Republikanerne, av Johan S. Welhaven

Slaget ved Ostrołęka fant sted 26. mai, 1831. Det var det viktigste slaget i det polske opprøret mot tsar Nikolai I og Russland i 1830 og 1831. Opprøret begynte i november 1830, og blir derfor kalt novemberopprøret. Selv om avgjørelsen egentlig falt med slaget ved Ostrołęka, så fortsatte opprøret frem til oktober 1831 før det ble endelig slått ned. Bakgrunnen for opprøret er selvfølgelig at store deler av Polen var underlagt Russland. Polens ulykker startet fra andre halvdel av 1600-tallet. Tidligere hadde landet vært en stormakt. Sammen med Litauen var Polen den store og dominerende mellom Østersjøen og Svartehavet, men nå var et ineffektivt styresett (med polsk riksdag, adelens rett til å legge ned veto mot ethvert forslag i riksdagen, noe som gjorde den polske nasjonalforsamlingen og dermed den polske stat sterkt handlingslammet) og andre årsaker skyld i at Polen ble spist opp av de voksende stormaktene rundt. Den store nordiske krig fra 1700-21 var en katastrofe for landet, og siden ble det verre. Mot slutten av 1700-tallet ble Polen delt i tre omganger, 1772, 1791 og 1795, mellom Russland, Preussen og Østerrike. Med det hadde Polen opphørt å eksistere som selvstendig stat.

Polen var et interessant land for romantikerne i Europa. Jeg skal vokte meg for å ta større ord i bruk enn jeg har dekning for, ideen min er at Polen kunne symbolisere frihetslengselen og fremtidstroen mange av romantikerne følte på. Polen var undertrykket av og kontrollert av den russiske tsaren, både en fremmed makt og et autoritært styre. Mange av de tingene romantikerne kjempet for på hjemmebane, mange av spørsmålene som brant i Europa, fantes i Polen, bare i sterkere grad. Vår egen Johan Sebastian Welhaven (1807 – 1873) skrev et av sine mest berømte dikt  om denne situasjonen.

Diktet skrev Welhaven i forbindelse med en reise til Frankrike i 1836. Reisen kom en periode Welhaven var blitt temmelig upopulær i Norge, etter utgivelsen av det polemiske diktet Norges Dæmring, der han var bitende kritisk til nivået i norsk åndsliv og tilstanden i den unge nasjonen vår. Han hadde også i flere år hatt en bitter feide med Wergeland, og var fullstendig på kant med alle i den kretsen, utenom Wergelands søster, Camilla, men det er en annen historie. Så det var godt for Welhaven å komme seg vekk lite grann. Den lutfattige Welhaven hadde ikke råd til noen reise selv, men reisekompanjongen Ole Falk Ebbell finansierte reisen for dem begge i kraft av sin rike far. Republikanerne er et av 14 dikt Welhaven skrev under eller like etter denne reisen. Noen av dem ble trykket i avisen Den Constitutionelle, resten av dem ble trykket i Welhavens første diktsamling, Digte, i 1839 (strengt tatt ble samlingen utgitt på Welhavens bursdag, 22. desember, 1838, men på tittelbladet står 1839).

Republikanerne

Ved Barrière de la Santé
ligger en ydmyg liden Kafé.
En gammeldags Stue er al dens Plads;
der er ei Forgyldning, der bruges ei Gas.
Den har en Søgning, der sjelden brister,
af Etudianter og smaa Artister;
og kommer ei disse, da eier den dog
en stillere Gjest i sin dunkle Krog.
Der vandrer omkring i den straalende Stad
en skibbruden Flok, der aldrig er glad
Der møder dem Ingen med Smil eller Nik;
de færdes i Sværmen med slukkede Blikk.
Pauvres honteux! De søge et Hjem;
en ringe Kafé er det bedste for dem.

Nu er det Midnat; der sidder en Gjest
endnu ved sit Bord med en Sukkervands-Rest.
Hans Ansigt er falmet, hans Dragt er grov,
hans Linned er rent, og hans Hænder er smukke.
Han støtter sit Hoved, som om han sov.
Der er saa tyst; man kan høre ham sukke.
Dog, mens han sidder i dette Ly,
aabner man Døren med Bulder og Gny.
Det er en Skare af Ungersvende
med stærke Moustacher, med Øine, der brænde.
De fløite og nynne en smuk Melodi,
en Sang af Den Stumme fra Portici.
Nourrit har iaften fra Scenen vakt
de fyrige Toners koglende Magt.
De rulle den jublende Flok gjennem Blodet;
nu har den igjen Republiken i Ho’det.

