Fantastisk

Dette er avslutningsiktet i Lyrikk14. Mer om det har jeg ikke å si akkurat nå…

Fantastisk

Du finnes

Det er det mest fantastiske jeg vet

Og er

I evighet

Ord jeg ikke forstod

Forstår jeg nå

Og en verden jeg ikke ante

Åpner seg nå

 

Ord blir små.

 

Jeg smiler over det jeg skriver

 

Jeg kunne gjort det så mye enklere,

Irina.

 

 

Nr. 12

ES2014

Sov du, Irina

Dette er dikt 11, i Lyrikk14, en diktsamling jeg aldri fikk gjort helt skikkelig, og som jeg har lappet i sammen med rusk og rask etterpå. Mange av diktene, som dette, er skrevet i et forsøk på å uttrykke hva barnet mitt betyr for meg. Noe er lagt til Dikt til Irina, som jeg skrev på både i 2014 og 2015, og dikt som ikke kom seg med der, er lagt inn her. Som dette.

 

Sov du, Irina

Og jeg vil si det til hele verden!

Selv om de (foreløpig) ikke kan forstå noe

av det du betyr for meg

At du er alt sammen og resten for meg

 

Så bare sov du,

Irina

Jeg ville bare si det,

Irina.

 

Nr. 11

ES2014

På høyden

Dikt nummer 10 i Lyrikk14 var et dikt jeg ikke fikk helt til. Tanken jeg vil ha frem er større og viktigere enn ordene jeg ikke får den sagt i. Jeg kjenner på det intenst, den gang jeg skrev det, det første året som har gått siden, året jeg er i nå, her jeg sitter og skriver. Jeg føler jeg er på høyden av livet, at nå er det alt gjelder for meg, dette er resultatet. Mitt elskede barn er skjønt, og byr ennå ikke på problemer, alt er fest med henne. Min kone er skjønn, ung og trofast, og hun svikter meg ikke. Selv er jeg med god helse, har god økonomi, trygg jobb og trygg bolig. Alt er som det skal. Alt vil ikke vare. Jeg vil ta vare på denne tiden og disse øyeblikkene med alle midler jeg kan, nyte dem, men også med vissheten at andre tider vil komme, og minnene vil bli viktige å ha, rike og mektige. Jeg kunne gjerne tenke med å holde denne tiden fast, ikke la den gå videre, stanse her. Men det kan jeg ikke, annet enn i ord. Diktet under viser at jeg kan det ikke helt i ord heller.

På høyden

Så stopper jeg opp

Trykker på play

Ser livet rulle seg ut for meg

 

jeg er på høyden nå

har et barn

har en kone

har det bra

 

Jeg kan lese det på ny og på ny

 

Jeg kan sitte på terrassen

dagen lang

og se

på det.

 

Jeg kan tenke på det for alltid

 

 

føler jeg

livet

renner

ut

 

Nr. 10

 

ES2014

Livet renner ut

Etter det enkle og lette dikt nummer 7 i samlingen Lyrikk14 kommer et tungt og vondt dikt som nummer 8. Det er om den intense følelsen at jeg nå er på høyden, at livet ikke blir bedre, at alt som betyr så enormt mye for meg nå ikke vil vare evig. Særlig sterkt er det for min den gang nyfødte datter, det er nesten uutholdelig at denne lille kroppen og dette fantastiske vesen skal kjenne smerte og vondt i løpet av livet, at hun skal eldes og gå gjennom et menneskeliv hun også, og at hun vil leve betydelige deler av det uten meg.

Livet renner ut

I hvert hjerteslag

jeg kjenner

fra din lille

kropp

er det en sterk

glede

og sorg.

Det er livet

som brenner

og renner

..

..

Nr. 8

ES2014

Livet blir ikke bedre enn dette

Et uferdig dikt jeg bestemmer er ferdig likevel. Man må anstrenge seg litt for at dette diktet skal være fint, og slike anstrengelser er det ingen som gidder gjøre nå om sommeren. Man drikker sin vin, tenker ikke over at man drikker den opp og også drikker livet opp. «Man ser i koppen, teen er borte – livet er som dette», sier kineserne, men de færreste er oppmerksomme på det. Og trenger ikke være det. Diktet ender ikke som det begynner, det renner ut i ingenting, som lyse sommerdager gjør det, og livet blir ikke bedre enn det.

 

Livet blir ikke bedre enn dette

 

I hånden er et glass

og i glasset er det vin

jeg drikker opp

livet lever

av seg

selv

lyse dager

nå i kveld

Nr. 7

ES2014

Cognac

Et ganske spesielt dikt, dette, kan man vel si, fra Lyrikk14. Temaet er å beskrive gleden når den er veldig stor. Her er det å sammenligne den med Cognac.

 

Cognac

Av og til
så føler jeg
mitt liv
er godt
som dryppende
Cognac.

Dere har vel gjort det?
Gått ute i skogen
en regnværsdag
høstfarger i trærne
og så er det opphold
og drypper Cognac
fra trærne

Og man har kjøpt seg en elv
en liten bekk
som renner utenfor huset
med Cognac

Og takrennen som drypper
drypper
Cognac

Jeg sitter og ser det
Sitter og drikker

Nr. 6

ES2014

 

Hun

Et kort, lite dikt er nummer tre i samlingen Lyrikk14. Det passer godt nå, som vi går mot slutten av mars, våren prøver seg, og vinteren kanskje ikke helt vil slippe taket. Da er det godt å ha et menneske som er sin egen vår, som bringer fuglesang inn i livene våre, hele året rundt! Hun!

 

Hun

Så kommer våren
med fugler og sang
og henne
som gjør
at fugler og sang
varer høsten
og vinteren lang!

ES2014