Gamle dikt: Du stakk kniven i meg, vred den rundt…

Å, det er godt å sitte her i ettertid, godt og vel 40 år gammel, og lese de bitre og sinte og søte og snille diktene jeg skrev da jeg var 22, og alt var uhyre mye mer viktigere enn de er nå (mer viktigere, man må ha med begge deler, når man er 22, og det er så viktig det er). Jeg er ikke lenger helt sikker hvem jeg sikter til i dette diktet, men jeg er helt sikker på at det er noen meget konkret, at jeg ønsket henne i 1996, og fikk henne aldri.

Du stakk kniven i meg, vred den rundt

Angrep kroppen, rev den sundt

Du er så, åh, du torturerer

Inn i vanvidd, gratulerer

Vær så snill å gi meg fred

Eller bedre, ikke det.

ES1996

To earthward, av Robert Frost

I dag skal vi presentere et nytt dikt av Robert Frost (1874 – 1963). Fra før har jeg postet The road not taken, av Robert Frost, og i dag skal jeg ta for meg et av hans andre svært kjente og svært betydningstunge dikt, To earthward, eller jordvendt, som jeg har valgt å kalle det min norske oversettelse. Det er kanskje litt lite taktisk å ta for seg et så stort og alvorlig dikt nå som jeg har så liten tid om dagen, men jeg har aldri kunnet la ting som det hindre meg. Som så ofte før blir det først postet noen utkastversjoner, og så gjelder det å håpe at ingen av dem blir liggende, men at jeg kommer meg tilbake til diktet og får redigert posten skikkelig.

Diktet er tradisjonelt oppbygget med fire verselinjer og rim i 1 og 3, 2 og 4, men utenom dette er diktet både i form og innhold mer fremover- enn bakoverpekende. Det handler om en mann som ser seg tilbake over et levd liv, og gjør seg noen tanker om hva som har vært – livet, og hva som skal komme – døden. Enkle søk på internett gir en rekke kommentarer og analyser på engelsk, enkle søk på biblioteket gir bedre kommentarer og analyser både på norsk og engelsk, her på denne siden kommer min egen analyse om min lesning av diktet.

To earthward

Love at the lips was touch
As sweet as I could bear;
And once that seemed too much;
I lived on air

That crossed me from sweet things,
The flow of – was it musk
From hidden grapevine springs
Down hill at dusk?

I had the swirl and ache
From sprays of honeysuckle
That when they’re gathered shake
Dew on the knuckle.

I craved strong sweets, but those
Seemed strong when I was young;
The petal of the rose
It was that stung

Now no joy but lacks salt
That is not dashed with pain
And weariness and fault;
I crave the stain

Of tears, the aftermark
Of almost too much love,
The sweet of bitter bark
And burning clove.

When stiff and sore and scarred
I take away my hand
From leaning on it hard
In grass and sand,

The hurt is not enough:
I long for weight and strength
To feel the earth as rough
To all my length

Min oversettelse

Vendt mot jorden

En gang var leppenes berøring
Det sterkeste jeg kunne klare;
Og en gang syntes det for mye;
Jeg levde på luft

Som krysset meg fra søte ting,
Flyten av – var det musk
Fra gjemte vinrankers løvsprett
Nedover i tussmørket?

Jeg hadde virvelen og smerten
Fra sprut av vivendel
Som når de samlet risting
Dugg på knoken.

Jeg krevde sterk søthet, men ikke
Så sterke ut når jeg var ung;
Bladet til rosen
Var stikket

Nå er det ingen glede som mangler salt
Som ikke er dekket med smerte
Og trøtthet og feil;
Jeg higer etter flekken.

Av tårer, ettermerket
Av nesten for mye kjærlighet,
Søtheten av bitter bark
Og brennende nellik.