De sætte sig matte; men atter fra Stolen
springer der En og bestiger et Bord.
Han siger med rungende, vingede Ord:
„Forsamling, giv Agt, jeg vil tale om Polen!“

Det var en Tale som flammende Krudt;
o, der blev stormet og spiddet og skudt!
De Franskes Konge og Raad og Kammer
gik op med Kreml i de samme Flammer.
Men frem af de kolde russiske Grave
steg atter en Hær af Napoleons Brave;
de kæmpede med, de rystede Jorden,
med Faner som Storm, med Ørne som Torden.
Paa Varschaus Mure stod atter Fama
og læste for Verden et fransk Proklama,
at nu var Historiens sidste Knude
løsnet for evigt, og Stykket ude.
Den frie Mand og den frie Kvinde
blev proklameret i alle Vinde.
Europas Kongres forsamled sig bedst
i Polens Skjød, mellem Øst og Vest;
i Varschau reistes Kongressens Salon,
og dertil en Støtte for Saint Simon.

Da jublede Flokke, og atter det lød:
„Champagne, Garçon, paa Tyrannernes Død!“
Men just da de løste den skummende Drik,
saa de en Fremmed med studsende Blik;
thi Proppen fløi mod den selsomme Mand,
der sad i en Krog med sit Sukkervand.
„Drik,“ raabte de Alle, „Champagnen er god,
vort Bæger er helligt; drik, har Du Mod

„Jeg drikker ei Viin, om stærk eller mild;
dens Sødme er vammel, jeg hader dens Ild.
Jeg sidder med Gru paa mit Livs Ruin.
Mit Bæger er tømt; jeg drikker ei Viin.“

Da blev der et Gny; de kaldte ham Træl,
de raabte paa Skjændsel, paa Hevn og Duel. —
Han viste sit Bryst, — hvor det var skrammet,
af streifende Kugler, af Klinger rammet!
— „I Daarer! Det er Ostrolenkas Mærke.
Har I vel fattet, hvor det kan værke?
Der er ingen Lise for denne Kval;
den kan ikke blunde for Sladder og Pral.
Der er ingen Gjæk saa vindig og svag,
han sminker sig jo med mit dybeste Nag;
min hedeste Bøn, mit eneste Gode,
er kommen paa lallende Tunger i Mode.
Tilside, Drenge, giver mig Rum!
Himlen har Stjerner, — Natten er stum.“

De saa paa hverandre. Han vandred sin Vei.
De havde Champagne, men rørte den ei.

*

Skrevet 1836, første gang trykket i Digte, 1839 (egentlig kom samlingen ut 22. desember 1838, men på tittelbladet står 1839).

*

Gjennomgang av diktet

Det er ikke så altfor vanskelig å forstå handlingen i dette diktet, om enn det er et og annet ord som kanskje trenger litt forklaring. De står lenger nede. Her skal jeg gå gjennom det som skjer.

Det sitter en ensom mann med sitt sukkervann på en kafé i Paris. I første strofe er beskrevet hvordan kafeen og han er ganske dunkel og uten de store ord og fakter, det er lagt vekt på alle de strålende tingene som ikke er  der. Det er for eksempel ikke altfor mange studenter (etudianter) og artister der, søkningen til kafeen brister ikke av den slags type folk, sånne det kan bli noe spennende med.

Så kommer det en forsamling glødende unge menn inn i kafeen i strofe 2. De har vært i operaen, og der hørt en smukk melodi, melodien om frihet, og den nynner de på og synger de på og er begeistret av. Operaen er Den stumme fra Porticit, aritsten er Nourrit, og han har med de fortrollende (koglende) toner vakt ideen om republikken. De setter seg ned, i strofe 3, men en av dem reiser seg straks opp for å holde en tale om Polen. Talen er i strofe 4, der det går i at Frankrikes og Russlands kongedømme og keiserrike skal gå opp i flammer, og et fritt Polen skal på ny gjenoppstå. Den frie mann og kvinne skal deretter gjelde for hele Europa, det er den veien det vil gå, med det vil Historiens sidste Knute bli løsnet for evigt og stykket ude. Polen er samlingspunktet mellom øst og vest, der er det Europas folkeforsamlinger (kongress) best skal møtes.

