva det vil si at ungdommen hast passed by the ambush of young age er uklart. Antagelig er det bakholdet fra alle fristelser ungdommen er utsatt for. Det henger imidlertid ikke så altfor godt sammen med resten av sonetten, der det er mot ungdommen selv det blir gjort skade. Kanskje er det fra andre som er misunnelige på skjønnheten hans. Assail er et voldsomt angrep, «overfall». Charge kan også bety «angripe». Så om linje 9 var litt vanskelig, er presiseringen i linje 10 klar nok. Enten er ungdommen ikke utsatt for the ambush i linje 9, eller så har han blitt det, og overvunnet det. Det er imidlertid fortsatt uklart hva overfallet eventuelt består i. Uansett er det videre at prisen som blir gitt i denne sonetten, ikke er nok til å overvinne sjalusien (envy) som alltid vil være større.

Suspect betyr også her mistenksomhet, substantivet, som i linje 3. Masked er her dekke, som med en maske, show er noe i retning av «som du viser deg». Konklusjonen sier at hvis det ikke var for alle denne ondsinnede sjalusien som ødelegger for ham, så skulle den unge skjønnheten eie alles hjerter alene.

Kommentar til sonetten

Dette er ikke den sterkeste av sonettene. Det er mye bry å finne ut hva den egentlig vil ha sagt, og når det er gjort, ser man kanskje at det ikke var verd anstrengelsene. Tanken er at den skjønne ungdom er angrepet av baksnakk, og som følge av det har han blitt lei seg. Poeten vil oppmuntre ham, og bruker da argumentene at nettopp det at han er så skjønn, gjør at alle vil snakke stygt om ham. Og om det ikke var slik, så skulle han få være konge av hjertene i fred.