Når stiv og sår og arret
Jeg fjerner min hånd
Fra det å lene meg på den hardt
I gress og sand,

Smerten er ikke nok:
Jeg lengtet etter tyngde og styrke
Til å føle jorden så røff
Til hele min lengde

Kommentar til oversettelsen

Jeg har fått slått opp de fleste av ordene det kan være tvil om, men jeg har fortsatt ikke fått til sammenhengen mellom dem overalt. Så oversettelsen min skaper nok ennå større forvirring enn klarhet. Men med ordoversettelsene mine og den engelske originalen til hjelp, skulle det kunne gå an å i det minste gjøre seg opp en mening om meningen.

Tittelen i diktet er To earthward i ett ord. Earth betyr selvfølgelig jord, både i betydningen jordkloden – altså planeten, – og i betydningen jord på bakken eller jordbunn, som det også langt på vei gjør på norsk. Ward som sammensetningsord blir brukt i betydningen «vendt mot, henimot» som i det mer brukte seawards. Her er det altså «Earthtward», altså vendt mot jorden.

Meningen i første strofes to første verselinjer er at kysset på leppene var den største lyst han kunne tåle, men hvordan få dette til lett og elegant på to linjer på norsk?

Musk betyr «moskus» i følge ordboken, men det er unektelig litt rart hvis det skal bety det her. Her er det heller snakk om en duft som minner om duften dette dyret utstøter, og som blir brukt i parfyme. Interesserte kan selv sjekke opp ved videre søk på internett. Grapevine betyr «vinranke». Spring har flere betydninger, deriblant «løvsprett, vår; skudd, plante».

Swirl betyr «virvle av sted, snurre; vindsel, spole; virvar, virvel, virveldans». Honeysuckle er blomsten «vivendel» eller «kaprifolium». Shake betyr «riste», som vi vet, men også «sjokkere, skake opp; vibrere, dirre, rokke, svekke; skjelve, vakle; slå triller; risting, rystelse, støt». Knuckle er «knoke; skank (på kalv); kjøttknoke; ledd; banke, slå med knokene». Min oversettelse av strofe 3 gir foreløpig ikke klar mening.

Petal er «kronblad», og er et ord som også er brukt i flere dikt. Kanskje mest berømt i diktet til Ezra Pound, som også er postet her på bloggen.

Dash har to betydninger i kunnskapsforlagets blå ordbok, den ene som verb, den andre som substantiv: 1. «splintre, knuse, slå i knas; daske til; slynge, kyle; skvette, stenke; tilintetgjøre; styrte av sted; kaste seg» 2. «støt, slag, klask; skvet; tilsetning, iblanding». I diktet er det selvsagt verbet som er brukt. Crave betyr «kreve, forlange», men også «hige etter».

Stain er «farge, beise, flekke, vanære; farge, beis, flekk, anstrøk, skam». Bark kan bety mye forskjellig, først «bark, barkskip»,

Burning clove har selvsagt ordspill til «Burning love» på engelsk, noe som like selvsagt ikke kommer frem i min norske oversettelse av strofe 6. Clove betyr «kryddernellik, nellik» eller «kløft av løk».

Strofe 7 har nokså grei betydning.

For moderne lesere ligger et nært ordspill i The hurt is not enough med «the world is not enough«, jeg er imidlertid ikke sikker på hvor gammelt uttrykket er, og om det er brukt med hensikt. Jeg oversetter videre «weight» med tyngde, i stedet for vekt. Det er kanskje litt vel direkte å oversette rough med «røff», men jeg har nå en gang gjort det. Meningen i siste strofe er at han lengter etter graven.

Min kommentar

Dette diktet har i likhet med de fleste dikt med denne tematikken stor virkning på meg. Jeg har ikke nå tid til å gå i detaljer, men det er noe med dette med en aldrende mann som ser seg tilbake, og ser på det som har vært i lys av det som nå er. Første halvdel av diktet foregår i ungdommen, der alt er en virvel, sanseinntrykkene er sterke, og man skjønner ikke særlig hva som skjer før det er over. I diktet blir dette kraftfullt markert nøyaktig halvveis, der det ikke bare er et tematisk brudd, men også et rytmebrudd (i ordet stung).