Talen vekker stor begeistring, og man åpner straks champagnen over Tyrannernes død. Men den fremmede som var i kafeen fra før, ser ikke ut til å ville ta del i begeistringen, enda champagnen åpnes like mot ham. De andre vil ha ham til å drikke, ha ham med i revolusjonen, og oppfordrer ham til å gjøre det, drik, har du Mod. Den fremmede svarer i strofe 6, han drikker ikke vin, livet hans er ødelagt. Så blir det oppstand i strofe 7, de nyankomne tror fremdeles den fremmede er feig eller redd, eller ikke skjønner den nye tid, og derfor ikke vil være med i revolusjonen. Men den fremmede åpner jakken og blotter sitt bryst, for å vise dem at det er nettopp det at han har forsøkt å delta, som gjør at han ikke kan tro på den lenger. Hans bryst er merket med sår fra slaget ved Ostrołęka, der det polske opprøret ble slått ned.

Det får de nyankomne til å tie. Den fremmede forlater kafeen, de nyanomne lar champagnen være.

Noen ordforklaringer

For å finne forklaringen på disse ordene måtte jeg bruke litt forskjellige kilder. De viktigste er ordnett.no for alle utenlandske ord, ordbok.uib.no og store norske leksikon for norske. Finner jeg ikke ut av det der, er det å søke på Google og bruke nettet. Jeg har vært ganske raus med ordene jeg har valgt å gi en forklaring på, så det kan gi inntrykk av at diktet er vanskeligere enn det er.

Barrière de la Santé Direkte oversatt «De helliges barriere» (barriére – bom, grind; le; gjerde; stengsel; (overført) hindring, skranke, barriere; vern; (foreldet) byport, slottsport , ordnett.no), men her er det navnet på området hvor kafeen ligger. Fra en kommentator har jeg fått opplyst at den lå på vestbredden av Seinen, i krysset av boulevard Auguste-Blanqui og rue de la Santé.
Etudianter studenter
Pauvres honteux Fattige personer som har sett bedre dager, og kvier seg for å be om hjelp (Store norske leksikon).
Ungersvende En ungersvend er dansk for en ung mann, ugift (ungkar), og gjerne rask, sunn og livslysten. Ordet ble ofte også brukt om en ung beiler til en kvinne.
Den stumme fra Portici Opera av Daniel Auber (1782 – 1871). Operaen er om et opprør i Napoli, 1647, mot den spanske kongen, Portici er et område i Napoli. Opprøret ble kalt Masaniello, og også operaen er kjent under det navnet. Det opprørske i opraen vakte gjenklang i samtiden. Premieren var i 1828, og i 1830 var det opprør og oppstand både i Frankrike og Belgia, der operaen spilte en så sentral rolle at den ble forbudt. At gjestene som kommer til kafeen synger og nynner på en melodi herfra er i seg selv et uttrykk for opprør, i og med at denne operaen ble forbudt.
Nourrit Adolphe Nourrit (1802 – 1839 var en fransk tenor, berømt blant annet for sin rolle i operaen Den stumme fra Portici, den som er omtalt i diktet.
koglende -> kogle fortrolle, fjetre, forhekse
Republiken republikk, av latin res publica «offentlig sak», er en stat der statsoverhodet velges for et begrenset tidsrom, eller der statsoverhodet ikke er en monark. For de revolusjonære på Welhavens tid og i diktet er republikken fellesnavnet på den nye staten de ønsker, de vil kaste kongen – eller monarken – og innføre republikken. Så det å være republikaner og å ønske republikk var en revolusjonær og straffbar handling i de gamle monarkiene.
Kreml Kreml er navnet på den innerste borgen i russiske middelalderbyer, det er en festningsmur. Mest berømt er Kreml i Moskva, stedet der Russlands maktutøvelse i århundrer har funnet sted, og et symbol på denne makten og dens lukkethet. Kreml ble brent av Napoleon i 1812, så derav gik op med Kreml i de samme Flammer.
Napoleons Brave Napoleon er selvfølgelig den franske hærføreren, å være brav betyr å være modig (og også å være rettskaffen, bra). Napoleons brave er hans menn, modige og rettskafne.
Varschaus Mure Varschau er en gammel skrivemåte for Warszawa, den polske hovedstaden.
Fama Fama greier jeg ikke å finne ut av. Fama betyr rykte, men det er et latinsk navn, ikke et polsk, så langt jeg har klart å finne det ut.
Proklama kunngjøring, proklamasjon er høytidelig kunngjøring.
Kongressens Salon Etter Wienkongressen 1815 ble det gamle polske storhertugdømmet omgjort til «kongeriket Polen», med den russiske tsaren som konge. Et annet navn på dette polske kongedømmet var Kongress Polen
Saint Simon Her er det ganske sikert den tidlige franske sosialisten Henri de Rouvroy de Saint-Simon (1760-1825) det er snakk om.
Garçon Fransk ord for gutt. Å leve som Garçon, betyr å leve som ungkar. Her, i diktet, er det nok brukt som generelt uttrykk.
Gny larm, ståk; larmende ordskifte
Træl En trell, norrønt þræll, er det gamle norske ordet for en ufri person i en annen manns tjeneste. Her, i diktet, passer uttrykket også som skjellsord for en som vil være ufri og slave for kongen, altså en som ikke støtter den revolusjonære sak.
lise lindring, demping av smerte
Klinger sverdklinger, rammet av sverd.

