Ganske gamle dikt: Jeg ønsker igjen så godt jeg kan

Dette er et dobbeltdikt. Skrevet 30. september, 2000, en lørdag. Det er to dikt, sikkert ment å være to dikt, det er stjerne i mellom, men det passer også godt til å være to strofer i samme dikt. Det er slik jeg poster det. Og slik det vil leve på nettet.

*

Jeg ønsker igjen så godt jeg kan
Uavhengig hva som går an
Jeg ønsker bare hun vil jeg ha
Jeg vil rett og slett det skal gå bra
Jeg ønsker ikke mer enn dette
Jeg ønsker det rette.
*
Kanskje vil jeg klare det nå
Kanskje vil dette her gå
I så fall skal jeg smile og le
I høyeste grad skal jeg gjøre det
Men hvis det går galt også denne gang
Skal jeg sette på en meget trist sang.

ES2000

Ganske gamle dikt: 6 linjer har jeg satt av til disse ord

Sommeren 2000 var en av de siste unge ES tilbrakte hjemme og sammen med foreldrene. Fra 2002 og fremover, var det språkreiser, og fra 2009 var han blitt jeg, og gift. De ni årene fra 2000 til 2009, allerede i 2000 i stand til å skrive linjer som dette. Det er motiv tilbake til 1993, og skoletiden. En sjanse til, ting som ikke er hendt, hele måten diktet er skrevet på. Det er overbrukt, som unge ES nok kjente at livet hans også var det, de samme historiene og mønsterne hadde repetert seg vel ofte. På den positive siden, og som en hilsen fra meg til ham, så er det at de nye sjansene kom, igjen og igjen og igjen. Til slutt gikk det bra, og siden har det vært bra.

*

Seks linjer har jeg satt av til disse ord
Som i form og innhold blir nøyaktig som jeg tror
Motivet for diktet er også kjent
Gjøre rede for ting som ikke er hendt
Vær så snill en sjanse til, må med
Jeg har sett dette diktet før et sted.

ES2000

Sonett 9 – Hver dag står jeg opp og spiser min mat

Det er virkelig en god stund siden jeg har postet noen av mine egne sonetter. Forrige er nummer 8, postet i 2011. Nå er det 2019, og jeg tilbakeposter nummer 9 til august 2016, en måned jeg ikke postet noen dikt fra kategorien alt mulig. Det er dikt for torsdag, dere finner de ulike underartene i menyen til høyre, under kategori, Diverse dikt. Sonettene er en av mange.

Noe av grunnnen til at jeg sluttet å poste sonetter, var at jeg sluttet å skrive dem, for jeg skjønte jo at jeg ikke klarte det. Etter at jeg for alvor begynte å gjendikte sonettene til Shakespeare, og for alvor skjønte hva versefoten hadde å bety, så skjønte jeg jo enda bedre hvor elendige mine egne forsøk er. Det eneste jeg passer på, er at det er 10 stavelser, og at det er kryssrim underveis og parrim til slutt, slik det er det hos Shakespeare. Det er ikke engang sikkert det er 5 takter i linjene, 5 trykktunge stavelser.

Men ok, diktene er jo kanskje verdt noe allikevel, og jeg har noen torsdagshull å fylle på bloggen også for senere år. Da vil det nok komme flere sonetter, eller sonetteforsøk. Jeg tenker nok at de 12 første vil jeg ha med sin egen rytme, sånn som jeg da skrev dem, eller forsøkte å skrive dem. Etter det skal jeg tvinge dem inn i den takten som er riktig. Her, sonett nummer 9, begynte jeg på i 2009, skrev videre på i 2011, og fullførte nå i 2019, med linje 7.

Sonett IX

Hver dag står jeg opp og spiser min mat
Hver dag er det jobb, og så går jeg hjem
En dag er et liv for en kjekk krabat
Hver dag er jeg en som er med blant dem.

Men i hodet mitt finnes også en verden
Mine tanker er suveren regent
Der blir jeg med fantasien på ferden
Der stirrer jeg på, hvat som ikke har hendt.

De fleste tanker, jeg har tenkt dem før
Jeg kjenner den vei de fører meg hen.
Der hva som går for seg med mitt humør
Hva som jeg så vil beholde igjen.

Der er det skrevet, her står jeg og ser
Jeg er ved det punkt hvor det ei trengs mer.

ES2009, 2011 og 2019

Stopper ikke opp (hjemme)

Diktsamlingen 2009 er en spesiell samling i et spesielt år. På begynnelsen av året gikk det raskt nedover med helsen, det ende med at jeg ble innlagt på sykehus. Så giftet jeg meg, helt uvanlig til meg å være. Og det var slik at fra vi giftet oss, gikk det flere måneder før vi kunne bo sammen.

 

Stopper ikke opp (Hjemme)

 

Det stopper ikke opp.

Min ferd er uten stopp.

Den går ned til et sted

alltid lenger fremme

Og først når jeg kommer ned til bunns

et sted som ikke finnes

noe sted

er jeg hjemme.

 

Nr. 9

ES2009

DSCF5827