I andre halvdel av diktet er det bitterheten som dominerer. Det er noen vakre og kraftfulle bilder som blir brukt til å uttrykke denne bitterheten, og det som vanskelig kan tolkes til å være annet enn dødslengselen. Diktet konkluderer med – eller man kan saktens diskutere hva diktet konkluderer med, den diskusjonen har ikke jeg tid til å ta nå – med at smerten ved å leve ikke er nok, man må også ha med seg døden.

Det er synd å måtte avslutte arbeidet med et så flott dikt så halvferdig, men jeg hadde satt av en viss tid til å ordne med det, og den tiden er nå utbrukt.

Takk

Et skikkelig bittert dikt avslutter Balladen om E & B. Det er også det eneste diktet på bloggen, som vil være underlagt en liten sensur. Så kan litt for nysgjerrige lesere gjette hva den er.

Takk

Takk til dere
Takk til alle
 
Takk til A
Takk til E
Takk til L
Takk til C
Takk til K
Takk til L
Takk til K
Takk til H
Takk til M
Takk til R
Takk til I
Takk til SE
Takk til U
Takk til H
Takk til H
Takk til S
Takk til K
Takk til C
Takk til B
 
Takk til Helvete
Takk til Helvete alle sammen.

ES2003, Balladen om E & B

Mitt liv – i søpla

I gjennomgangen av følelseslivet til en forsmådd elsker, karakteren E i diktsamlingen Balladen om E & B, har vi nå kommet ned til bunnen. Man føler seg jo gjerne utbrukt og verdiløs når kjæresten ikke vil ha én lenger, og ingen egentlig vil ha én, og man like godt kan sende hele livet sitt i søpla. Jeg synes dette er et søtt dikt. Og å skildre slike følelser i rene rim og rytmer hører ingen steder hjemme. Det skal være løst og skranglete og verdiløst – som livet til den forsmådde elsker.

Mitt liv – i søpla

Ta mitt liv
Kast det i søpla
Har du vanskeligheter med det
kan du jo forestille deg at jeg er
et eple eller noe.
epleskrott.
Noe man ikke behøver så godt.
Noe man kaster like så greit
Noe man helst vil bli kvitt
Eller noe det ikke er så farlig med
Som bare irriterer deg litt.
Et eple som er ingen sitt.

ES, Balladen om E & B, Nr 6

Tøffel i søppel

Jeg håper jeg får se deg

Hver fredag her på bloggen poster jeg dikt fra en av kremsamlingene mine. Forrige fredag gjorde vi oss ferdige med syklusen «Sanger til Jan Erik», 12 dikt med sangtekster for komponisten Jan Erik Mikalsen, og i dag er det tid for å begynne på en ny samling. Siden jeg er i bryllupsmodus og skal gifte meg i morgen, velger jeg den mest romantiske jeg har, nemlig Balladen om E & B. Disse diktene er skrevet i 2003, det store dikteråret mitt, og når jeg leser dem opp lar jeg det alltid fremstå som gåtefullt om det er selvopplevd eller ikke. Følelsene er i hvert fall ærlige og redelige, sier jeg, med det smil som ikke avslører noenting om jeg lyver eller ikke.

 

Jeg håper jeg ser deg

Jeg håper jeg ser deg
at jeg igjen en gang får se deg
Og at du brenner når jeg ser deg
Jeg håper du står i flammer
når jeg ser deg
og jeg har et
brannslukningsapparat
for hånden
og hånden på bryteren
hånden på bryteren
og jeg vrir så sakte
så altfor sakte
så gudsjammerlig sakte
slik at jeg endelig
endelig
får se deg brenne
unnskyld.

ES, Balladen om E & B, Nr 1