Form og oppbygning

Dette er et av flere rapsodiske dikt i Welhavens produksjon, skriver Ingard Hauge i innledning til bind 1 av Welhavens samlede verker, utgitt i 1990. Et rapsodisk dikt er et metrisk dikt med fast eller skiftende rimstilling, men uten strofeinndelingen. Et annet kjent rapsodisk dikt hos Welhaven er Byens Kirkegaard. Det kan brukes til å sammenligne med, og til å illustrere hva et rapsodisk dikt er for noe.

Diktet består av 8 strofer. Strofene harvarierende lengde. Den første har 16 linjer, den neste 14, så kommer en på 4, en på 18, fulgt av 8, 4, 14 og til slutt 2. Det blir til sammen 80 linjer. Så man kan plassere diktet i gruppe med 8-versingene, det er det Hallvard Lie gjør i sin verselære fra 1967. Welhaven har bare flyttet litt på linjene slik at noen strofer har blitt lenger enn andre. Diktet har stort sett konsekvent parrim, men det er også et tilfelle av kryssrim og et av omsluttende eller kiastisk, rim. Parrim er at to og to linjer rimer, kryssrim er at annenhver linje rimer, og omsluttende rim er at i en gruppe på fire linjer rimer første og siste, og de to i midten. Kryssrimet er i strofe 2, linjene 3 til 6, der den fremmede blir beskrevet, og det omsluttende rimet er i strofe 3, der en av gjestene proklamerer at han skal snakke om Polen. At det er kryssrim for den fremmede, passer med det at han på alle måter skiller seg ut fra de andre. Kanskje kan man også si at introduksjonen av Polen også fortjener et annet rimskjema, her skal han jo tale bevingede ord, og trenger oppmerksomheten.

Det veksler mellom trykksterke og trykksvake utganger på verselinjene, det veksler mellom å være enstavede og tostavede rim, og det veksler mellom at versene ender på vokal og på konsonant. Det er dog klar overvekt av trykklette utganger i den berusede gjestens flammende tale om Polen. Også der den fremmede viser sitt bryst med merkene fra slaget er det trykklett, skrammet – rammet, Mærke – værke, så kanskje kan man snakke om et slektskap her. Videre har man kanskje en tendens til å snakke seg oppover, gå opp i de høyere tonelag, når man skal slutte slik trykklett, noe som i så fall passer med den begeistrede talen den revolusjonære skal holde. Stort sett ellers i diktet er det trykktungt og lukket. Fra gammelt av blir trykklette utganger kalt kvinnelige, trykktunge mannlige. Og utgang med vokal blir kalt åpen, de med konsonant lukket.

Diktet går i 4 takter, det er fire trykktunge stavelser i hver linje, og den trykktunge stavelsen er vanligvis fulgt av to trykklette. Det vil si at diktet går i daktyler, tung-lett-lett. De fleste verselinjene har tre daktyler fulgt av en enkelt, trykksterk stavelse til slutt. Første linje, Ved Barrière de la Santé, skiller seg ut ved å ha færre stavelser og annerledes trykk. Det er nesten som et inngangsparti til diktet, før versefoten kommer i gang. I neste linje er det LIGGer en YDmyg LIden kaFÈ/ en GAMMeldags STUe er ALL dens PLADS/ der ER ei forGYLNing der BRUGes ei GAS… Store bokstaver markerer trykk. Så her er det tre daktyler og en trykktung stavelse i linjene 2 og 4, den fjerde med opptakt (der), mens den tredje har to daktyler, en troké, tung-lett, og en trykktung. Også denne linjen har opptakt (en).

Det kan være forvirrende med disse verseføttene når det ikke er helt konsekvent, og man får vel ikke lenger så mye trening i hvordan dikt skal leses for at takten og rytmen skal bli riktig. Her i dette diktet fortsetter det DEN har en SØGNing, der SJELDen BRISTer,/ af ETudiANTer og SMAA arTISTer;/  og KOMMer ei DISSe, da EIer den DOG/ en STILLere GJEST i sin DUNKLe KROG. Merk at første ordet i femte linje, DEN, må være trykktung, ellers vil ikke mønsteret med trykktung fulgt av to trykklette gå opp. I lesingen er meningen at man skal komme inn i denne rytmen, og så da virkelig legge merke til om det er noen steder rytmen er annerledes. Da skal det også være noe viktig som skjer, noe å legge merke til. Linjene 5 og 6 har som man ser en ekstra, trykklett stavelse helt til slutt. Variasjoner i rytmen frisker også opp, helt konsekvente verselinjer og verseføtter blir raskt monotont, og det blir sjelden brukt.

