Godt nytt år

Dette diket voldte meg en del hodebry. Rett og slett fordi jeg er litt pedantisk. Jeg tenkte å starte året med et dikt, det bør være en god tradisjon, hver 1. januar bør det postes noe. I år falt denne dagen på en tirsdag, og siden jeg har denne pedantiske siden, så må det da være et tirsdagsdikt. Det vil her på bloggen si et dikt i kategorien Lyrikk-årstall, en samling på alltid 12 dikt, jeg skrev og satt sammen det året. Så langt er postet fra 2003 (nei, fra 2002, faktisk! en flott samling, jeg sjekket den ut på ny, for alle kategoriene er det bare å bruke rullefanen til høyre for å finne frem) til 2016. Turen var altså kommet til Lyrikk17. Der var det et startdikt som ikke akkurat passet til å starte et nytt år. Det diktet heter Savn (Kom mørke, kom), og er nå lagt over i en samling som skal hete Atskillelse, og som bare kanskje vil bli ferdig og postet en gang.

Uansett, dermed stod jeg med en åpen plass for dette lyrikkåret. Og det tar seg ikke ut å skrive et nytt dikt, eller å hente et senere dikt å sette inn, skrevet i 2018 for eksempel. Lyrikkåret 2018 er kjempe, der finnes en rekke artige dikt, jeg skulle veldig gjerne ha postet dem i år. Men regler er regler, selv når man har laget dem selv. I år må det postes fra 2017.

Så da gjelder det å lete gjennom skrotet, se etter setninger og linjer og bruddstykker å bruke. Det er ikke alle ideer som vil lykkes, noen ganger kjører jeg meg fast, og noen ganger mister jeg stemningen og glemmer hva jeg holdt på med. Av og til finnes det ting å bruke i andre sammenhenger, i dette, og det er dette jeg håpet på.

Uten at det er nødvendig å bruke en altfor lang innledning på et ganske forglemmelig dikt, skal jeg si at jeg fant dette forsøket med Av alle dager velger jeg denne/ En solskinnsdag uten ende. Den hadde jeg ikke helt fått til å fortsette med, men det var setninger der, som kanskje gikk an å føyes sammen. Ideen var også brukt i diktet postet 23. mars det året, 2017, i det helt nye diktet Solskinnsdagen. Men ideen var ikke uttømt. Det var linjer der jeg ennå ikke hadde fått brukt. Og det var mulig å ordne slutten på en annen måte.

Kort sagt, jeg skrev det bitte lite grann om, for å få det til å bli et startdikt. Jeg skiftet ut solskinnsdag med solskinnsår, og satte en pause etter starten, slik at det blir en slags prolog. Mitt pedantiske jeg vil at mest mulig av diktet skal være skrevet året det hører til. Så det gjelder å pusle sammen. Men det er også skiftet ut fra våren står i knopp til det nye året står i knopp, for å gjøre det til et nyttårsdikt. Og slutten er helt ny, og låner fra russiske dikt av Jesenin og Fet, mener jeg.

Bloggen gjør det for øvrig bra. Det er nå 36 poster som fikk over 1000 visninger i fjor, og en post som fikk (godt) over 10 000. Samlet var det mer enn 175 000 besøkende og langt over 300 000 visninger. Ikke så verst for en poesiblogg! Det er også flere som tar kontakt, og også noen som overfører penger til Vipps 90096564 eller kontonr. 9710 20 48087. Sånt er alltid kjekt, tusen takk! Det er bursdagen min i dag, og en fin bursdagsgave, bare å tenke på det.

Så var det diktet, det som på denne bloggen alltid vil være hovedsaken. Det er altså skrevet i 2017, men fullført i dag morges, med ønske om

Godt nytt år


Av alle dager velger jeg denne
Starter solskinnsår, uten ende!

*

Det er en lykke som gjelder akkurat nå
Og som jeg bruker mitt liv til å kjenne på
Og til å låse fast tiden så den ikke vil gå

Og solen står opp
Og Irina står opp

Det nye året står i knopp
Det er på tide
Våkn opp!

Lyrikk 17, Nr. 1

ES2017 (og 2019)

Hurra, vi lever!

Hurra, vi lever. Diktet som åpner min lille diktsamling Lyrikk16 er et skikkelig gladdikt, som passer når nye år eller nye ting begynner. Det er bare å skifte ut 2016 med 2018, eller med navnet på den eller det (eller de) man vil hylle. Det er dikt for anledninger der alle vinner, det vil si de fleste anledninger. Det er skrevet nok av dikt til sorgen og de tunge følelsene. Dette er et dikt til gleden. Dette er et dikt til 2016, eller 2018, eller hva det måtte være. Hurra! Vi lever.

Hurra vi lever

Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Og kjøttmeisen vinner
Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vie
2016 er her.

ES2016

*

Annen versjon

Dette er en dag jeg har lyst til å skrive
Det er så deilig å være i live
Det er lørdag, kaffe, solen skinner
Og barnet som er her
Jeg har lyst til å si det rett ut:
Alle vinner.

Selv fuglene synger uten grunn
En vinterdag, en lykkestund
Jeg har bare lyst å skrive hvor godt all ting er
Så alle kan vite
2016 er her.

 

Nr. 1

ES2016

Wow!

Samlingen Lyrikk14 er mildt sagt ujevn. Som det står i dokumentet: «Mange av diktene skrev jeg i panikk, nyttårsaften». Det var et år jeg var opptatt av andre ting, enn å skrive dikt. Og der diktene jeg skrev, havnet andre steder, enn i samlingen. Min kone er fra Ukraina, der 2014 var et dårlig år. Vi fulgte nøye med på nyhetene dernedefra, samtidig som hun gikk gravid med vårt første barn: Irina. Hun ble født 11. september, og gav oss en glede som overgår alt annet. Til henne er skrevet en egen samling, Dikt til Irina, som ble postet i 2015. Mange dikt om henne er også skrevet andre steder, i helt nye dikt, diktsamling, det forandret livene våre, og det til det bedre. Det var også veldig sterke følelser. Det første diktet i samlingen er fullt av forventinger. Det heter

 

Wow!

Klar

ferdig

2014

begynner nå

det har begynt

og rasker på

det har skjedd ting

som skulle skje

før var det drømt

nå lever det

Se om du klarer å skrive det ned

For en sang!

Vi er i gang!

Nr. 1

ES2014

Champagne, Skål, Nyttårsaften, Kiev, Petsjersk