Av og til

Enda et dikt, helt nytt, av typen: stå opp, skrive et dikt. Poste. Dette ble straks skrevet i to versjoner, den røffere valgte jeg bort, og legger frem som et alternativ under diktet. Den versjonen kan brukes av og til når diktet skal leses opp, og når det trengs. Av og til må man ha det litt røffere for å skjønne det, av og til trengs bare et lite puff. Dette er dagen. Kanskje skulle diktet bare rett og slett slutte etter strofe 1.

Av og til

Av og til har jeg lyst
til bare å legge meg
rett ned
på magen
og tenke
dette er dagen.

Av og til står jeg opp
i mørket
i tunge oktober
gir blanke blaffen
for
dette er dagen.

Av og til
er det
så enkelt
som det
jeg kan stå opp og legge meg ned
og uansett er saken den
at dette er dagen
dagen igjen.

Lykke til!

ES2019

Alternativ slutt:

Av og til skjønner jeg
f… heller
det er tanken som teller
og
dette er dagen.

(under opplesning kan det ‘og’ sløyfes, det merker man, når man leser)

Tenn på! (alternativ versjon)

I 2014 gjorde jeg mange forsøk på å skrive det første diktet i samlingen. Det finnes allerede et slags startdikt, skrevet rett på bloggen, Januardikt, heter det, og så har jeg et i samlingen jeg poster i 2016, og sannelig fantes det par i en annen samling jeg hadde lagret et annet sted på en annen datamaskin. Sånn går det. Det blir bare rot, og dikt.

Anyway, den artige samlingen jeg tilfeldigvis fant lokalt lagret på en datamaskin jeg ikke hadde brukt på en stund, den inneholdt stort sett forsøk på å skrive dikt om å tenne opp ved, og gjøre det til en slags overført betydning i å fyre opp et nytt år. Det året er 2014, og det ble altså av meg fyrt opp ettertrykkelig, i alle fall når det kommer til diktskrivingen. At diktskrivingen det året ikke så godt ble fulgt opp, er en annen sak. Veddiktene ble spredd rundt omkring, noen ble satt i Lyrikk14, noen i Diktsamling, og atter andre – som dette – får sin plass i torsdagssamlingen min, i en ny kategori jeg har kalt «alternative versjoner». Dette er altså en alternativ versjon, til startdiktet i 2014.

Tenn på

Det er nå
du har alle
muligheter
legg hva du vil i peisen
legg hva du vil i potten
det er vinter og mørkt og kaldt
ute
du er inne
du har fyrstikken
Granbar og kvist ligger klar
Livet er det beste du har

Diktsamling Nr. 102

ES2014

Peisen

Opprinnelig hadde diktet denne slutten, redigert bort februar 2019:

Jeg smiler
og det gjør fuglene og
2014 begynner nå
med alt det gode du vil få
Tenn på!