Jeg avslutter med den berømte avslutningen, og hvordan rytmen er der:

De SAA paa hverANDRe. Han VANDRet sin VEI.
De HAVDe chamPAGNe, men RØRTe den EI.

Her er det sånn som det pleier i diktet, opptakt, tre daktyler og så trykktung stavelse til slutt. Vi ser de trykksterke stavelsene er de betydningsbærende, de trykklette er det ikke så farlig med, det er underforståtte subjekter (de, han), utfyllyng av verbsammensetning (saa paa), utfylling av ord hverandre, champagne, bøyningsendinger (-et, -e), konjunksjoner (men) og et eiendomspronomen (sin)  og et påpekende pronomen (den). Kanskje blir det i overkant finurlig å peke på at lydene er like i fem av de trykksterke stavelsene, A og lang A, eller Å, og diftong i rimet VEI – EI. Det gjør at den siste trykksterkve stavelsen, RØRTe, skiller seg ut, med en helt annen lyd, Ø. Det trekker oppmerksomheten mot det ordet, som er hele poenget i disse linjene, champagnen ble ikke rørt. Det er også poenget i diktet, champagnen ble ikke rørt, det var ikke verdt å drikke den med tanke på det som var skjedd i Polen, i Ostrołęka. For meg er det også slik at når et dikt er skrevet i en bestemt rytme, og ordene passer både med takten og rimet, så blir det liksom noe uunngåelig over det, man kan ikke styre unna eller velge å bruke andre ord. Det EI, som kommer til slutt, man kan ikke velge å skifte det ut med et annet ord, det hører sammen med VEI, det er lovbestemt, det må være slik. Champagnen kan ikke drikkes.

Kommentar til diktet

Det er ikke tilfeldig diktet er lagt til Paris, åstedet for den franske revolusjon. Det var også herfra mange av de liberale ideene som strømmet ut over Europa gjennom 1800-tallet kom. Tanken til mange av romantikerne var at disse liberale ideene nødvendigvis ville vinne frem, det nye vil fortrenge det gamle. Welhaven heller i dette diktet kaldt vann i blodet på den som er for optimistiske for hvordan dette kommer til å gå. De gamle kreftene som har styrt verden vil ikke gi fra seg makten så lett.

I diktet er det kontrasten mellom de støyende, berusede gjestene som har vært i operaen, og den grå, anonyme gjesten som sitter i kroken, som gir diktet mye av sin virkning. For de nyankomne er revolusjonen sterke følelser, en spennende ide, noe å drikke champagne for, noe å feire og begeistres over. For den anonyme gjesten fra Polen, han som hadde vært der, er det levd liv og følt nederlag. Han er merket av dette, i direkte og overført betydning. Sårene på brystet er også sår i sjelen. Så han kan ikke drikke champagne. I møte med ham, kan ikke de andre gjestene det heller. Revolusjonen har ikke kommet så langt som man kan få inntrykk av i operaen.

Dermed blir diktet på en gang berusende og avdempende, oppildende og avkjølende. Begeistringen til de revolusjonære er ikke så vinnende i dette diktet her, den er beruset og oppglødd, og ikke helt i samsvar på forholdene ute i den verden de vil gjøre noe med. Men leseren vil kanskje føle med den dystre gjesten som har kjempet i Ostrołęka, som har kjent på nederlaget, og som har prøvd revolusjonen i virkeligheten. Man sitter kanskje igjen med en følelse av å ville gjøre urett rett igjen, i alle fall til å støtte Polen og andre undtrykte folk og nasjoner. Her skal jeg også vokte meg fra å skrive mer enn det er dekning for, eller legge meg opp i andre folks lesing. Min oppgave er å forsøke å åpne diktet, og vise hva som står.

Taushet, av Fjodor Ivanovitsj Tiutsjev

Denne posten er pusset opp i uke 25, 2016. Lagt til er foreløpig transkripsjon og gloseliste. Oversettelsen er forbedret, og jeg har også endret på kommentarene til den. Jeg har også endret skriftstørrelsen og font på overskriftene. Tittelen på diktet har jeg også endret fra silentium til taushet. Det er ingenting ved det russiske ordet moltsjanie som gjør det nødvendig å bruke et slikt lite brukt fremmedord på norsk.

