Hvis

Dette diktet ble første gang postet onsdag 14. januar 2009, men ble flyttet på, fordi jeg bestemte mer for å ha gamle dikt om onsdagene i stedet. Da jeg oppdaget det, var det ingen ledige torsdager i 2009 å plassere det. Derfor blir dette åpningen for torsdagsdiktene i 2010. Posten postes som den var.

*

Onsdagen er dagen for litt lek og moro, og dagens moro, kommer fra en liten samling tekster jeg laget for komponisten Jan Erik Mikalsen. Han har skrevet musikken for teaterstykkene mine, og jeg har skrevet noen tekster for musikken hans. Tekstene er av variabel kvalitet, og de seks tekstene jeg skrev for en sangkvartett, er ikke av dem jeg setter høyest, eller lavest.

 

Hvis

Hvis det bare var meg

Hvis det bare var meg

Jeg ønsker så sterkt at det bare var meg

Hvis det bare var meg

Hvis det bare var meg

Hadde det bare vært meg

Hadde det bare vært meg

ES2002, Sanger for Jan Eriks kvartett

Du må sende adressen, skjønner du

Tro det eller ei, men dette diktet jobbet jeg skikkelig mye med og omskrev mange ganger.

Du må sende adressen, skjønner du

 

Du må sende adressen

Jeg har skoene på

Jeg står klar i gangen

og venter jeg nå

Send meg et sted jeg kan møte deg på

Øyeblikkelig straks er jeg klar til å gå

 

Du må sende adressen

Du må være så snill

Jeg sender beskjeden

til deg en gang til

Jeg står klar i gangen med skoene på

Kan du ikke si meg hvor jeg skal gå

Svar, hva som helst, men svar er du snill!

Øyeblikkelig straks gjør jeg som du vil.

 

Jeg har skoene på

Hvor skal jeg gå?

Hvilken retning venter meg nå

Nr. 12, Diktsamling, ES2002

Min sjel, igjen

Vi er kommet frem til det 11’te og nest siste av diktene i den som alle mine samlinger uutgitte samlingen Lyrikk02. Disse diktene er imidlertid opplest, alle som en, og tar jeg ikke feil, er de også alle sammen skrevet nettopp for å bli opplest på Ars Nova arrangementet på kvarteret det året. Jeg husker jeg stod ute i bakgården i flott lys og lette opp, og etterpå hadde meg en god fest.

Min sjel igjen

 

Her står jeg

Slik ser jeg ut

Når sjelen min er tatt

og vrengt ut.

 

Se på meg

Her jeg står

Uten sjel

Er det slik det går.

 

Her står jeg

Slik ser jeg ut

Når sjelen min er tatt

og vrengt ut.

Nr 11, Lyrikk02, ES2002

Snakk ikke om det

Et tristere og mer uforsonelig dikt i dag.

Snakk ikke om det

 

Du tenker slik på disse ting

Jeg tenker ingen verdens ting

 

Snakk ikke til meg

Jeg vil ikke svare

Du skal ikke spørre

Det skal du ikke gjøre

Jeg vil ikke svare

Vil ikke bare

Jeg vil ikke du skal snakke til meg

Du spør, men svare gjør ikke jeg.

 

Jeg svarer ikke

Jeg er en vegg

Det eneste jeg vil er at du skal gå vekk

Du tror du er snill. Ti still.

Nei.

Samme for meg

Det er en plage med deg

Når du er her

Og skal snakke med meg

Og jeg er en vegg

Som må høre på deg.

 

Du tenker slik på disse ting

Jeg tenker ingen verdens ting

ES2002, Lyrikk02, Nr. 9

Prima poesia – secunda della strofa

Forrige gang handlet diktet mitt om den italienske matematikeren, Fibonacchi. I dag er hele diktet på italiensk. Det er skrevet i 2002, da jeg omtrent ikke snakket italiensk i det hele tatt. Det gjør jeg ikke nå heller.

Prima poesia – secunda della strofa

 

Voglio scrivere un poema prima

Nella lingua italiana nel mio primo livello

Trovo qui una tema

Scrivo in questa schema

Una strofa o piú sono non problema

 

Benché c’é la mia poema prima

Ho scritto giá un testo di canto

Li ho trovato

Il mio meglio formato

Tra ho un parte considerevole piú imparato.

 

Ma devo andare alla via avvanti

Non solo una copia che ho superanto

Donna! Dove sei!

Abbisogno di lei

Possiamo piangere non lo so perché.

 

Ciao ala donna e ciao questo poema

Che basato su fatto é secunda della strofa.

Alle fine é successo

Succede non spesso

Ma come vedete sta succendo adesso.

ES2002, Lyrikk02, Nr 8

Regneøvelser

Dette diktet er om noe så poetisk som matematikk, og handler om den fabelaktige tallrekken den italienske matematikeren Fibonacchi la frem i sin bok, Liber Abaci. Det er som alle tirsdagsdiktene hentet fra samlingen Lyrikk02.

Regneøvelser

 

Fibonacchi sier i Liber abaci

1 og 1 og 2 og 3

og 5 og 8, 13, 21

34, 55 og 89

Det får én si

Det blir tall av slikt

Matematikkens språk er forunderlig rikt.

En rekke med tall

for katt og kanin

Hvordan fant Fibonacchi rekken sin?

 

144, 233, 377, 810

Det får én si

Det er rent trylleri

Det snurret i hodet på Fibonacchi

Hvor mange barn får kaniner i bur?

Svar den som kan – Fibonacchi sin tur

 

Xn = Xn-1 + Xn-2

 

Fibonacchi! Takk skal du ha!

Den formelen er jækla riktig og bra.

Vi ferier vår seier med fest i Firenze

Nå skrider vi over grekernes grenser

En rekke med tall

for katt og kanin

Hvordan i all verden fant Fibonacchi frem til rekken sin?

ES2002, Lyrikk02, Nr 7

Krigen

Dette diktet er skrevet for Teaterstykket mitt, «Krigen», som ble satt opp med Studentteateret immaturus på denne tiden. Diktet hører ikke med til stykket, og har ingenting egentlig med det å gjøre.

Krigen

 

Vi har ødelagt alt

Det er intet igjen

Vi beklager så meget

Det var et uhell.

 

Vi trykket på knappen

med fingeren her

Vi beklager så meget

Slike ting skjer.

 

Vi har ødelagt alt

Det var bare en krig

Vi beklager så meget

At alt er forbi.

ES2002, Lyrikk02, Nr. 6