*

Russisk dikt. Det er skrevet av F. I. Tiutsjev (1803 – 1873). Tiutsjev ble født inn i en gammel, russisk adelsfamilie i nærheten av Bryansk, der han ble opplært konservativt og patriotisk hjemme på godset. Han flyttet siden til Tyskland, der han ble boende store deler av sitt liv, og kom i kontakt med tyske diktere som Heinrich Heine og filosofer som Friedrich W. J. von Schelling. Kanskje er det dette som gjør Tiutsjev mer ettertenksom og filosofisk i diktene sine, enn andre mer følelsesladde og umiddelbare russiskediktere?

Молчание!

Молчи, скрывайся и таи
И чувства и мечты свои —
Пускай в душевной глубине
Встают и заходят оне
Безмолвно, как звезды в ночи, —
Любуйся ими — и молчи.

Как сердцу высказать себя?
Другому как понять тебя?
Поймёт ли он, чем ты живёшь?
Мысль изреченная есть ложь.
Взрывая, возмутишь ключи, —
Питайся ими — и молчи.

Лишь жить в себе самом умей —
Есть целый мир в душе твоей
Таинственно-волшебных дум;
Их оглушит наружный шум,
Дневные разгонят лучи, —
Внимай их пенью — и молчи!..

1830

Min trasnkripsjon

Moltsjanije!

Moltsji, skryvaisja i tai
I tjustva i metsjty svoi  —
Puskaj v dusjevnoj gluine
Vstaiut i zakhodjat one
Bezmolvno, kak zvezdy b notsji, —
Liubujzja imi – i moltsji.

Kak serdsu vyskazatj sebja?
Drugomu kak ponjat tebja?
Poimjot li on, tsjem ty zjivjosj?
Mysl izretsjennaja jest lozj.
Vzryvaja, vozmutisj kliutsji, —
Pitaisja imi — i moltsji.

Lisj zjit v sebje samom umej —
Jest tselyj mir v dusje tvoej
Tainstvenno-volsjebnykh dum;
Ikh oglusjit naruzjnyj sjum,
Dnevnyje razgonjat lutsji, —
Vnumaj ikh penjiu – i moltsji!..

Min oversettelse

Ti stille, skjul og hold hemmelig
Både følelsene og drømmene dine —
Måtte de i dypet av sjelen
Reise seg og vandre
Stumme, som stjernerne om natten —
Beundre dem – og ti stille.

Hvordan uttrykke seg til et hjerte?
Hvordan skal andre forstå deg?
Forstår han noe om hva du lever med?
En tanke uttrykt er løgn.
Rører du rundt så forarger du kildene —
La deg få næring fra dem – og ti stille.

Vit bare å kunne leve med deg selv —
Det er en hel verden i din sjel
Hemmelige trylletanker;
Blir gjort døve av ytre støy
Daglige jaget av stråler —
Vær oppmerksom på sangen deres – og ti stille!..

Kommentar til oversettelsen

Oversettelsen er forbedret etter mitt første forsøk tilbake i 2009. Jeg har også laget til en egen gloseliste under så det er lett å finne frem i de vanskelige ordene, og man kan se hvilke alternativer det er for oversettelsen.

Скрывайся er imperativ til et verb som betyr «holde seg skjult» (se gloselisten). Пускай er en alternativ form for Пусть, som betyr noe sånt som «må/måtte» i betydningen «måtte det bli fint vær i kveld, slik at vi kan…» Den sjeldne formen оне har jeg nå funnet ut av. De har forklaringen på russisk wikislovar, det var som jeg tenkte en flertallsform for он, она, оно, они (han, hun, det), en variant av они, altså «de» på norsk. Jeg ser også jeg har fått en hyggelig kommentar fra Arni Thor Sigurdsson, der det blir oppgitt at оне er en gammel flertallsform for 3. person hunnkjønn. I samme linje står verbet заходят som har litt forskjellig betydning etter om det er perfektivt eller imperfektivt (med perfektivt parverb зайти, og ganske mange betydninger, «stikke innom», «gå bak», «gå rundt» er noen av dem). Her er det det perfektive verbet som gjelder, da er det «å begynne å gå», som det også kommer frem av gloselisten. Любуйся er ikke imperativ, refleksiv form av Любить («å elske»), slik jeg først skrev, men av любоваться. Det betyr å beundre. Verbet tar instrumental, noe som forklarer formen ими for dem (egentlig «med dem»). Med dette skulle meningen i første strofe endelig være helt klar: Du skal holde skjult dine følelser og drømmer, la dem stå opp selv der i dypet av sjelen din, stumme som stjernene om natten, du skal beundre dem – og tie.

Другому как понять тебя? viser muligheten for økonomi i det russiske språket. Другому er dativ av Друг, som betyr «andre», i dativ «til andre». как понять тебя betyr ordrett «hvordan forstå deg»? Den russiske setningen blir perfekt forstått av alle russere, mitt tilsvarende forsøk på norsk blir litt uvanlig og vanskelig. Взрывая er en partisippform av взрывать, (pf. взорвать), som kan bety «sprenge» eller «få til å eksplodere» eller «spa opp» (sjekk glosene). возмутишь er andre person presens av возмутить, som betyr «opprøre, forarge» eller «oppgvigle». ключи er flertall av ключ, som enhver moderat russiskkyndig vet betyr «nøkkel», men det kan også bety «kilde» (eller oppkomme, ille og olle), som jeg tror det gjør her. De siste to linjene i dette verset er vanskelige å få riktig på norsk, det er vanskelig å finne ord som sier det samme på samme måte, men jeg tror det betyr at om du styrer rundt med disse store spørsmålene og tingene blir det bare rot, du irriterer bare det du forsøker å finne ut av. I stedet skal du la disse tingene forsyne deg, de skal være kilden du øser av og har glede av. Så skal du tie stille. Hele strofen handler om at det ikke går an å overføre store, kompliserte tanker fra en til en annen, sentrert om den berømte midtsetningen «en tanke uttrykt er løgn».

Jeg antar дум er genitiv flertall av дума, som betyr tanke. оглушит betyr «gjøre døv», «slå i svime, bedøve» eller «svimeslå, lamslå». шум betyr «bråk» eller «støy». Дневные blir i kunnskapsforlagets ordbøker oversatt med varianter av «dags-, formiddags- og ettermiddags-«, mens разгонят er tredje personsformen i presens av verbet разгонять, (pf. разогнать), og betyr «spre, splitte, drive fra hverandre» eller «oppløse», «spre», «jage bort» og flere andre lignende betydninger. лучи er flertall av луч, som betyr «stråle». пенью får jeg til å bli en dativsform av hannkjønnsordet пень, og det betyr «trestubbe, stubbe», (i overført betydning) «treskalle, tosk» eller «ufølsom person». Innen jeg har funnet en bedre og sikrere oversettelse, velger jeg å hoppe over dette ordet.

Gloser

молчание -> taushet, stillhet

скрывайся -> скрываться нсв 1.-4. см скрыться 5. (прятаться где-л.) holde seg skjult 6. от кого-л. (избегать встреч с кем-л.) unngå nn 7. разг. (держать в тайне свои мысли, намерения) holde sine tanker {hensikter} for seg selv; gjøre sitt hjerte til en røverkule 8. (иметься – о чём-л. незаметом) ligge (skjult) 9. за Т. (корениться) stikke under

таи -> таить 1. (держать в тайне) hemmeligholde; skjule, dølge (скрывать) 2. (питать) nære; ~ злобу 3. (заключать в себе) romme, innebære

глубине -> глубина 1. dybde 2. в глубине леса (dypt) inne i skogen 3. морские глубины havets dyp 4. перен. (о мысли, чувстве и т.п.) dybde

заходят -> заходить II 1. (начать ходить) begynne å gå 2. (заколебаться) disse, riste

безмолвно -> безмолвный книжн. taus, stum: stille, tyst, ordløs; (онемевший – тж) målløs; stilltiende (о договорённости)

Любуйся -> (по-)любоваться Т, на В beundre; ~ картиной, ~собой

высказать <нсв высказывать> uttale, ytre, si; ~ своё мнение, желание, предложение

изреченная -partisipp-> изречь <1. ед. изреку> <нсв изрекать> ytre, uttale, mæle (til dette ordet står linjen i Tiutsjevs dikt som eksempel på bevinget ord, oversatt med «er tanken uttalt, er den løgn»)

Взрывая -imperfektiv gerundium-> взрывать I (вести взрывные работы – тж) skyte; взорвать 1. sprenge, eksplodere; sprenge i lufta 2. få til å eksplodere, bringe ut av fatning» eller «få til å eksplodere» ; взрывать II взрыть <1. ed. взрою> spa opp; снарядв взрыли землю granatene har pløyd opp jorda

возмутишь -> возмутить <нсв возмушать> 1. (привести в негодование) opprøre, forarge 2. уст. (побудвить в восстанию) oppvigle

ключи -> ключ I nøkkel II (источник) ille, olle, kilde

Питайся -> питаться 1. (есть) ernære seg av, leve av; spise(получить питание) 2. (получить что-л. необходимое) få tilførsel av, bli forsynt med; næres перен. озеро питается двумя реками

Лишь I частица (только) bare, kun; først (не ранее чем) II союз (едва, как только) så snart som, straks

умей -> уметь нсв (+инф) kunne; forstå (понимать, как надо что-л. успешно делать)

волшебных ->волшебный 1. (магический) trylle- 2. перен. (чарующий) fortryllende, magisk, eventyr-

дум -genitiv flertall-> дума 1. (мысль) tanke 2. (род стихотворения) ballade 3. duma (kommunestyre i russiske byer før 1917; государственная дума riksduma (Russlands nasjonalforsamling 1905 – 1917)

оглушит -> оглушить <нсв оглушать> 1. (звуком) gjøre døv 2. (ударом) slå i svime, svimeslå, bedøve 3. (ошеломить) lamslå, svimeslå

Дневные -> дневной прл 1. dags-; formiddags-; ettermiddags- 2. (за день) dag-, dags- 3. (о животных, насекомтх) dag-

разгонят -> разогнать <св разгонять > 1. (заставить разойтись, разбежаться) spre, splitte, drive fra hverandre 2. (организацию и т.п.)oppløse 3. (тучи и т.п.) spre 4. (скуку и т.п.) fordrive, drive {jage} bort 5. (ускорить ход, движение) få noen/noe opp i (en) fart 6. разг. (уволить) gi noen (flere personer) sparken 7. полигр. spatiere 8. разг. (удлинить) tøye, tvære ut

лучи -> луч 1. (полоска света) stråle (тж перен.) 2. мн. физ. stråler

пенью -> пение sang, synging

Min kommentar

Oversettelsen skal nå være ganske korrekt, og det er nå også lagt til en gjendiktning til slutt. Det er et berømt dikt jeg har tatt fatt på i dag. Russere med utdannelse kan det gjerne utenatt, i hvert fall de to første linjene: Молчи, скрывайся и таи/ И чувства и мечты свои, eller ti stille, skjul og hemmelig,/ både følelsene og drømmene dine. Det er filosofisk tenkt og skrevet, resten av diktet underbygger det, men i Russland og det senere Sovjetunionen har det også en konkret klangbunn. I et land med et sterkt hemmelig politi og utstrakt sensur, kan det lønne seg å holde litt skjult hva man egentlig tenker og mener. Ved å sitere det fra diktet til Tiutsjev, ufarliggjør man det litt, og kan styre unna å svare på ubehagelige spørsmål.

Linje 4 i strofe 2 er også berømt: Мысль изреченная есть ложь, eller Er tanken uttalt, er den løgn. Det står i ordboken som bevinget ord, under изреченный,  et adjektiv avledet av verbet изречь. Også det er med på å underbygge at man ikke skal buse ut med alt man vet, det er bedre å holde litt inne. Setningen inneholder også litt dyp filosofi, om mening og språk, at språket ikke alltid strekker til for å uttrykke den meningen vi har. Mange har vel gjort den erfaringen, at de har sagt noe, men så merker at dette ikke kom ut sånn som det var tenkt, eller ikke ble oppfattet sånn det var håpet.

Tiutsjev argumenterer for at vi skal holde igjen med alle tanker. Sjelen er dyp, et menneske rommer mye, man skal ikke forsøke å forklare alt. En del ting er best bare å la være i fred. Det som rører seg i dypet av sjelen, blir bare forstyret og ødelagt i møte med hverdagens larm og støy, det har det bedre der det kommer fra. Det er best å tie stille.

Min gjendiktning

Som alltid i mine gjendiktninger gjelder det om å få et dikt som kan fungere litt på norsk. Jeg legger vekt på å få rimene på plass, og lar det gå på bekostning av rytmen.

Stillhet

Ti, og hold hemmelig i sinnet
Følelsene og drømmene dine —
Måtte de i dybdene av sjelens bunn
Reise seg og vandre rundt
Stumme, som stjernerne i nattens ly —
Beundre dem – hold munn og ti.

Hvordan til hjertet å uttrykke seg?
Hvordan få andre til å forstå deg?
Forstår han noe om hva du lever hver dag?
En tanke uttrykt er løgn og bedrag.
Rører du rundt vil kildene forarget bli —
La deg få næring fra dem – og ti.

Vit bare å kunne leve med deg selv —
Det er en hel verden i din sjel
Hemmelige trolldomstanker;
Blir gjort døve av larm som banker
Daglige jaget av stråler stri —
Vær oppmerksom på sangen – hold munn og ti!..